Politikk og samfunn

"I et svar til min mediekritikk i DN (27.5) gjentar Wegard Harsvik mytene knyttet til den såkalte Carema-skandalen i Sverige (29.5). Fremfor å adressere substansen vektlegger han perifere og konspiratoriske betraktninger om lønninger og ekteskapsforbindelser i Stockholmsområdet," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.

"Bildet som tegnes av menneskehetens fremtid i WALL-E er ikke så ulikt det som jevnlig presenteres av helsemyndigheter og massemedier. Det florerer også med udokumenterte og spekulative påstander som at vi nå kanskje for første gang vil se en oppvoksende generasjon som dør yngre enn foreldrene, og at dette skyldes en «fedmeepidemi». Finnes en slik epidemi?," spør Lars Svendsen i Aftenposten.

Mange snakker om en ”fedmeepidemi”. Det synes imidlertid ikke å være noe vesentlig problem knyttet til antall overvektige i dag. Fedmeproblemet er mer begrenset enn vanligvis antatt. Det er ikke grunnlag for å hevde at antallet overvektige og fete fortsatt øker. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at gruppen med fedme påfører fellesskapet økte helseutgifter. Last ned og les notatet, skrevet av filosof Lars Fr. H. Svendsen, her.

Hvem er egentlig de nye høyrevelgerne? Har de blitt borgerlige, eller er de sosialdemokrater i forkledning? Og vil de tillate Høyre å føre høyrepolitikk? Se film fra frokostmøtet med Sofie Mathiassen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Jon Hippe, daglig leder i Fafo og Jan Arild Snoen, journalist i Minerva.

"Som tittelen illustrerer, ble ikke Håvard Vederhus gammel. Det er kanskje ikke noen stor trøst, men Et kvart liv representerer et flott minnesmerke over en flott representant for det beste norsk ungdom hadde å by på," skriver Eirik Løkke i en bokanmeldelse av Lahlums "Et kvart liv" hos Minerva.

"Pressen flokkmentalitet medførte at Carema ble mer opptatt av å unnskylde seg, enn å forklare de faktiske forhold, hvorpå politiske beslutninger ble tatt prematurt og uten saklig grunnlag. Det er svært urovekkende. For uansett hvilken holdning man har til private aktører, illustrerer Carema-saken et fundamentalt eksempel på hvordan mediene sviktet sitt samfunnsoppdrag. Debatten offentlig vs privat fortjener definitivt bedre," skriver Eirik Løkke i DN.

I Sverige eksploderte den såkalte Carema-skandalen høsten 2011. Dette notatet redegjør for påstandene, mytene og fakta i den mye omtalte Carema-skandalen. Notatet vil vise hvordan ”skandalen” oppsto, og hvor feilaktig mediebildet var. Deretter vises det til hvordan bildet av den private tjenesteleverandøren Carema viste seg å være sterkt misvisende.

"Gitt hvor mye av vårt liv som er inneholdt i moderne diagnostikk, og følgelig er blitt patologisert, følger det at området for hva som kan kalles ”normalt” er tilsvarende innsnevret. Det vil si at vi får stadig mindre rom for menneskelige forskjeller og stadig strengere normer for hvordan mennesker bør være," skriver Lars Fr. H. Svendsen i SvD.

"Den store utfordringen, som partiene i liten grad kommer til å adressere i valgkampen, ei heller Høyre, handler om at velferdsstaten er underfinansiert. Det er derfor beklagelig at Høyre ikke ber om et klart mandat fra velgerne om reform," skriver Eirik Løkke i Dag og tid.

"Alle vil være liberale, og norske sosialdemokrater har skjønt at frihet er populært. Men Arbeiderpartiet ser aldri ut til å komme lenger enn til en diskusjon som dreier rundt partiets selvbilde som de kloke, ansvarlige voksne som er litt oppgitt fordi folk ikke forstår at de egentlig er snille," skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.

