Internasjonal økonomi

"En god kilde til kunnskap om migrasjonens betydning for utvikling, er Human Development Report 2009", skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

"Inntektsforskjellene for det brede lag av befolkningen i industrilandene er relativt beskjedne sammenlignet med inntektsforskjellene globalt sett. Den viktigste variabelen for velstand i dagens verden er ikke hvilken inntektsklasse du tilhører i eget land, men hvilket land du lever i," skriver Marius Gustavson i Dagsavisen.

Daron Acemoglu spår i dette essayet om hvordan fremtiden, politisk og økonomisk, vil bli: "institutional developments, caused by and causing the rights revolution, are the main drivers of the technological and economic changes we have experienced over the last century. Technological progress takes place and spreads most naturally under a specific type of economic institution, which we have called inclusive"

For første gang noensinne synker den globale fattigdommen overalt, skriver The Economist.

"Kapitalismen og globaliseringen fungerer for tiden ikke slik de burde og slik de kan. Samtidig er fortsatt globalisering blant de viktigste midlene for å oppnå de globale målene vi har satt oss. Vi trenger riktig politikk for å utnytte den," skriver Peter Mandelson, tidligere næringsminister i Storbritannia, i Financial Times. Les også finansminster George Osbornes innlegg i samme debatt.

"What Europe should be offering to Africa is to say: “Yes, we give you better market access into Europe but in return you Africans should follow the European model and deepen economic integration amongst yourselves," sier Paul Collier til The European, i et intervju hvor han også kritiserer Europa-kommisjonen for deres politikk overfor Afrika.

Hvilke land bidrar mest og best til å skape utvikling i verdens fattige land? Center for Global Development har lansert rapporten for 2011. Som tidligere gjør Norge det bra på de fleste områder, men på ett felt er vi dårligst blant alle landene. Norsk handelspolitikk er svært skadelig for verdens fattige og for å skape utvikling i fattige land. Les også Civitanotatet om handel med mat.

"Bistandseffekten er omstridt. Det vi derimot med stor grad av sikkerhet kan si, er at mer handel vil skape økonomisk vekst, hvilket er en forutsetning for å hjelpe verdens fattige. Line Tresselts råd om å behandle landene i sør mer likeverdig er et godt råd, det følger vi best gjennom mindre bistand og mer investeringer og bedre handelsbetingelser," skriver Eirik Løkke.

De mulige økonomiske gevinstene fra økt vandring er enorme, skriver Michael A. Clemens ved Center for Global Development og New York University i Journal of Economic Perspectives. Det samme argumenteres det for i Civita-pamfletten Migrasjon og frihet, som kan lastes ned her.

På kort sikt har migrasjon enkelte lokale kostnader. Men dersom de adresseres, kan både mottaker- og avreisesamfunnene nyte mye større langsiktige fordeler. Ian Goldin og Geoffrey Cameron, forfattere av boken Exceptional People: How Migration Shaped our World and Will Define our Future, skriver om inn- og utvandring i en artikkel på Project Syndicate.

"Forskjellene mellom land er langt viktigere enn forskjellene innad i land. Skal man redusere forskjellene er frihandel og migrasjon viktigere enn intern omfordeling," skriver politisk økonom og rådgiver i Civita, Marius Doksheim på Minervanett.no.

Hvis norsk mat er dyr og dårlig: Hvorfor er det slik? Skyldes det store subsidier til landbruket? For sterkt importvern? For liten konkurranse? For mye makt hos leverandørene? For stor makt til matvarekjedene? Hva kan eventuelt gjøres for at norske forbrukere skal få bedre og billigere mat? Se Civita-TV fra møtet med adm. direktør for REMA 1000, Ole Robert Reitan, direktør i Konkurransetilsynet Christine Meyer og forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning Ivar Gaasland.

"De fattige er svært ofte næringsdrivende, det vrimler av småbutikker, boder, sykkeltaxier og restauranter. Men samtidig er det åpenbart at det finnes store gevinster å hente på skalafordeler og økt spesialisering. De fattige får mye ut av lite, men energien brukes på bedrifter som er for små og for like bedriftene rundt." Rådgiver Marius Doksheim skriver hos Minerva.