Norsk politikk

"FrP kan godt betegnes som «populistisk». Men forskere mener at FrP skiller seg ut og minner vel så mye om en del kristendemokratiske eller konservative partier enn andre høyrepopulistiske partier. Populismebegrepet sier dessuten mindre om likheter enn om ulikheter, og i Norge har nå et venstrepopulistisk parti sittet med makten i åtte år," skriver Kristin Clemet i SvD.

"Heikki Holmås’ utspill om at Fremskrittspartiet er et populistisk parti har vakt storm. Det er i og for seg ikke noe galt i påstanden, isolert sett. FrP er et populistisk parti. Men at høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen ”populistisk” behøver ikke å bety at slektskapet er stort på andre områder innen politikken," skriver Bård Larsen og Morten Kinander hos Minerva.

"De Grønnes omfattende program krever dyptgripende reformer av det norske samfunn. De er mot økonomisk vekst og vil avvikle norsk oljeindustri. Partiet ønske en sterkere statlig styring enn det vi har i dag. Partiet en økonomisk politikk langt ute på venstrefløyen," skriver Bård Larsen.

Dette notatet ser på hva MDG stemmer. Vår undersøkelse viser ikke bare at MDG aktivt støtter venstresiden, men også har et formalisert samarbeid flere steder. Det er lite hold for å hevde at MDG er et blokkuavhengig parti. Mange av de viktigste sakene i partiets program ligger et godt stykke til venstre for SV.

Bård Larsen skriver hos Minerva: "Etter at Olav Thon rykket inn en helsides annonse i VG og Aftenposten til støtte for Fremskrittspartiet har ikke reaksjonene latt vente på seg. Harmdirrende indignasjon fra ytre venstre har florert på sosiale medier og i pressen. Hvordan våget han?"

Med Lyng-regjeringen i 1963 kom et helt nytt element inn i norsk politisk debatt. Etter 18 år med sosialistisk flertall på Stortinget, viste det seg plutselig at det fantes andre regjeringsalternativer enn det mange oppfattet som et stadig mer maktfullkomment og arrogant Arbeiderparti. Boken ser på regjeringsdannelsen, hva slags politikk den representerte og hvilken betydning den fikk for den senere, politiske utvikling.

28.august er det 50 år siden John Lyng dannet den første borgerlige regjeringen etter 2. verdenskrig. Se film fra frokostmøtet og boklanseringen med Kåre Willoch, Francis Sejersted og Rune Slagstad her!

"Det har sin pris å dele verden inn i det gode og det onde, man kan ikke løpe fra det. Du kan ikke være inkluderende og ekskluderende på en og samme tid. Dette stemmer godt overens med Arbeiderpartiets valgkampstrategi, som er å skremme velgerne med velgernes egne beslutninger," skriver Bård Larsen på verdidebatt.no.

Leder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, innleder om sine ideer og politikk for de neste fire årene. Se film fra frokostmøtet her!

Har de borgerlige allerede vunnet valget? Eller kan en skikkelig sluttspurt redde de rødgrønne? Hva må skje for at dette skal bli et jevnt valg? Se film fra valgfrokosten med journalistene og kommentatorene Trine Eilertsen, Frithjof Jacobsen, Kjetil Løset og Aslak Bonde.

Leder i Høyre, Erna Solberg, innledet om sine ideer og politikk for de neste fire årene. Se film fra valgfrokosten her!

Er skolevalget bare politikershow, eller kan det fortelle noe om de politiske tendensene? Hvordan blir skolevalget etter 22. juli? I år har mange valgt å beholde det som i utgangspunktet var en unntaksordning. Kan endrede rammer rundt skolevalget ha noe å si for dets betydning? Hvordan påvirker dette ungdomspartienes valgkamp? Hvilke fordeler og ulemper er det med valgtorg kontra debatt?

"I et historisk perspektiv er det venstresidens vandring mot høyre som er mest interessant - ikke at Høyre er tilhenger av velferdsstaten", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.

"Etter selv å ha kommet i søkelyset er Rødt-leder Bjørnar Moxnes opptatt av at debatten om Rødst ”rikingsafari” ikke må bli personlig", skriver Bård Larsen på Minerva.

"I sin landsmøtetale til Arbeiderpartiet 18. april snakket Jens Stoltenberg om at hans mål var å drive en så ”uspennende politikk at folk kan leve spennende liv.” Det er et godt sitat. Problemet er at det kan virke som om Jens Stoltenberg ikke fullt ut forstår hva han selv sier," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.

Det trengs et grønt skifte for å mestre klimautfordringen, men hva innebærer et grønt skifte? Hvordan kan vi best stimulere en mer bærekraftig økonomisk vekst, nasjonalt og internasjonalt? Hvilke politiske tiltak bør iverksettes? Og vil de borgerlige partiene sikre et grønt skifte, hvis det blir regjeringsskifte? Se film fra frokostmøtet her!

Hvem er egentlig de nye høyrevelgerne? Har de blitt borgerlige, eller er de sosialdemokrater i forkledning? Og vil de tillate Høyre å føre høyrepolitikk? Se film fra frokostmøtet med Sofie Mathiassen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Jon Hippe, daglig leder i Fafo og Jan Arild Snoen, journalist i Minerva.

"Som tittelen illustrerer, ble ikke Håvard Vederhus gammel. Det er kanskje ikke noen stor trøst, men Et kvart liv representerer et flott minnesmerke over en flott representant for det beste norsk ungdom hadde å by på," skriver Eirik Løkke i en bokanmeldelse av Lahlums "Et kvart liv" hos Minerva.

"Den store utfordringen, som partiene i liten grad kommer til å adressere i valgkampen, ei heller Høyre, handler om at velferdsstaten er underfinansiert. Det er derfor beklagelig at Høyre ikke ber om et klart mandat fra velgerne om reform," skriver Eirik Løkke i Dag og tid.