"Ytringsfriheten kan nok settes under kommersielt press, og derfor trenger vi et sterkt medietilsyn og en god mediepolitikk. Men først og fremst er det publikum og journalistene som må forsvare ytringsfriheten. Som i så mange andre sammenhenger er det litt for lettvint å skylde på «markedet»," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania tirsdag 7. mai: Nord-Korea har de siste månedene raslet med sablene, og USA har svart at de er forberedt på et militært angrep. Er dette kun retorikk, eller er det reell fare for krig? Kina har tradisjonelt beskyttet regimet i Pyongyang, men ser vi nå nye tendenser i Kinas utenrikspolitikk? Hvordan vil et nytt politisk lederskap i Kina påvirke landets utenrikspolitikk? Innleder er Paul Haenle fra Carnegie Endowment for International Peace.

"Det er mye å si om Rødt, men kan hende er mangelen på seriøsitet deres største problem, ikke overvintret revolusjonsromantikk. Til syvende og sist må vi kunne forvente av et politisk parti at vi kan ta deres program og resolusjoner med et minimum av alvor," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Hvor langt kan staten gå i å overta ansvaret for våre barn før foreldrenes rett og ansvar forvitrer? Og hvor langt må staten gå for å få oppfylt sitt ønske om en lik og rettferdig barndom for alle", skriver Kristin Clemet i Minerva.

"I tråd med Arbeiderpartiets hang til fellesskap og dugnad, vil Støre nå ha en stor dultedugnad for å forbedre folkehelsen. Vi skal nå i gang med den store dultedugnaden. Det er kanskje bedre enn et samfunn der det blir forbudt å spise sukker og hvor det er obligatorisk å delta i mosjonsløp," skriver Mathilde Fasting på sin blogg.

"Vietnams ambassadør til Norge, Ta Van Thong, vil ikke at skulpturen «Sjøblomst» skal reises på Bygdøy til minne om vietnamesiske båtflyktninger og norske sjøfolk som berget mange av dem," skriver Bård Larsen i VG. "NMM og byrådet i Oslo skal ha honnør for å sette opp dette viktige minnesmerket. Samtidig bør de oppheve alle forbehold knyttet til det."

"Jeg tror Jens Stoltenberg når han sier at han er lei svartmalingen og alle som kritiserer det som ikke går så godt i Norge. Og han har rett i at mye går veldig bra. Men det blir pinlig å høre ham anklage opposisjonspolitikere for ikke å være glade i landet sitt, fordi de kritiserer det som ikke fungerer - som om bare Arbeiderparti-folk er glade i Norge," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.

"Det kan være mange grunner til at Arbeiderpartiet sliter på meningsmålingene, men det skyldes ikke at partiet har begynt å sette velferdsordningene under press. Det er ingenting som tyder på at Arbeiderpartiet har tenkt å kutte eller bygge ned det Mediaas og Thorsen fremstiller som fundamentalt for vår frihet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.

"I Nord-Korea er persondyrkelsen så komplett at landets grunnlegger Kim Il Sung, som døde i 1994, er president til evig tid. Mandag ble hans 101-årsdag feiret", skriver Bård Larsen på Minervanett.no.

"Boikott av Israel er å redusere kompleksiteten i verdens mest sammensatte konflikt til sjablonger. I dag prater og handler vi med folk og regjeringer, også med regimer vi finner klandreverdige, så lenge det er mulig å prate med dem og så lenge vi kan være klare på hva vi selv måtte mene om regimets beskaffenhet. Det bør vi fortsette med," skriver Bård Larsen i Dagbladet.

Etter tolv år ved makten har Vladimir Putin svekket landets demokratiske institusjoner, deriblant sivile og politiske rettigheter. Hvordan er situasjonen i Putins Russland nå? Har det russiske demokratiet noen fremtid? Se film og hør podcast fra frokostmøtet med Kasparov her.

Trenger vi en boklov for å beskytte norsk litteratur? Hvem vinner på en slik lov, og hvem taper? Se film fra frokostmøtet med Kristenn Einarsson, Anna Katharina Fonn Matre, Øyvind Hagen og Eirik Newth.

"Margaret Thatcher vil gå inn i historien som en splittende personlighet. En politiker man ikke forholder seg likegyldig til. Det er mulig man fremdeles finner slike politikere, men de tilhører i så fall sjeldenhetene," skriver rådgiver i Civita, Eirik Løkke, hos Minerva.

