Forsvar og sikkerhet

"Fra dette kan vi trekke to lærdommer. Den første gjelder jusens utilstrekkelighet ved å tro at endrede regler har en direkte effekt på hvordan beslutninger tas. Den andre lærdommen er om våre behov for å behandle ekstreme tilfeller politisk. Vi må bare forstå, selv om det ikke nødvendigvis er noe å forstå," skriver Morten Kinander i Aftenposten.

"NSF bør være ærlige og erkjenne sin posisjon, som i praksis betyr at av to onder, militær bistand eller ikke (og her er fred intet alternativ) velger de å la kurderne kjempe på egenhånd. Med NSFs oppskrift vil Kobane falle og Kurdistan lide," skriver Bård Larsen i VG.

"Det er fint nok å demonstrere mot IS, men å stoppe IS er altså en helt annen og langt mer ubehagelig affære, som fordrer en vanskeligere moralsk avveining enn selvfølgelige postulater om IS' grusomhet. En får inntrykk av en manifestasjon som gjør det enklere for de som er til stede kunne leve med slakteriet slik det utvikler seg," skriver Bård Larsen i VG.

"Rådet skal være grunnlag for en ny langtidsplan, og det er på dette stadiet i prosessen at politiske avklaringer vil kommer inn. Eriksen Søreides opplegg er noe nytt og vel verd forsøket. Så får det vise seg om politikerne tåler å få den faglige virkeligheten for øynene," skriver Nils Holme i Dagens Næringsliv.

"Det er vanskelig å forestille seg at ikke Nato på et eller annet tidspunkt går til bakkekrig mot IS. Like vanskelig som å forestille seg at IS skal implodere i nær fremtid. I mellomtiden vil de kunne gjøre stor skade og føre til menneskelig lidelse i regionen som ikke har sitt sidestykke på denne siden av andre verdenskrig," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har offentliggjort et utredningsoppdrag til forsvarssjef admiral Håkon Bruun-Hanssen. Han skal gi tilrådning om en ny langtidsplan for Forsvaret. Dette høres kanskje ikke så spennende ut, men bare vent. Søreides oppdrag skiller seg klart fra tilsvarende oppdrag fra forgjengerne," skriver Nils Holme i Dagens Næringsliv.

"Poenget vårt er selvsagt ikke at vi ikke skal forsøke å forebygge og bekjempe høyreekstremisme. Det bør vi fortsatt gjøre, men uansett hvor vellykket arbeidet er, er det illusorisk å tro at ekstreme holdninger kan fjernes helt. Derfor er også arbeidet med beredskap viktig, og det var dette manglende arbeidet som var tema for vår kronikk," skriver Morten Kinander og Torstein Ulserød.

"Den 11. september, 13 år etter at 3.000 uskyldige mennesker ble drept i USA, finner avisen Utrop det formålstjenlig å publisere en artikkel – og reklamere for den på Twitter – der det hevdes at jødene og amerikanere lot terroren skje for å slå mynt på den. Det er Trond Ali Linstad som er på farten igjen," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"En av de største unnlatelsessynder som ble begått i deler av den vestlige offentlighet under den kalde krigen, var å underkommunisere de ideologiske føringene som lå til grunn for det sovjetiske imperiets universelle ambisjoner. Her ser altså gamle synder ut til å bli gjenoppvekket," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Jens Stoltenberg har på vegne av NATO-landene en svært viktig oppgave i å gjenoppbygge alliansens troverdighet. En god start er å kommunisere tydelig til den europeiske opinionen at kontinentet er verdt å forsvare. En slik selverkjennelse vil antageligvis være langt viktigere enn en stor økning i landenes forsvarsutgifter, selv om sistnevnte definitivt ikke skader," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania onsdag 3. september kl. 8.00-9.30. Vi ser på situasjonen i regionen og på USAs rolle og muligheter i konflikten, og vi spør hvordan Norge kan bidra til å nedkjempe IS i Syria og Irak. Representerer norske jihadister en klar trussel mot det norske samfunnet, og hvordan er den norske beredskapen?

"Å diskutere høyreekstremisme i Norge er neppe det mest presserende med tanke på å skape et trygt samfunn og hindre terror. Det er en illusjon å tro at man kan leve i en liberal rettsstat uten at deler av innbyggerne til enhver tid har ekstreme oppfatninger. Politikernes viktigste oppgave i denne sammenhengen er å sørge for adekvat beredskap," skriver Ulserød og Kinander i Aftenposten.

