Politikk og samfunn

"Dette er kunst for kunstens skyld, og ufarlig provokasjon pakket inn i betydningsfullhet. Like fullt fremstår det hele umoralsk og uten empati for det nordkoreanske regimets ofre. De fremstår som expendables for den som mest lar seg fascinere av den storslagne estetikken i Nord-Koreas propagandaspetakkel. Traavik betrakter Nord-Korea som en installasjon, en performance," skriver Bård Larsen i Dagbladet.

I dette notatet ser vi nærmere på behandlingen av homofile i dagens Russland. OL i Sotsji bidrar til å rette søkelyset mot homofiendtligheten og menneskerettsbruddene i Russland. Vi drøfter blant annet hvordan Norge og andre liberale demokratier kan benytte anledningen til å markere at forfølgelsen av homofile i dagens Russland er uakseptabel.

"Den liberale markedsøkonomien vil ikke løse alle utfordringer, men det er det beste middelet vi har for å avskaffe globale fattigdom. Det kan gi flere milliardærer – men det er en liten pris å betale for en verden uten ekstrem fattigdom," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Hvorfor er Rotmo så plump at han bruker ord som ”lopper og lus” om mennesker? Eller at de ”multipliserer seg”? Selv hevder Rotmo at ordbruken er ironisk, men det er den jo ikke, for ironien mangler adressat. I stedet er dette strategisk selvmål og ordbruken vekker de uheldigste assosiasjoner," skriver Bård Larsen.

Debatten om velferdsstaten og det gode norske samfunn har lenge vært et stridstema mellom høyre- og venstresiden. Under Arbeiderpartiets kritikk av opposisjonen ligger en årelang definisjonskamp; kampen om å bli kreditert æren for sosiale og demokratiske fremskritt. Hvem bygget Norge slik vi kjenner det i dag, vår velferd og det liberale demokratiet?

"Halse mener at ideen om synergi mellom økonomisk vekst og demokrati har fått seg en alvorlig knekk ved eksempelet Kina. Men husk at Kina frem til Deng Xiaopings økonomiske reformer var et folkemorderisk regime. Forskjellen på da og nå er altså betydelig, selv om vi sammen bør forstette og legge press på Kina i menneskerettighetsspørsmål. Da gjenstår det å håpe på at Halse er enig i at en mer statsstyrt økonomi ikke er veien å gå for Kina," skriver Bård Larsen i VG.

"Selvsagt kunne Reagan og Thatcher gjort mer for å avvikle apartheid, de var ikke drivkraften bak dens avvikling. Men det er noe ganske annet enn å støtte det hvite mindretallet," skriver Eirik Løkke i Dagsavisen, i et svar til Håvard Friis Nilsen.

"Køprising er markedsmekanismer på sitt beste; ved å prise knappe ressurser vil markedet sørge for at veiplass i rushtiden utnyttes best mulig. Det er ikke bare er et funksjonelt virkemiddel mot kø - det er sannsynligvis det eneste tiltaket som effektivt vil bidra til å løse køproblemene rundt landets store byer," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.

Se video fra frokostmøtet med Flemming Rose, Jyllands-Posten, Erik Tornes, Aftenposten, og Bjørn Lindahl fra Svenska Dagbladet.

"Jeg tror Brennpunkt-redaksjonen må erkjenne at det krever omfattende forhåndskunnskap eller et tidkrevende arbeid (og kanskje mot) for å kunne påvise feil og mangler ved programmer som dette. Derfor holder det ikke at mange liker et program," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

Bård Larsen skriver hos Minerva: "Da nyheten om Nelson Mandelas død ble kjent, gikk det ikke mange minuttene før twitter og facebook flommet over med påstander om konservative og liberale krokodilletårer. Særlig fra venstreradikale var tonen uforsonlig: Høyresiden var likegyldig til apartheid, het det. Eller så støttet de den. ”Mandela er vår. Han var venstreorientert”, er omkvedet."

"Jeg stoler selvsagt på Isungset når han skriver at mange Brennpunkt-programmer holder høy kvalitet. Men det gjelder ikke alle, og dette er et eksempel på at Brennpunkt også kan holde for lav kvalitet. Det kan dessverre svekke tilliten også til Brennpunkts øvrige programmer. Jeg syns derfor det er fint, slik Isungset skriver, at Brennpunkt vil lytte til kritikk og driver et kontinuerlig forbedringsarbeid," skriver Kristin Clemet i DN.

