Forsvar og sikkerhet

Forsvarsplanleggingen har store mangler. Forsvarets evne til innsats er lavere enn det styrken og bevilgningene skulle tilsi. I denne rapporten, skrevet av tidligere adm. dir. ved Forsvarets forskningsinstitutt Nils Holme, gis en kortfattet oversikt over forsvarspolitikkens svakheter og resultater.

Hva innebærer fred i Europa i det 21. århundre, og hvordan kan EU sikre en fredelig utvikling i en tid med stor sosial uro? I panelet var Espen Barth Eide, Viviane Reding, Maroš Šefčovič, Andreas D. Mavroyiannis og Jo Leinen. Se film fra frokostmøtet her!

"Konklusjonene (til 22. juli-kommisjonen) samsvarer med det inntrykk som ganske mange av oss over lengre tid har sittet med, nemlig at politiet sviktet fundamentalt både taktisk og operativt. Det finnes ikke nok milliarder i verden til å kompensere for manglende kultur og holdninger. Norsk politi har i så måte en alvorlig utfordring foran seg. Det første de burde gjøre er å vise at de faktisk skjønner alvoret," skriver rådgiver Eirik Løkke hos Minerva.

Kristin Clemet blogger om 22. juli-kommisjonen og lederansvar: "Etter min mening må det av og til settes en standard. Det må settes en standard for hva som kan skje under en regjerings ledelse uten at det får konsekvenser. Selv for en flertallsregjering skulle man tro det var en grense for hva den kan tåle å gjøre av feil uten at den selv eller noen av dens statsråder velger å tre tilbake."

Bård Larsen skriver i Minerva: "Igjen ser vi denne feilslutningen om at når noen vi oppfatter som slemme sier noe, må det med nødvendighet være galt. Bangstad og Døving står med sin kronikk i fare for å legge føringer på norske akademikere som er mindre vitenskaplige og i overkant normative. Dette bør forskerne se nærmere på, hvis ikke står de i fare for å bli tolket dit hen at de fletter Breivik inn i et pedagogisk prosjekt med politiske undertoner."

"Beskyldninger om islamofobi har blitt vanlige etter 22.juli. Det gjør ikke beskyldningene mer korrekte," skriver Eirik Løkke i Minerva. "Verre enn medienes dekning av selve rettssaken, er forsøkene på å brennmerke innvandringskritiske stemmer gjennom ufin kobling av innvandringskritikk (islam) og massemord. Det er ikke bare ufint – antageligvis vil den type innlegg fungere kontraproduktivt."

"Er det så urimelig å tro Krekar på at hans uttalelser var politiske? Tolket som politiske ytringer og utlegninger om sharia er det ikke like klart at ytringene kan dømmes," skriver filosof og jurist i Civita, Morten Kinander på Minervanett.no

"Vi har systematisk gått inn for å glemme alle kjennetegn på den farlige retorikken vi skal være på vakt mot. Både Mein Kampf, Fjordmans blogger og 2083 bør bli pensum på videregående skole," skriver Eirik Vatnøy, redaksjonssjef i Minerva og språkviter i Civita.

""To av Minervas mest bramfrie skribenter, Jan Arild Snoen og Nils August Andresen, har uttalt seg om at sakkyndige psykiatere har kommet til at ABB er psykotisk, og er for en gangs skyld rørende enige med folket: Det kan ikke være riktig at så fæle folk skal slippe straff." Men for å oppnå ønsket sitt, "setter de grunnleggende prinsipper i strafferetten ut av spill, i hvert fall for en liten stund," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, hos Minerva.

Tankesmien Civita ønsket med denne seminarserien og rette søkelyset mot høyreekstremisme som utfordring for Norge og Europa, og inviterte til en møteserie på Litteraturhuset tre dager på rad 27.-29. september kl.17.00-18.30. Seks eksperter ble invitert til å holde korte innlegg og hvert møte ble avsluttet med debatt og kommentarer fra salen. Se Civita-TV fra de tre møtene her.

"Det er ikke fellesskapet som har behov for det vernet som sivile og politiske rettigheter er tenkt å gi. Man forbyr ikke tanker og man fjerner ikke meninger; man fortrenger dem," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i Aftenposten. Innlegget er skrevet i anledning Civitas seminarserie om høyreekstremisme.

"Vi har sett tre bølger norsk høyreekstremisme etter 1970. Den tredje er den største, og også den farligste," skriver frilansjournalist Øyvind Strømmen i Aftenposten. Innlegget er publisert i anledning Civitas seminarserie om høyreekstremisme. Strømmen deltar på dagens møte på Litteraturhuset klokken 17.00, sammen med statsviter Anders Ravik Jupskås. Meld deg på her.

"11. september 2001 forandret verden for alltid. Eller? At terrorangrepene vil prege vår kollektive bevissthet, er hevet over enhver tvil. Men om hendelsen virkelig innebar et historisk epokeskifte, er sannsynligvis for tidlig å svare på." Det skriver Eirik Løkke, rådgiver i Civita, hos Minerva.

Oslo Museum og Antirasistisk Senter inviterer til et åpent folkemøte onsdag 7. september klokken 17.00-18.30 om Norge og norsk offentlig debatt etter 22. juli. Kristin Clemet, Hadia Tajik og Trine Skei Grande er blant deltagerne. Det blir avsluttende ord ved tidligere stortingspresident Jo Benkow.

Paul Berman trekker forbindelsene mellom 11. september 2001 og den arabiske våren: Liberale samfunn har vokst frem og spredt seg. Motkrefter har gjort seg gjeldende. De siste måneders utvikling viser imidlertid at også liberale tanker har grobunn. Den arabiske våren kan være et veiskille. Men da må det internasjonale samfunn argumentere mot det illiberale, og kjempe med liberalerne, mener Berman.

Krig virker til å være overalt: i Afghanistan og Irak, i Somalia, Kongo, Sudan. Meningsmålinger viser at vi tror det blir en stadig farligere verden. Men kanskje er vi snarere på vei mot en verden stort sett uten krig, skriver Foreign Policy.

"Jeg ser for meg at det norske selvbildet vil forandres, og at dét igjen vil påvirke vårt forhold til omverdenen. Det har, i hvert fall etter min mening, vært en tendens til selvgodhet og isolasjonisme i norsk samfunnsdebatt," skriver Kristin Clemet i Svenska Dagbladet.

"Det er ingen hjemme i denne teksten, bare en lang rekke poseringer, innfall og utfall," skriver filosof Lars Fr. H. Svendsen om Breiviks manifest. "Med tanke på at Breivik oppfatter seg selv som en frihetskjemper, er det slående hvordan friheten betraktes som en selvoppløsende størrelse."

Vi er opptatt av at statsminister Stoltenberg må få rett i sine ønsker om at ugjerningene skal føre til mer åpenhet og mer demokrati. I respekt for de som er savnet eller døde må debatten fortsette. Her har vi samlet noe av det vi har lest de siste dagene, og som har fått oss til å tenke om hvordan demokratiet og den politiske debatten nå skal gjenopprettes og videreutvikles.

Det er hjerteskjærende å lese og høre de fryktelige historiene de unge AUF’erne nå kan fortelle. I Civita er vi, som alle andre, vantro vitne til denne grufulle forbrytelsen. Vi føler med alle berørte og pårørende og forstår at mange av dem fortsatt er i fortvilet uvitenhet.