"Det etterlyses at noen tar et oppgjør med rasismen og høyreekstremismen, men man lar det henge i luften hvem disse noen er, eller hva rasismen dreier seg om. Stadige utspill som bare handler om at det er viktig å ta debatten, bringer oss ikke videre. Hvis Lippestad og Johansen mener denne debatten er viktig, bør de begynne med å forklare hva de vil snakke om," skriver Torstein Ulserød på Aftenposten.no.

"Kan det være at Russland over tid kan bli en internasjonal tiltrekning som forener tradisjonalister og kommunister «uten land» - gjennom felles fiendebilder i form av EU og USA? Er det noe av det vi ser konturer av i enkelte venstrekretser i deres tolkninger av hendelsene i Ukraina?" Bård Larsen skriver i VG.

"Forsvaret er ikke en organisasjon i forfall som trenger politisk nødhjelp. Tvert imot, det er en gjennomgripende endringsdyktig, modernisert og sterk organisasjon, som i det daglige håndterer sine oppgaver på en utmerket måte. Dette er et godt utgangspunkt for å gå løs på de alvorlige utfordringene som knytter seg til forsvarssjefens tredje oppgavegruppe, krigsberedskapen," skriver Nils Holme hos Minerva.

"Forsvarets svakheter ble våre best bevarte hemmeligheter, av militær nødvendighet. Men med hemmeligholdet utviklet det seg også en kultur for fortrengning av problemer. Det gjaldt i Forsvarsdepartementet, og også innenfor Forsvaret selv. Gjennom førti år ble denne kulturen så rotfast at vi ennå, mer enn tyve år etter den kalde krigens slutt, sliter med senskadene," skriver Nils Holme hos NRK Ytring.

"Vi må gratulere Jens Stoltenberg – og oss selv – med hans utnevnelse til NATOs generalsekretær. Det bør bidra til å skjerpe interessen for Forsvarets operative kapasitet," skriver Nils Holme i et blogginnlegg. "Med status som mønsterland i forsvarsplanlegging skylder vi også NATOs generalsekretær et realistisk bilde av vår reelle kapasitet for militær innsats. Slik forståelse har han ikke fått som statsminister."

"I 300-filmene fremstilles dydsetikken i oldtidens Hellas som et bolverket mot persisk mystisisme og tyranni. Resultatet er blodig og spektakulært," skriver Eirik Løkke hos Minerva. "300 – Rise of an Empire har naturligvis ikke blitt en kommersiell suksess for dens dype fremstilling av gresk filosofi og mytologi, ei heller på grunn av dens imponerende plot. Den kommersielle suksessen skyldes først og fremst estetikken."

"Forsvarets nye politiske og militære ledelse gir et ganske annet bilde av kvaliteten enn forgjengerne," skriver Aftenposten i dag. I fjor sommer startet Civitas Nils Holme en debatt i avisen, ved å hevde at Forsvarets kapasitet til å forsvare landet var lavere enn det ble gitt inntrykk av. Les Aftenpostens artikkel og Holmes rapport her.

"Kan man lese dagens fredsprisutdeling som et klapp på skulderen til verdenssamfunnets innsats for fred og sikkerhet i Syria? Antagelig. Men er det egentlig noe å være stolt av?" Bård Larsen skriver om fredsprisen på Minerva Nett.

"Det er denne debatten tiden nå er inne for å ta – ikke om vi skal profesjonalisere Forsvaret, men hvordan. De reelle alternativene er at vi enten diskuterer hvordan en profesjonalisering skal skje og gjennomfører den ut fra en klar forestilling om hvordan det best kan gjøres – eller våkner opp en dag og finner ut at det bare ble slik," skriver Sverre Diesen.

Det er bred enighet om det meste i forsvarspolitikken, men skyldes det at stortingsdokumentene skygger unna avgjørende spørsmål om hvilken innsatsevne Forsvaret må ha – og faktisk har – for nasjonale krigsoppgaver? Sikrer planprosessen en god ressursutnyttelse? Blir det en annerledes forsvarspolitikk dersom vi får en ny regjering? Se film fra frokostmøtet med Ine Marie Eriksen Søreide, Sverre Myrli, Sverre Diesen og Nils Holme.

"Offentlig tilgjengelige dokumenter viser at Forsvarets krigsberedskap er meget begrenset. Dette er alvorlig sett på bakgrunn av at omstillingen var begrunnet med at tenkbare militære trusler eller anslag kunne komme så raskt at det ikke ville være tid for styrkeoppbygging," skriver Nils Holme i Aftenposten.

Forsvarsplanleggingen har store mangler. Forsvarets evne til innsats er lavere enn det styrken og bevilgningene skulle tilsi. I denne rapporten, skrevet av tidligere adm. dir. ved Forsvarets forskningsinstitutt Nils Holme, gis en kortfattet oversikt over forsvarspolitikkens svakheter og resultater.