Forsvarspolitikk
Det europeiske forsvarsfellesskap, 1952
BREV nr. 3
Et begynnende forsvarssamarbeid i Vest-Europa etter andre verdenskrig kom i skyggen av NATO fra 1949. Statene i Det europeiske kull- og stålfellesskap (1951) avtalte et europeisk forsvarsfellesskap i 1952. Dette skulle gi Vest-Tyskland mulighet til å utruste forsvarsstyrker i en europeisk sammenheng innenfor NATO. Avtalen ble imidlertid avvist av den franske nasjonalforsamling i 1954. – Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Et begynnende forsvarssamarbeid i Vest-Europa etter andre verdenskrig kom i skyggen av NATO fra 1949. Statene i Det europeiske kull- og stålfellesskap (1951) avtalte et europeisk forsvarsfellesskap i 1952. Dette skulle gi Vest-Tyskland mulighet til å utruste forsvarsstyrker i en europeisk sammenheng innenfor NATO. Avtalen ble imidlertid avvist av den franske nasjonalforsamling i 1954. – Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Hvis man vil sikre freden, bør man forberede seg på krig
Problemet med nedrustningsargumenter er at de fungerer dårlig i en verden hvor despoter ruster opp.
ForsvarspolitikkInternasjonaltForsvar og sikkerhet
Norsk sokkel (og forsvar) etter den russiske invasjonen av Ukraina
Norsk sokkel vil være avgjørende for å gjøre Europa energiuavhengig av Russland. Både petroleums- og forsvarspolitikken har nå fått en ny geopolitisk komponent.
Økonomisk politikkForsvar og sikkerhet
Nå bør USA ønske seg en europeisk felleshær
Russlands invasjon av Ukraina bør overbevise USA om at det er bedre å ha et samlet Europa som sin sterkeste allierte i NATO.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
notater
Nr. 10 2015: Norsk forsvarsevne: En varslet avvikling
Vi bruker stadig mer penger og oppnår samtidig mindre og mindre forsvarsevne. I dette Civita-notatet skisserer forfatterne konsekvensene av denne politikken, hvordan utviklingen påvirker vårt nasjonale handlingsrom og hvordan fremtidens forsvar mest sannsynlig vil innebære et tettere flernasjonalt samarbeid med andre stater.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Nr.22 2013: Profesjonalisering av Forsvaret
I dette notatet argumenterer tidligere forsvarssjef Sverre Diesen for en profesjonalisering av Forsvaret. Dette vil gi en kvalitativ nivåheving og en holdningsendring. Det betyr likevel ikke at verneplikten bør avskaffes, men at vi fundamentalt må revidere måten vi praktiserer den på.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Forsvarspolitikken ved et veiskille
Fordi forsvarsplanleggingen har skjedd på sviktende økonomiske premisser, har Forsvaret stadig måttet reduseres mer enn planlagt. Det har medført svekket ressursutnyttelse. Forsvarets evne til innsats har blitt lavere enn styrken og bevilgningene skulle tilsi.
ReformerForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Hva er forsvarspolitikk?
Hovedoppgaven for forsvarspolitikken, den som ifølge dokumentene også skal være dimensjonerende for forsvaret, er å opprettholde kapasitet og nødvendig beredskap for å møte alvorlige sikkerhetspolitiske kriser eller militære trusler og angrep på landet. Ettersom hovedoppgaven ikke utfordres i fredstid, vil det sjelden foreligge direkte, slående hendelser som informerer opinionen og det politiske miljø om hvor godt eller mangelfullt forsvaret faktisk er.