Ved valget i september fikk SV og Rødt ca. fem prosent av stemmene. Har partiene til venstre for Ap en fremtid i norsk politikk? I Danmark har Rødts søsterparti, Enhedslisten, lyktes med å prege dansk politikk. Hva skal til for at noe lignende skjer i Norge? Og hva kan tenketankene på venstresiden bidra med? Se video fra frokostmøtet med Audun Lysbakken, Bjørnar Moxnes og Cathrine Holst.

"Det er vanskelig å forstå den hissige retorikken til mange i kulturlivet om dagen. Når det er sagt, så har enkelte på høyresiden en tendens til å fyre opp under gnisninger mot kulturlivet. Det skyldes delvis en umoden retorikk som særlig gjør seg gjeldende i Frp og FpU, men som jeg også hører i Unge Høyre med jevne mellomrom," skriver Kristian Tonning Riise hos NRK Ytring.

"I Aftenposten bruker Polens ambassadør Stefan Czmur sterke ord i sin kritikk av den tyske TV-serien Krigens unge hjarte. Polakker blir fremstilt på en fortegnet måte, mener han. Og det som støter aller mest, er det «usanne og sårende bildet av Hjemmehæren – Armia Krajowa». Har ambassadøren grunn til å reagere så sterkt?" Bård Larsen skriver hos Aftenposten.

"Sett med norske øyne er det Sverige som skiller seg ut som en anomali i debatten om kultur, nasjonalisme og innvandring. Nøyaktig hvordan broderfolket havnet i denne situasjonen er uklart, men noe av forklaringen er muligens å finne i Johan Lundbergs bok Ljusets fiender," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

Da nasjonalidentiteten ble smidd, var en god nordmann en nøysom luthersk bonde. Så kom urbanisering, innvandring og olje. Hvem er vi idag? Se video fra frokostmøtet her!

"Henrik Arnstad beskriver i DN (14./) Norge som ett land på väg in i ett reaktionärt mörker. Han tecknar en felaktig bild av norsk politik och det norska samhället, av en rasistisk nation med en halvfascistisk nationell identitet och av Anders Behring Breivik som en produkt av dessa faktorer. Arnstad gör inga försök till nyansering eller differentiering. Det kan tyda på att Arnstads argumentation har som syfte att inskränka det offentliga samtalet," skriver Kristin Clemet, Øyvind Strømmen og Ketil Raknes.

"Journalist Henrik Arnstad gir i Dagens Nyheter (14.10.) en beskrivelse av et Norge på vei inn i reaksjonens mørke. Han gir et feilaktig bilde av norsk politikk og samfunn, av en rasistisk nasjon med en halvfascistisk nasjonal identitet og av Anders Behring Breivik som et produkt av denne tilstanden. Arnstad gjør ingen forsøk på nyanser eller differensiering. Det kan tyde på at Arnstads spekulative argumentasjon har som formål å innskrenke den offentlige samtale," skriver Kristin Clemet, Øyvind Strømmen og Ketil Raknes.

"Journalisten Henrik Arnstad beskriver i Dagens Nyheter (14/10) Norge som ett land på väg in i ett reaktionärt mörker. Han tecknar en felaktig bild av norsk politik och det norska samhället, av en rasistisk nation med en halvfascistisk nationell identitet och av Anders Behring Breivik som en produkt av dessa faktorer," skriver Kristin Clemet, Ketil Raknes og Øyvind Strømmen.

"Arbeiderbevegelsens arkiver er et offentlig gode som er godt ivaretatt og brukes av mange. Det er altså av hensyn til nasjonen og ikke til arbeiderbevegelsen at det bør støttes offentlig," skriver Bård Larsen hos Aftenposten.

"Ingen er tjent med at spillet drives for langt. I det siste har enkelte rødgrønne politikere nærmest gått av skaftet i sin kritikk av den nye regjeringen, og ofte har det dreid seg om saker der det knapt finnes noen relevant forskjell mellom Høyre-Frp og rødgrønne. Når kritikken fra de rødgrønne nå utvides til å omhandle ting de selv innførte, begynner det politiske spillet å ligne en politisk komedie," skriver Kristian Tonning Riise hos Minerva.

