Forsvar og sikkerhet

"I februar ble seksbarnsmoren Dafna Meir stukket i hjel foran ungene sine av en 15 år gammel palestinsk guttunge. Hvordan kan vi forstå slike handlinger?" Bård Larsen i Vårt Land:

Civita og Manifest inviterte til forsvarsdebatt på Litteraturhuset mandag 18. januar. Se video fra møtet her:

Det er urolige tider i Europa. Hvordan skal vi forhindre radikalisering og terror? Hvordan kan vi bevare det åpne, liberale samfunnet når det blir behov for økt sikkerhet? Hva er europeiske verdier? Hva bør vi gjøre for å forsvare disse verdiene og skape gode fellesskap? Se video fra frokostmøtet her!

"Daesh er forbrytere, ikke en legitim motpart i en krig. Den moralske fordømmelsen av terrorisme må starte der." Torkel Brekke i Aftenposten:

"På TV 2 kan vi denne høsten se russerne okkupere Norge. Slikt blir det god TV av." Eirik Løkke i Bergens Tidene:

"En mer konstruktiv debatt kunne skapes dersom det ble mer bevissthet om islams egen tradisjon for R2P, og spesielt dersom man så klarere at den på mange punkter er kompatibel med både folkeretten og den kristne rettferdig krig-tradisjonen," skriver Torkel Brekke og Fazal Hadi Hassan i Dagbladet.

"Det største problemet for det norske forsvaret er ikke Putin", skriver Eirik Løkke i Dagbladet.

"Riksrevisjonens rapport om samfunnssikkerhet og beredskap gir ikke dekning for de dramatiske medieoppslagene. I tillegg misbrukes den politisk, og det blir dobbelt feil", skriver Morten Kinander og Torstein Ulserød på NRK Ytring.

"Det er gode grunner til å intervenere militært mot den såkalte Islamske staten (IS). Det mest åpenbare er det folkerettslige prinsippet om at det internasjonale samfunn er pliktet til å handle under folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser", skriver Bård Larsen i VG.

D-Dagen: Det var landgangen i Normandie som reddet demokratiet i Europa, ikke Den røde hær, skriver Eirik Løkke på Minervanett.no.

Watch video from the Civita breakfast, hosted in cooperation with the Wilfried Martens Centre for European Studies, here!

"Et 22. juli-senter må kunne orientere seg bredt, slik mange allerede har påpekt. Det er synd hvis Kunnskapsdepartementet setter for snevre mål og rammer for senteret," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

"Den politiske uviljen mot å erkjenne konsekvensene av en endret prioritering fører med andre ord til feil- og overinvesteringer som representerer massiv sløsing med samfunnets ressurser," skriver Sverre Diesen og Paul Narum på Aftenposten.no, basert på et Civita-notat.

I dette Civita-notatet beskriver forfatterne hvordan en nasjonal forsvarsevne vil være borte i løpet av 10-15 år, dersom den økonomiske utviklingen i Forsvaret fortsetter som i dag. Vi bruker stadig mer penger og oppnår samtidig mindre og mindre forsvarsevne.

"9. april 1940 sviktet regjeringen Nygaardsvold, men de ble reddet av oberst Birger Kristian Eriksens mot og besluttsomhet," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

Civita inviterer til frokostmøte onsdag 4. mars kl. 8.00 - 9.30. Konflikten i Ukraina har gjort sikkerhetssituasjonen i Europa mer ustabil. Begrep som «hybrid krigføring» og «ny kald krig» er på moten. Hva er konsekvensene for det norske forsvaret, og hvor godt rustet er vi til å møte en verden i rask sikkerhetspolitisk og teknologisk endring?

"Solidaritetsringen ved moskeen Central Jamaat Ahle Sunnat i Oslo lørdag ettermiddag ble ikke særlig vellykket. Knapt 200 møtte frem. Jeg vil hevde det er bra," skriver Bård Larsen i VG.

"Antisemittisme er igjen i ferd med å bli en ­sivilisatorisk utfordring. Foruten solide innslag av klassisk antisemittisme, har en variant av antisemittismen med utspring i den arabiske og muslimske verden også vunnet innpass," skriver Bård Larsen i Vårt Land.

Terrorangrepene i Paris og København har, i tillegg til å være et angrep på ytringsfriheten, også vært et angrep på jøder. Skyldes trusselen mot den jødiske minoriteten innvandring, eller er det andre årsaker som forklarer frykten? Hva kan vi gjøre for at jødene også skal føle seg hjemme i fremtidens Norge og Europa? Se video fra frokostmøtet med Vidar Helgesen, Monica Csango, Shoaib Sultan og Bård Larsen.

"Per Edgar Kokkvold har skrevet en artikkel i Aftenposten (14.02) hvor hovedpoenget ser ut til å være å ta et oppgjør med dem som sier at islamistisk terrorisme ikke har noe med islam å gjøre. Slike oppgjør har det vært mange av. Dette er en såpass forvirret debatt, at vi må forsøke å komme videre," skriver Torkel Brekke på Aftenposten.no.

