Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?

Acer har ingen myndighet over hvordan vi i Norge styrer våre kraftressurser, og om vi skal bygge strømkabler til andre land eller ikke.

Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.

Arbeiderpartiet står «klippefast» på EØS-avtalen ifølge eget program. Kun tidvis er Jonas Gahr Støre like forbilledlig klar i spørsmål om Norges tilknytning til EU.

"For et lite land som Norge, med en svært åpen økonomi i Europas periferi, kan det umulig være i norske bedrifters og arbeidstakeres interesse å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, slik de tre partiene Sp, SV og Rødt vil, eller å reforhandle den, slik FrP vil."

Møre og Romsdal er landets største eksportfylke per sysselsatt. Likevel gjør de politiske partiene som er mot EØS-avtalen det spesielt godt her. Det kan utfordre lokale arbeidsplasser.

EØS-avtalen er viktig for arbeidsplassene på Sørlandet, men den støttes bare av et knapt flertall av velgerne her. Hvorfor det?

"Det finnes absolutt et alternativ til EØS-avtalen for Norge, og det er et fullt medlemskap i EU, som også ville gi norske velgere politisk innflytelse og medbestemmelsesrett i utviklingen av vår egen fremtid."

"Vi kan ikke lenger diskutere dette med utgangspunkt i gamle tenkemåter og politiske skillelinjer som hører fortiden til. Vi må ta dagens realiteter inn over oss og diskutere fremtiden. Da finnes det kun ett realistisk alternativ til dagens EØS-avtale, og det er et fullt norsk medlemskap i EU", skriver Jan Erik Grindheim.

Det går faktisk an å tenke seg at «plagsomme reguleringer» fra EUs side også kan virke demokratiserende hvis det er individet som er kjernen i demokratiet og ikke nasjonen.

Den norske EØS-debatten er mer preget av hjertesaker og personangrep enn saklig argumentasjon. Hvordan vil dette påvirke EØS-saken i høstens valgkamp?

De EØS-kritiske partiene har så langt vært for små til å få gjennomslag for å si opp EØS-avtalen. Men denne kan ikke lenger tas for gitt. Derfor må avtalens støttespillere på banen.

Bransjer og bedrifter som er avhengige av arbeidstagere fra andre EØS-land enn Norge, kan ikke settes i en særstilling og fratas de samme muligheter til å overleve som andre bransjer og bedrifter.

Dagsavisen mener at brexit-avtalen britene har fått med EU viser at EØS er en bedre løsning for Norge. Absolutt, men et norsk medlemskap i EU ville vært enda bedre., skriver Jan Erik Grindheim i Dagsavisen.

Våre nasjonale transportplaner, ikke minst på jernbaneområdet, er overmodne for avnasjonalisering. De bør erstattes av en felles grenseoverskridende transportpolitikk i hele EØS-området med effektivitet og bærekraft i sentrum for utviklingen, ikke særegne nasjonalstatlige reguleringer som hindrer dette.

EØS-avtalen bygger på de samme rettighetene som er nedfelt i den norske velferdsstaten: fri bevegelse for alle som bor innenfor grensene av de 30 landene avtalen omfatter, skriver Jan Erik Grindheim i Aftenposten.

"EØS-avtalen er helt sentral for å sikre norske arbeidsplasser, den kan ikke erstattes av en handelsavtale. Derfor trenger vi en ny EU-debatt nå, hvor de demokratiske aspektene også tas med i diskusjonen."

Politikerne synes det er ille at Trygderetten og rettsvesenet bare har fulgt de lover og regler politikerne selv har vedtatt. Men lovene skulle vært tilpasset EØS-avtalen. Det er politikernes ansvar. Steinar Juel i DN.

"Rettigheter er noe som gis den enkelte innbygger i et land, eller som i dette tilfellet på tvers av landegrensene i EØS. Det er ikke noe som tilhører staten."

Fellesforbundet vil ha en ny offentlig utredning av EØS-avtalen. Det kan vise seg å bli en blandet fornøyelse for både EØS-motstanderne og EØS-tilhengerne på venstresiden, skriver Torstein Ulserød i VG.

Det slett ikkje slik at norske bønder ikkje kan eksportere jordbrukssvarar til EU. Jan Erik Grindheim i Nationen.

Vi må spørre om problemene skyldes EØS-avtalen eller manglende oppfølging og moral. Jan Erik Grindheim i Klassekampen.

Når leder i tankesmien Agenda, Trygve Svensson, tar til orde for å utrede handlingsrommet i EØS-avtalen, fremstår det mest som et taktisk grep for å sikre samholdet på venstresiden. Torstein Ulserød i Minerva.

Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.

EUs politikk for det indre marked har i 25 år påvirket norsk kommunepolitikk gjennom EØS-avtalen. Hvorfor diskuteres ikke alternativer til denne avtalen i årets valgkamp?

Når en politisk tankesmie argumenterer som om debatten om å bruke handlingsrommet i EØS står mellom de som ønsker det som er best for Norge, og de som bare ikke er enige i dette, er det fordummende.

"Hadde vi brukt handlingsrommet som vi har til å iverksette flere av venstresidens foretrukne tiltak i arbeidslivspolitikken de siste 10-15 årene, hadde nordmenn flest sannsynligvis opplevd lavere velstand enn vi har hatt de siste årene", skriver Torstein Ulserød i Dagbladet.