Om ”Carema-skandalen”

Publisert: 4. juni 2013

Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita

I et svar til min mediekritikk i DN (27.5) gjentar Wegard Harsvik mytene knyttet til den såkalte Carema-skandalen i Sverige (29.5). Fremfor å adressere substansen vektlegger han perifere og konspiratoriske betraktninger om lønninger og ekteskapsforbindelser i Stockholmsområdet. Det er selvsagt en viktig del av pressens oppgave å være maktkritisk, og nettopp av den grunn nevner jeg at Henry Stenson hjalp Carema med krisehåndteringen, samtidig som han hadde styreverv i Dagens Samhälle, i mitt Civita-notat om medienes dekning av saken (”Brukte bleier på børs”).

Harsviks bruk av mistankens hermeneutikk er kjent fra før, men det er intet som tyder på at Stensons engasjement for Carema påvirket Dagens Samhälles journalistikk. Hadde den gjort det, skulle man tro at Harsvik hadde valgt å påpeke faktiske feil i reportasjene, fremfor bare å påpeke forbindelsene som noe skummelt i seg selv. I motsetning til Harsvik, som bygger på anonyme kilder, bygger Dagens Samhälle på åpenhet. Videre har avisen systematisk presentert etterprøvbare data i form av kvalitetsindikatorer, som alle grundig tilbakeviser påstanden om vanstyre. Dette er realiteter Harsvik simpelthen ikke adresserer.

Harsvik skriver i sitt innlegg at mine argumenter «ikke er overbevisende». Nå er det uklart hvilken type dokumentasjon Harsvik ville være fornøyd med, men kanskje Fagforbundets søsterorganisasjon i Sverige, Kommunal, kan anses som troverdig også fra hans ståsted? Hans Kilsved, som har gransket Carema for Fagforbundets søsterorganisasjon, uttaler: «Det är skandalöst att blöjvägningen fortfarande finns kvar som inslag i bilden av vanvård». Nå har jeg ikke gransket hvilken lønn og familiære forbindelser Kilsved har, men hans konklusjon følger samme spor som hos andre som har gransket Carema: Påstanden om skandale har ikke rot i virkeligheten.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 4.6.13.