Skole, elever, friskole, barn som løper — iStockphoto.com

Bank forvirrer videre om friskoler

I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).

Kristin Clemet

Publisert: 24. april 2022

Bank påstår at det regjeringen nå foreslår, er det samme som KrF og de rødgrønne partiene var enige om i 2007. Det stemmer ikke.

I den proposisjonen som regjeringen la frem på fredag, står det, slik jeg også skrev i mitt forrige innlegg (6. april), at det skal legges større vekt på lokale innsigelser mot etablering av nye friskoler og endringer av eksisterende skoler. Dette skaper uforutsigbarhet og er en innstramning for alle friskoler.

Bank nevner ellers ikke at KrF inngikk et nytt forlik om friskoleloven med de borgerlige partiene i 2015, og at den loven vi da fikk, var mer liberal.

Bank hevder at et eventuelt kutt i driftstilskuddet til friskolene i 2022 er Solberg-regjeringens skyld. Nei, det er det ikke. Vi har en Ap/Sp-regjering nå, og den fikk vedtatt statsbudsjettet for 2022 med støtte fra SV.

Bank gjentar påstanden om at det ble åpnet for kommersielle eiere av friskoler på begynnelsen av 2000-tallet, da jeg var utdanningsminister. Det er feil. Det har aldri vært noen restriksjoner på hvem som kan eie og drive friskoler, så lenge de følger reglene.

Det er ikke uvanlig at kommersielle virksomheter også driver ideell virksomhet – akkurat som mange ideelle virksomheter driver kommersiell virksomhet.

Bank mener å vite at det jukses mer med offentlige midler nå enn før. Det har hun ikke belegg for å hevde. Før jeg ble statsråd ble det nesten ikke ført tilsyn med friskolene. Det skyldtes tilfeldigheter og flaks, dersom juks ble avdekket. Utbytteforbudet ble strammet kraftig til da jeg var statsråd, og tilsynet er skjerpet i flere omganger. Noen av de mest alvorlige sakene som er avdekket, ble godkjent da Gudmund Hernes var statsråd.

«Alle former for privat profitt på drift av offentlige finansierte skoler er ulovlig», skriver Bank – og viser hvordan man kan gå seg helt vill i sin iver etter å bruke presumtivt belastende ord og uttrykk.

«Profitt» er ikke et ord som det er vanlig å bruke i daglig tale på norsk, og det er ikke lett å finne ut hva det betyr. Store Norske Leksikon påstår feilaktig at det betyr både «overskudd» og «utbytte», altså to forskjellige ting. Den egentlige betydningen er «overskudd».

Det er selvsagt ikke forbudt å gå med overskudd. Alternativet til å gå med overskudd, er å gå med underskudd, og det kan ingen gjøre over tid. Det som er forbudt, er å ta ut utbytte. At det gjelder alle former for utbytte vet jeg utmerket godt, siden det var jeg som først strammet inn loven på dette punktet.

Det er ingenting i lovforslaget som regjeringen nå har fremmet, som stiller krav til hvem som kan eie friskoler.

Det eneste regjeringen vil, er å kalle både privatskoler og frittstående skoler for «privatskoler», slik at den store forskjellen mellom disse to skoleslagene fortsatt kan tilsløres.

Dessuten vil regjeringen forby blant annet profilskoler, det vil si skoler som har en spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, og gi kommunene en større mulighet til å stoppe de friskolene de ikke vil ha.

Innlegget var publisert i Klassekampen 22. april 2022.