Norsk politikk

Hva skal til for at Arbeiderpartiet igjen øker sin popularitet og oppslutning? Greier Arbeiderpartiet å reformere seg og fange tidsånden? Aksel Braanen Sterri hevder at partiet nå må ta en frihetsvending. Men er mer frihet forenelig med venstresidens øvrige verdier? Se video fra frokostmøtet her!

Arbeiderpartiet er det største partiet på Stortinget, men mistet regjeringsmakten i høst. Hva skal til for at Arbeiderpartiet igjen øker sin popularitet og oppslutning? Greier Arbeiderpartiet å reformere seg og fange tidsånden? Aksel Braanen Sterri hevder at partiet nå må ta en frihetsvending. Men er mer frihet forenelig med venstresidens øvrige verdier?

Debatten om velferdsstaten og det gode norske samfunn har lenge vært et stridstema mellom høyre- og venstresiden. Under Arbeiderpartiets kritikk av opposisjonen ligger en årelang definisjonskamp; kampen om å bli kreditert æren for sosiale og demokratiske fremskritt. Hvem bygget Norge slik vi kjenner det i dag, vår velferd og det liberale demokratiet?

Ved valget i september fikk SV og Rødt ca. fem prosent av stemmene. Har partiene til venstre for Ap en fremtid i norsk politikk? I Danmark har Rødts søsterparti, Enhedslisten, lyktes med å prege dansk politikk. Hva skal til for at noe lignende skjer i Norge? Og hva kan tenketankene på venstresiden bidra med? Se video fra frokostmøtet med Audun Lysbakken, Bjørnar Moxnes og Cathrine Holst.

"Ingen er tjent med at spillet drives for langt. I det siste har enkelte rødgrønne politikere nærmest gått av skaftet i sin kritikk av den nye regjeringen, og ofte har det dreid seg om saker der det knapt finnes noen relevant forskjell mellom Høyre-Frp og rødgrønne. Når kritikken fra de rødgrønne nå utvides til å omhandle ting de selv innførte, begynner det politiske spillet å ligne en politisk komedie," skriver Kristian Tonning Riise hos Minerva.

"Skulle Horne utføre sitt embete på strålende vis, skal jeg være den første til å gi applaus. Men det er også helt rimelig at statsrådene blir konfrontert med uttalelser de har gitt tidligere. Det er nemlig ikke irrelevant hva de selv står for. Og i Hornes tilfelle kan neppe alle uttalelsene hun har kommet med, bare forklares som ”uheldige spissformuleringer”," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Det er grunn til å glede seg over at regjeringsplattformen inneholder viktige punkter som skal utredes, blant annet innen den økonomiske politikken, NRK/mediepolitikk og kulturområdet, som kan legge grunnlaget for vesentlige endringer senere. Videre understreker den generasjonsperspektivet, at velferdsstatens bærekraft må kunne opprettholdes også i tiårene fremover," skriver Eirik Løkke hos NRK Ytring.

Frp er nå et 40 år gammelt parti. Rene maktpolitiske og demokratiske vurderinger tilsier at et parti som er så stort, bør kunne komme i regjering. Men viktigere er det at partiet har forandret seg. Det er et parti med standpunkter og meninger på alle saksfelt - og et parti som for lengst har inntatt «kommandohøydene» og skaffet seg styringserfaring fra kommunene," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

«Vi må ikke undervurdere høyresidens vilje til å dyrke fram større ulikheter», skriver Wegard Harsvik i Manifest Tidsskrift. Prosjektmedarbeider i Civita, Kristian Tonning Riise, svarer hos Minerva.

"FrP kan godt betegnes som «populistisk». Men forskere mener at FrP skiller seg ut og minner vel så mye om en del kristendemokratiske eller konservative partier enn andre høyrepopulistiske partier. Populismebegrepet sier dessuten mindre om likheter enn om ulikheter, og i Norge har nå et venstrepopulistisk parti sittet med makten i åtte år," skriver Kristin Clemet i SvD.