"Boken "Blåkopi", og debatten om den, er et godt eksempel på en nesten meningsløs politisk debatt. Boken er full av halvsannheter og bevisste utelatelser, og dermed tegnes det et bilde som ikke er sannferdig. Blåkopi-forfatteren Wegard Harsvik og Hallvard Bakke forstår ikke dette. Det er visst utenkelig for dem at det kan hefte noe ved debatteknikken de bruker," skriver Kristin Clemet i et svar til Hallvard Bakke i Klassekampen.

Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania fredag 12. april: Etter tolv år ved makten har Vladimir Putin svekket landets demokratiske institusjoner, deriblant sivile og politiske rettigheter. Hvordan er situasjonen i Putins Russland nå? Har det russiske demokratiet noen fremtid? Innleder er den tidligere verdensmesteren i sjakk og Putin-kritiker, Garry Kasparov.

"Det er liten tvil om at den norske punkbevegelsen er et stykke norsk kulturhistorie som også forgrenet seg inn i det politiske landskapet. Spørsmålet er hvorvidt det politiske aspektet har satt betydningsfulle avtrykk i ettertiden, slik 68-generasjonen gjorde det. Til det er nok svaret nei. Punken var nemlig temmelig ufarlig," skriver Bård Larsen på Ballade.no.

"Det sosialdemokratiske synet på frihet skiller seg fra et liberalt syn. "Fellesgodene er redskaper for frihet", sier Arbeiderpartiet. Premisset var at man ved å styrke staten også styrket folks mulighet til å ta de valg de ønsket. Men tilliten til menneskers evne til å gjøre egne valg er ofte lav. Mangfoldets rammer er gitt," skriver Mathilde Fasting i Demokraten, i et svar til Aps Raymond Johansen.

Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania tirsdag 9. april kl. 8.00-9.30. E-bøker og internasjonale giganter som Amazon og Apple gjør at bokbransjen står overfor store muligheter og utfordringer. I hyllene kjemper norsk poesi og dramatikk om plassen mot krimlitteratur og oversatte spenningsbøker. Trenger vi en boklov for å beskytte norsk litteratur? Hvem vinner på en slik lov, og hvem taper?

Torkel Brekke gjennomgår partiprogrammene, og konkluderer med at høyresiden er mer "ideologifattig" enn venstresiden: "De liberale på høyresiden bør vel kanskje ta sjansen på å heve ideologiske faner litt høyere enn de har gjort hvis man ønsker å utfordre venstresidens monopol på positivt ladete begreper som frihet, likhet og rettferdighet."

"Flertallet av norske journalister sympatiserer med den politiske venstresiden," skriver Eirik Løkke hos Minerva: "Diskusjonen dreier seg stort sett om behovet for langsiktige reformer, aldri forslag om kortsiktige kutt. Nettopp derfor vil jeg hevde at venstresiden langt på vei har lykkes med å få problemformuleringsprivilegiet, hvor et av problemene alltid later til å være at det mangler penger."

"Marie Simonsen vil, i søndagskommentaren 17.3., redusere høyresidens valgfrihet til noe trivielt, som først og fremst kommer de rike til gode. I Simonsens øyne er det arbeiderbevegelsens valgfrihet som er den vesentlige. Det blir imidlertid for snevert og litt på siden av hva valgfrihet egentlig handler om", skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.

"Mye av litteraturen til Dag Solstad står fjellstøtt. Men den politiske Solstad kan vi betrakte dels som bortkastet og umoralsk, dels som ufrivillig komedie", skriver historiker i Civita, Bård Larsen, i Vårt Land.

"Forskjellene øker i USA. Den økonomiske krisen har forsterket indre motsetninger og tydeliggjort forskjeller i muligheter og inntekter," skriver Marius Gustavson hos Minerva. Hvorfor, og hva kan gjøres? Se også Gustavsons Civita-notat om samme tema.

"Den amerikanske drømmen lever fremdeles, men gjenspeiler i stadig mindre grad realitetene i dagens Amerika," skriver økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, i dette notatet. "Er det virkelig en motsetning mellom økonomisk skaperkraft og offentlig velferd? Skal det mye til for å få orden i statsfinansene? Og hva med det overordnede målet for den økonomiske politikken?"