"Alle vil være liberale, og norske sosialdemokrater har skjønt at frihet er populært. Men Arbeiderpartiet ser aldri ut til å komme lenger enn til en diskusjon som dreier rundt partiets selvbilde som de kloke, ansvarlige voksne som er litt oppgitt fordi folk ikke forstår at de egentlig er snille," skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.

"Det er mye å si om Rødt, men kan hende er mangelen på seriøsitet deres største problem, ikke overvintret revolusjonsromantikk. Til syvende og sist må vi kunne forvente av et politisk parti at vi kan ta deres program og resolusjoner med et minimum av alvor," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Jeg tror Jens Stoltenberg når han sier at han er lei svartmalingen og alle som kritiserer det som ikke går så godt i Norge. Og han har rett i at mye går veldig bra. Men det blir pinlig å høre ham anklage opposisjonspolitikere for ikke å være glade i landet sitt, fordi de kritiserer det som ikke fungerer - som om bare Arbeiderparti-folk er glade i Norge," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.

"Det kan være mange grunner til at Arbeiderpartiet sliter på meningsmålingene, men det skyldes ikke at partiet har begynt å sette velferdsordningene under press. Det er ingenting som tyder på at Arbeiderpartiet har tenkt å kutte eller bygge ned det Mediaas og Thorsen fremstiller som fundamentalt for vår frihet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.

"Boken "Blåkopi", og debatten om den, er et godt eksempel på en nesten meningsløs politisk debatt. Boken er full av halvsannheter og bevisste utelatelser, og dermed tegnes det et bilde som ikke er sannferdig. Blåkopi-forfatteren Wegard Harsvik og Hallvard Bakke forstår ikke dette. Det er visst utenkelig for dem at det kan hefte noe ved debatteknikken de bruker," skriver Kristin Clemet i et svar til Hallvard Bakke i Klassekampen.

"Det sosialdemokratiske synet på frihet skiller seg fra et liberalt syn. "Fellesgodene er redskaper for frihet", sier Arbeiderpartiet. Premisset var at man ved å styrke staten også styrket folks mulighet til å ta de valg de ønsket. Men tilliten til menneskers evne til å gjøre egne valg er ofte lav. Mangfoldets rammer er gitt," skriver Mathilde Fasting i Demokraten, i et svar til Aps Raymond Johansen.

Torkel Brekke gjennomgår partiprogrammene, og konkluderer med at høyresiden er mer "ideologifattig" enn venstresiden: "De liberale på høyresiden bør vel kanskje ta sjansen på å heve ideologiske faner litt høyere enn de har gjort hvis man ønsker å utfordre venstresidens monopol på positivt ladete begreper som frihet, likhet og rettferdighet."

Alle partiene snakker om valgfrihet, men hvor langt har de tenkt å gå? Skal vi få lavere skatter, færre forbud, fritt valg av omsorgstjenester eller flere friskoler? Hør podcast og se film fra frokostmøtet med Bent Høie, Per Sandberg, Guri Melby og Kjell Ingolf Ropstad.

"Valget til høsten vil handle om hvor mange valg vi kan ta. Om valgfrihet i alt fra eldreomsorg til strømleverandører. Likevel forstår ikke mange politikere hvorfor valgfrihet er viktig", skriver Mathilde Fasting på NRK Ytring.

"I sin leder 5. februar skriver Vårt Land flere ting om meg som er feil," skriver Kristin Clemet. "Mitt anliggende er kun at jeg tror at det alt i alt ville være en fordel om de fire partiene på ikke-sosialistisk side ble enige om «noen få punkter» før valget - fordi det kan gjøre potensielt vanskelige saker i valgkampen mindre vanskelige, gi økt troverdighet blant velgerne og signalisere en politisk retning."

"Etter min mening har KrF altfor ofte og helt selvvalgt inntatt offerrollen fremfor å innta en offensiv rolle. Og her tror jeg, med all respekt for de gamle partilederne, at Knut Arild Hareide har en fordel", blogger Kristin Clemet.

Se video fra frokostmøtet tirsdag 19. september om statens rolle i norsk økonomisk politikk med professor i historie og forfatter Einar Lie, har vi invitert Bjørn Skogstad Aamo, tidligere statssekretær (Ap) og direktør i Kredittilsynet, Eivind Reiten, tidligere statsråd (Sp) og konsernsjef i Norsk Hydro, og Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved UiO.

Det er ett år til stortingsvalget 2013. Civita inviterte 23. august til frokostmøte der sjefredaktør i Dagsavisen Arne Strand, journalist og kommentator i Dagens Næringsliv Kjetil Bragli Alstadheim og journalist og kommentator i VG Frithjof Jacobsen diskuterte blant annet: Hva blir de viktigste temaene i valgkampen, og hva vil avgjøre valget? Hva slags regjering og politikk vente oss om de borgerlige vinner? Se film fra møtet her.

"Gitt at det blir et borgerlig flertall bør man derfor være lite bekymret for de store endringene. Mest sannsynlig vil de mest dramatiske forandringen, kun medføre at Norge nærmer seg hva som er mer normalt ellers i Europa. Om noe skal klages på vedrørende endringene av Norge etter regjeringsbyttet, bør det være at taktskiftet ble for lite," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.

Kristin Clemet kritiserer Dagblad-kommentator Stein Aabøs fremstilling av den nordiske modellen: "Et interessant trekk ved Aabøs artikkel er hvordan han selv er selektiv i sin fremstilling av den nordiske modellen ved bl.a. å utelate ”elementer” han selv, og venstresiden, ikke liker så godt. Ett slikt element er økonomisk frihet."