"Heikki Holmås’ utspill om at Fremskrittspartiet er et populistisk parti har vakt storm. Det er i og for seg ikke noe galt i påstanden, isolert sett. FrP er et populistisk parti. Men at høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen ”populistisk” behøver ikke å bety at slektskapet er stort på andre områder innen politikken," skriver Bård Larsen og Morten Kinander hos Minerva.

"De Grønnes omfattende program krever dyptgripende reformer av det norske samfunn. De er mot økonomisk vekst og vil avvikle norsk oljeindustri. Partiet ønske en sterkere statlig styring enn det vi har i dag. Partiet en økonomisk politikk langt ute på venstrefløyen," skriver Bård Larsen.

Dette notatet ser på hva MDG stemmer. Vår undersøkelse viser ikke bare at MDG aktivt støtter venstresiden, men også har et formalisert samarbeid flere steder. Det er lite hold for å hevde at MDG er et blokkuavhengig parti. Mange av de viktigste sakene i partiets program ligger et godt stykke til venstre for SV.

Bård Larsen skriver hos Minerva: "Etter at Olav Thon rykket inn en helsides annonse i VG og Aftenposten til støtte for Fremskrittspartiet har ikke reaksjonene latt vente på seg. Harmdirrende indignasjon fra ytre venstre har florert på sosiale medier og i pressen. Hvordan våget han?"

Med Lyng-regjeringen i 1963 kom et helt nytt element inn i norsk politisk debatt. Etter 18 år med sosialistisk flertall på Stortinget, viste det seg plutselig at det fantes andre regjeringsalternativer enn det mange oppfattet som et stadig mer maktfullkomment og arrogant Arbeiderparti. Boken ser på regjeringsdannelsen, hva slags politikk den representerte og hvilken betydning den fikk for den senere, politiske utvikling.

28.august er det 50 år siden John Lyng dannet den første borgerlige regjeringen etter 2. verdenskrig. Se film fra frokostmøtet og boklanseringen med Kåre Willoch, Francis Sejersted og Rune Slagstad her!

"Det har sin pris å dele verden inn i det gode og det onde, man kan ikke løpe fra det. Du kan ikke være inkluderende og ekskluderende på en og samme tid. Dette stemmer godt overens med Arbeiderpartiets valgkampstrategi, som er å skremme velgerne med velgernes egne beslutninger," skriver Bård Larsen på verdidebatt.no.

Leder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, innleder om sine ideer og politikk for de neste fire årene. Se film fra frokostmøtet her!

Har de borgerlige allerede vunnet valget? Eller kan en skikkelig sluttspurt redde de rødgrønne? Hva må skje for at dette skal bli et jevnt valg? Se film fra valgfrokosten med journalistene og kommentatorene Trine Eilertsen, Frithjof Jacobsen, Kjetil Løset og Aslak Bonde.

Leder i Høyre, Erna Solberg, innledet om sine ideer og politikk for de neste fire årene. Se film fra valgfrokosten her!

Er skolevalget bare politikershow, eller kan det fortelle noe om de politiske tendensene? Hvordan blir skolevalget etter 22. juli? I år har mange valgt å beholde det som i utgangspunktet var en unntaksordning. Kan endrede rammer rundt skolevalget ha noe å si for dets betydning? Hvordan påvirker dette ungdomspartienes valgkamp? Hvilke fordeler og ulemper er det med valgtorg kontra debatt?

"I et historisk perspektiv er det venstresidens vandring mot høyre som er mest interessant - ikke at Høyre er tilhenger av velferdsstaten", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.

"Etter selv å ha kommet i søkelyset er Rødt-leder Bjørnar Moxnes opptatt av at debatten om Rødst ”rikingsafari” ikke må bli personlig", skriver Bård Larsen på Minerva.