Statsminister David Cameron har lovet britene en folkeavstemming om medlemskapet i EU. Han ønsker å forhandle frem et mer konkurransedyktig, fleksibelt og demokratisk EU, men meningsmålinger antyder en betydelig EU-skepsis blant britiske velgere. Hvor står EU-debatten i Storbritannia, og hvordan ser britene for seg sin fremtidige rolle i Europa? Se video fra frokostmøtet her!

"Endsjø og Kalvig mener at de europeiske jødenes historie som marginalisert og forfulgt minoritet er en avsporing av debatten. Vi mener derimot at det er umulig å drøfte omskjæring uten å ta alvorlig hvilke konkrete mennesker debatten berører," svarer Bård Larsen, Torkel Brekke og Espen Ottosen i Aftenposten.

"Debattene om omskjæring og andre tradisjoner blir ofte historieløse, fordi deltagerne mangler kunnskap om tidligere debatter og deres konsekvenser. De blir ofte provinsielle fordi mange ser norske tradisjoner som en moralsk gullstandard, og har liten vilje til refleksjon over eget ståsted. Debattene blir også ofte illiberale, fordi mange ser ut til ville bruke statlig makt," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

"I disse dager har debatten om omskjæring av gutter på nytt blitt et heftig debattema. Viktige stemmer tar til orde for at omskjæring av guttebarn skal forbys. Jeg er ganske sikker på at mange norske jøder ser på denne debatten med undring. Og frykt," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Human-Etisk Forbund har hele veien ønsket å ta markedsandeler fra kristendommen på det rituelle feltet. De har hatt suksess på dette området, først og fremst med utvikling av humanistisk konfirmasjon. Man har aldri lagt skjul på at man overtar det rituelle rammeverket fra den kristne tradisjonen og forsøker å fylle det med nytt, ateistisk innhold," skriver Torkel Brekke i Vårt Land.

"Brendes gode kontakter med Kina burde forplikte. Våre gode kontakter med Kina innebærer også at vi er krystallklare når det gjelder vårt syn på menneskerettighetene. Det bør være en høyrepolitikers soleklare plikt som liberaldemokrat. La regjeringsskiftet være synlig også i Utenriksdepartementet," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Skulle Horne utføre sitt embete på strålende vis, skal jeg være den første til å gi applaus. Men det er også helt rimelig at statsrådene blir konfrontert med uttalelser de har gitt tidligere. Det er nemlig ikke irrelevant hva de selv står for. Og i Hornes tilfelle kan neppe alle uttalelsene hun har kommet med, bare forklares som ”uheldige spissformuleringer”," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Er økt pengebruk synonymt med vellykket politikk? På kulturfeltet så vel som andre felt, har den påtroppende regjeringen en mulighet til å utfordre mantraet om at god politikk er synonymt med stadig større offentlige budsjetter," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

Kristian Tonning Riise skriver om Venezuela etter Chavez: "Maduros bortimot nekrokratiske kampanje kunne nærmest gi inntrykk av at det var Chávez’ gjenferd som stilte til valg, med lite subtile slagord som «Vi er alle Chávez» og «Med Chávez og Maduro er folket trygt»."

Evne til innovasjon er en viktig drivkraft for økonomisk vekst. Hvordan har finanskrisen påvirket Europas innovasjonskraft? Trenger vi færre reguleringer? Eller trenger vi andre løsninger for å bedre innovasjonskraften? Forfatter av boken «Krisen», Jan Jørnmark, professor Karen Helene Ulltveit-Moe og leder i Civitas fagråd, Lars Peder Nordbakken innledet. Se opptak fra møtet her.

"Det er holder ikke å spille vitenskapskortet - det skal ikke alltid trumfe alt. Det publiseres forskning som støtter begge sider, men det er så vidt jeg vet ingen seriøse deltagere i debatten som kan vise til at omskjæring av guttebarn har betydelige negative konsekvenser. Den nye regjeringen i Norge bør avvise barneombudets forslag og slå fast at religiøs omskjæring av guttebarn skal være tillatt," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

"Det er grunn til å glede seg over at regjeringsplattformen inneholder viktige punkter som skal utredes, blant annet innen den økonomiske politikken, NRK/mediepolitikk og kulturområdet, som kan legge grunnlaget for vesentlige endringer senere. Videre understreker den generasjonsperspektivet, at velferdsstatens bærekraft må kunne opprettholdes også i tiårene fremover," skriver Eirik Løkke hos NRK Ytring.