Økonomi

Sørlandet som porten til Europa?

EØS-avtalen er viktig for arbeidsplassene på Sørlandet, men den støttes bare av et knapt flertall av velgerne her. Hvorfor det?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 30. august 2021

EØS-avtalen er viktig for arbeidsplassene på Sørlandet, men den støttes bare av et knapt flertall av velgerne her. Hvorfor det?

Som sørlending og EU-tilhenger tenker jeg ofte med stolthet på at det er norskekysten i sør og øst som er Norges port til Europa. Men etter å ha gjennomgått en ny undersøkelse som Respons Analyse har gjort for tankesmien Civita, ser det ikke ut til at alle de som bor her tenker det samme.I hvert fall ikke når de blir spurt om de er for eller imot at Norge skal opprettholde EØS-avtalen, som knytter Norge til EUs indre marked. Da svarer bare 56 prosent i Agder og Vestfold og Telemark at de er for dette, mens landsgjennomsnittet er på 63 prosent.

Dette er interessant ikke bare fordi kyststrøkene i sør og øst geografisk sett vender mot Europa, men også fordi mye av Norges handel og samkvem med omverdenen historisk sett har gått over Skagerrak til Kontinentet og over Nordsjøen til Storbritannia.

Handelen med våre internasjonale nærområder tok seg særlig opp på 1600-tallet gjennom eksport av tømmer og malm, og vokste ytterligere på 1700-tallet med sagbruksdrift og korn- og varehandel.

Fra midten av 1800-tallet ble Norge i tillegg en stor sjøfartsnasjon, med de sørlandske kystbyene som knutepunkter for en sterk økonomisk vekst, som, med visse tilbakeslag riktignok, varte helt frem til olje og gass ble den viktigste eksportkilden for Norge på 1970- og -80-tallet.

Men hvis vi holder olje og gass utenom, er ikke lenger Sør-Østlandet så stort på eksport målt i kroner og øre. Da havner Vestfold og Telemark på syvendeplass og Agder på niendeplass blant Norges elleve fylker, og mens de fleste andre fylkene har opplevd en sterk vekst i eksporten det siste tiåret, har denne stått stille her sørpå. Det viser den årlige eksportmeldingen fra analyseselskapet Menon Economics, som kom i juni i år, og som nok burde vekke en viss bekymring regionalt siden Agder og Vestfold og Telemark er to såkalt eksportintensive fylker når vi måler eksportverdien per sysselsatt. Da kommer Agder ut som nummer fem, og Vestfold og Telemark som nummer seks blant landets elleve fylker.

Det betyr at mange lokale arbeidsplasser her er avhengige av gode internasjonale handelsrelasjoner. I praksis vil det si EØS-avtalen, siden det er til EU-landene og Storbritannia mesteparten av eksporten fra Norge og denne landsdelen går. Hvordan kan vi da forklare at støtten til EØS-avtalen er såpass lav på Sør-Østlandet?

Hvis vi går tilbake til undersøkelsen Respons Analyse gjorde for Civita i sommer, er det noen kjennetegn ved de som svarte på denne undersøkelsen som kanskje kan være med på å forklare dette. I hvert fall hvis målet er å sammenligne variasjoner i holdninger til EØS mellom de forskjellige landsdelene.

Agder og Vestfold og Telemark har for eksempel lavest yrkesaktivitet blant de spurte i denne undersøkelsen, med kun 63 prosent mot 66 til 73 prosent i de øvrige landsdelene. Av de som er i arbeid, er det også en høy andel som er ansatt i offentlig sektor, det vil si 51 prosent mot mellom 40 og 48 prosent i de andre landsdelene og 63 prosent i Nord-Norge.

Dessuten er det en lav andel som er med i en fagforening eller yrkesorganisasjon, bare 52 prosent mot et landsgjennomsnitt på 62 prosent, og det kan bety at de er mindre eksponert for diskusjoner rundt rammebetingelsene for bedrifter og arbeidsplasser enn i andre regioner.

Å svare på spørsmålet om hvorfor støtten til EØS-avtalen er såpass lav sørøst i landet kun med utgangspunkt i en undersøkelse som baserer seg på et utvalg av totalt 1431 personer over 18 år, er naturligvis ikke mulig – selv om dette utvalget er trukket tilfeldig etter noen grunnleggende kriterier som følges i undersøkelser som dette. Men nylig viste også Kommunal- og moderniseringsdepartementet at de regionale utviklingstrekkene som kommer frem på individnivå i denne undersøkelsen, går igjen i andre datakilder, for eksempel såkalte registerdata over sysselsetting og sektortilhørighet, og at disse forklaringene derfor kan ha noe for seg.

Gjennom EØS-avtalen har norske bedrifter og arbeidsplasser vært en del av EUs indre marked i mer enn 25 år, og på områder knyttet til like konkurransevilkår, produksjonskrav og konsumentinteresser, så vel som felles reguleringer i arbeidsmarkedet, er denne avtalen i dag å regne som på linje med den norske grunnloven.

Derfor må viktigheten av EØS-avtalen også frem i valgkampen, og diskuteres ut fra hva den betyr for arbeidsplasser og lokalsamfunn over hele landet, slik vi skriver i en ny bok fra Civita med tittelen Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser. For uten EØS-avtalen, vil antagelig ikke Sørlandet lenger være porten til Europa.

Fra midten av 1800-tallet var Norge en stor sjøfartsnasjon, med de sørlandske kystbyene som knutepunkter for en sterk økonomisk vekst. Her yrende liv i Kristiansands vestre havn i 1860, midt i seilskutetidas gullalder.

Innlegget er på trykk i Fædrelandsvennen 28.8.21.