"I sin landsmøtetale til Arbeiderpartiet 18. april snakket Jens Stoltenberg om at hans mål var å drive en så ”uspennende politikk at folk kan leve spennende liv.” Det er et godt sitat. Problemet er at det kan virke som om Jens Stoltenberg ikke fullt ut forstår hva han selv sier," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.

Det trengs et grønt skifte for å mestre klimautfordringen, men hva innebærer et grønt skifte? Hvordan kan vi best stimulere en mer bærekraftig økonomisk vekst, nasjonalt og internasjonalt? Hvilke politiske tiltak bør iverksettes? Og vil de borgerlige partiene sikre et grønt skifte, hvis det blir regjeringsskifte? Se film fra frokostmøtet her!

Hvem er egentlig de nye høyrevelgerne? Har de blitt borgerlige, eller er de sosialdemokrater i forkledning? Og vil de tillate Høyre å føre høyrepolitikk? Se film fra frokostmøtet med Sofie Mathiassen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Jon Hippe, daglig leder i Fafo og Jan Arild Snoen, journalist i Minerva.

"Som tittelen illustrerer, ble ikke Håvard Vederhus gammel. Det er kanskje ikke noen stor trøst, men Et kvart liv representerer et flott minnesmerke over en flott representant for det beste norsk ungdom hadde å by på," skriver Eirik Løkke i en bokanmeldelse av Lahlums "Et kvart liv" hos Minerva.

"Den store utfordringen, som partiene i liten grad kommer til å adressere i valgkampen, ei heller Høyre, handler om at velferdsstaten er underfinansiert. Det er derfor beklagelig at Høyre ikke ber om et klart mandat fra velgerne om reform," skriver Eirik Løkke i Dag og tid.

"Alle vil være liberale, og norske sosialdemokrater har skjønt at frihet er populært. Men Arbeiderpartiet ser aldri ut til å komme lenger enn til en diskusjon som dreier rundt partiets selvbilde som de kloke, ansvarlige voksne som er litt oppgitt fordi folk ikke forstår at de egentlig er snille," skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.

"Det er mye å si om Rødt, men kan hende er mangelen på seriøsitet deres største problem, ikke overvintret revolusjonsromantikk. Til syvende og sist må vi kunne forvente av et politisk parti at vi kan ta deres program og resolusjoner med et minimum av alvor," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Jeg tror Jens Stoltenberg når han sier at han er lei svartmalingen og alle som kritiserer det som ikke går så godt i Norge. Og han har rett i at mye går veldig bra. Men det blir pinlig å høre ham anklage opposisjonspolitikere for ikke å være glade i landet sitt, fordi de kritiserer det som ikke fungerer - som om bare Arbeiderparti-folk er glade i Norge," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.

"Det kan være mange grunner til at Arbeiderpartiet sliter på meningsmålingene, men det skyldes ikke at partiet har begynt å sette velferdsordningene under press. Det er ingenting som tyder på at Arbeiderpartiet har tenkt å kutte eller bygge ned det Mediaas og Thorsen fremstiller som fundamentalt for vår frihet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.

"Boken "Blåkopi", og debatten om den, er et godt eksempel på en nesten meningsløs politisk debatt. Boken er full av halvsannheter og bevisste utelatelser, og dermed tegnes det et bilde som ikke er sannferdig. Blåkopi-forfatteren Wegard Harsvik og Hallvard Bakke forstår ikke dette. Det er visst utenkelig for dem at det kan hefte noe ved debatteknikken de bruker," skriver Kristin Clemet i et svar til Hallvard Bakke i Klassekampen.

"Det sosialdemokratiske synet på frihet skiller seg fra et liberalt syn. "Fellesgodene er redskaper for frihet", sier Arbeiderpartiet. Premisset var at man ved å styrke staten også styrket folks mulighet til å ta de valg de ønsket. Men tilliten til menneskers evne til å gjøre egne valg er ofte lav. Mangfoldets rammer er gitt," skriver Mathilde Fasting i Demokraten, i et svar til Aps Raymond Johansen.