"I debatten om islam hevdes det fra tid til annen at jihadisme og religiøs begrunnet vold ikke har noe med islam å gjøre. Men henger det på greip, dersom religioner er et spørsmål om tolkning (og det mener vel de fleste av oss) og ikke absolutte siste instanser? Vil noen hevde at inkvisisjonen ikke hadde noe med kristendom å gjøre?" Bård Larsen skriver på Aftenposten.no.

Eirik Løkke skriver om Vinterkrigen: "I dag er det 75-år siden Stalin gikk til angrep på Finland. Den tilsynelatende umulige oppgaven å forsvare landet, ble overlatt til den finske nasjonalhelten, Carl Gustav Emil Mannerheim. Han løste oppgaven på imponerende vis."

"Krenkelse og hevn er like mye emosjon som virkelighet. De fleste personlig berørte dreper ikke. Terrorister føler en så heftig krenkelse at blind vold fremstår som en løsning. Da er vi inne i moralpolitisk interessante utfordringer," skriver Bård Larsen.

"NSF bør være ærlige og erkjenne sin posisjon, som i praksis betyr at av to onder, militær bistand eller ikke (og her er fred intet alternativ) velger de å la kurderne kjempe på egenhånd. Med NSFs oppskrift vil Kobane falle og Kurdistan lide," skriver Bård Larsen i VG.

"Det er fint nok å demonstrere mot IS, men å stoppe IS er altså en helt annen og langt mer ubehagelig affære, som fordrer en vanskeligere moralsk avveining enn selvfølgelige postulater om IS' grusomhet. En får inntrykk av en manifestasjon som gjør det enklere for de som er til stede kunne leve med slakteriet slik det utvikler seg," skriver Bård Larsen i VG.

"Rådet skal være grunnlag for en ny langtidsplan, og det er på dette stadiet i prosessen at politiske avklaringer vil kommer inn. Eriksen Søreides opplegg er noe nytt og vel verd forsøket. Så får det vise seg om politikerne tåler å få den faglige virkeligheten for øynene," skriver Nils Holme i Dagens Næringsliv.

"Det er vanskelig å forestille seg at ikke Nato på et eller annet tidspunkt går til bakkekrig mot IS. Like vanskelig som å forestille seg at IS skal implodere i nær fremtid. I mellomtiden vil de kunne gjøre stor skade og føre til menneskelig lidelse i regionen som ikke har sitt sidestykke på denne siden av andre verdenskrig," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har offentliggjort et utredningsoppdrag til forsvarssjef admiral Håkon Bruun-Hanssen. Han skal gi tilrådning om en ny langtidsplan for Forsvaret. Dette høres kanskje ikke så spennende ut, men bare vent. Søreides oppdrag skiller seg klart fra tilsvarende oppdrag fra forgjengerne," skriver Nils Holme i Dagens Næringsliv.

"Poenget vårt er selvsagt ikke at vi ikke skal forsøke å forebygge og bekjempe høyreekstremisme. Det bør vi fortsatt gjøre, men uansett hvor vellykket arbeidet er, er det illusorisk å tro at ekstreme holdninger kan fjernes helt. Derfor er også arbeidet med beredskap viktig, og det var dette manglende arbeidet som var tema for vår kronikk," skriver Morten Kinander og Torstein Ulserød.

"En av de største unnlatelsessynder som ble begått i deler av den vestlige offentlighet under den kalde krigen, var å underkommunisere de ideologiske føringene som lå til grunn for det sovjetiske imperiets universelle ambisjoner. Her ser altså gamle synder ut til å bli gjenoppvekket," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Jens Stoltenberg har på vegne av NATO-landene en svært viktig oppgave i å gjenoppbygge alliansens troverdighet. En god start er å kommunisere tydelig til den europeiske opinionen at kontinentet er verdt å forsvare. En slik selverkjennelse vil antageligvis være langt viktigere enn en stor økning i landenes forsvarsutgifter, selv om sistnevnte definitivt ikke skader," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania onsdag 3. september kl. 8.00-9.30. Vi ser på situasjonen i regionen og på USAs rolle og muligheter i konflikten, og vi spør hvordan Norge kan bidra til å nedkjempe IS i Syria og Irak. Representerer norske jihadister en klar trussel mot det norske samfunnet, og hvordan er den norske beredskapen?

"Å diskutere høyreekstremisme i Norge er neppe det mest presserende med tanke på å skape et trygt samfunn og hindre terror. Det er en illusjon å tro at man kan leve i en liberal rettsstat uten at deler av innbyggerne til enhver tid har ekstreme oppfatninger. Politikernes viktigste oppgave i denne sammenhengen er å sørge for adekvat beredskap," skriver Ulserød og Kinander i Aftenposten.

"Det etterlyses at noen tar et oppgjør med rasismen og høyreekstremismen, men man lar det henge i luften hvem disse noen er, eller hva rasismen dreier seg om. Stadige utspill som bare handler om at det er viktig å ta debatten, bringer oss ikke videre. Hvis Lippestad og Johansen mener denne debatten er viktig, bør de begynne med å forklare hva de vil snakke om," skriver Torstein Ulserød på Aftenposten.no.