Mer utbredt bruk av langvakter i helsevesenet kan bidra til større stillinger, færre ansatte, bedre arbeidsmiljø og bedre tjenester. Fagforeningene står i veien.

Vi har et godt helsevesen, men det er dyrt. Vi bruker mer penger på helse enn noe EU-land. Fremover må vi diskutere hvordan vi kan opprettholde kvaliteten med en bedre organisering av de menneskene som arbeider i helse- og omsorgssektoren.

Dersom en nasjonal krise ikke er grunn nok til å gi arbeidsgiverne økt styringsrett for å sikre rasjonell drift, kan man spørre seg hva som skal til. Torstein Ulserød i Minerva.

Vi vet at problemene er strukturelle og delvis skyldes lovgivningen, noe regjeringspartiene har full anledning til å gjøre noe med. Det er på tide å gjøre det.

Dersom fremtidens helse- og omsorgsektor skal kunne tilby gode helsetjenester som lar seg bemanne og finansiere, må helse- og omsorgssektoren organiseres på en annen måte enn i dag.

"Jeg mener altså, slik jeg også skrev i mitt forrige innlegg, at Arbeidstidsutvalgets rapport bør børstes støv av, og deretter at partene bør legge til rette for arbeidsavtaler som fungerer i helse- og omsorgssektoren," skriver Mathilde Fasting.

"Produktivitetsgevinstene må komme før eventuelle arbeidstidsforkortelser," skriver Mathilde Fasting.

"«Gruppen over 60 år er like mangfoldig som andre aldersgrupper», avslutter Hjemle. Ja, derfor har det like liten mening å ha generelle aldersbestemte ordninger for de over 60, som det ville vært å ha hatt det for de mellom 50 og 60," skriver Steinar Juel i DN.

Sandes utfall mot skrivebordsarbeidere skal jeg forbigå uten nærmere kommentarer. Sikkerhetsargumentet bør imidlertid kommenteres. Torstein Ulserød svarer leder i fagforeningen Industri Energi, Leif Sande, i Stavanger Aftenblad.

Det er behov for å tenke nytt. Jeg er ikke interessert i å være målgruppe for en politikk basert på alderssegmentering. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Endring i reguleringen av arbeidstid er nesten alltid kontroversielt, og det er ingen yrkesgrupper som uten videre gir fra seg privilegier. Torstein Ulserød i Stavanger Aftenblad.

Det at arbeidstidsutvalget ikke har gått langt nok i å foreslå endringer, fritar ikke regjeringen og lovgiver fra ansvaret de har for å sørge for at vi har arbeidstidsreguleringer som er gode nok for dagens og fremtidens arbeidsliv. Torstein Ulserød i Dagens Næringsliv.

"Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er ikke en like het potet som adgangen til midlertidige ansettelser. Heldigvis, for det er av stor betydning for et godt fungerende arbeidsliv at gjennomsnittsberegning av arbeidstid fungerer godt," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Når trenden er at vi stadig ønsker mer fritid, som turer i fjellheimen, eller som deltidsjobbing, blir det både viktig at så mange som mulig bidrar med arbeidstimer, og at de arbeidstimene vi produserer blir så produktive som mulig," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Fremfor å forsøke å kompensere for problemet ved å tilby stadig flere velferdsordninger som skal finansieres, og som derfor egentlig krever at vi arbeider mer - burde noen ta mot til seg og fortelle om konsekvensene av å arbeide mindre. Jo mindre vi arbeider, jo mindre må velferdsstaten være - og jo mer ansvar må vi selv ta for vår egen velferd," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"De nye beregningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som Brennpunkt hadde bestilt, legger til grunn at det er dagens velferdsordninger som skal finansieres i fremtiden. Det er en helt urealistisk forutsetning," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv: "En kvalitativt god velferdsstat i fremtiden er mulig. Men det vil kreve større reformer på mange områder."

"Den nye analysen SSB-forsker Erling Holmøy presenterte i går legger til grunn en nullvekst i kvaliteten på offentlige tjenester. Holmøy la til i Ekko i dag at det ikke var realistisk, og dermed er jeg sikker på at skatteberegninger som legger inn kvalitetsvekst vil gi en skatteregning som er større enn hva vi er villige til å betale," skriver Mathilde Fasting om Brennpunkt-dokumentaren om kortere arbeidstid.

"Brennpunkt sender i kveld et program med tittelen Kampen om tiden. Her spør de hva som skjer med velferdsstaten om vi velger å jobbe mindre. Det korte svaret er at da får vi mindre velferd," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Det kommende tiåret blir viktig for å øke bærekraften i velferdsstaten. Uten endringer vil statsbudsjettet gå med store underskudd fra 2025. Effektiviteten i offentlig sektor må økes. Det må være lederne, ikke hver enkelt lærer, som først og fremst må svare for tidsbruk og effektivitet," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.

"Det er viktig at partene anerkjenner borgernes legitime interesse av innsyn og debatt om hva som er avtalt og om hvordan arbeidsmiljøloven fungerer. Gode arbeidstidsavtaler er en forutsetning for at politiet, helse- og omsorgssektoren og skolen skal kunne løse sine oppgaver på en best mulig måte," skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.

"Lærernes autonomi og selvstendige tid bør være et resultat av god ledelse ved skolen, ikke av en generell, detaljert arbeidstidsavtale," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen, i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes. "Det vesentlige må være å tenke gjennom hvilke oppgaver som skal løses, heller enn fordeling av timer og minutter."

"De borgerlige partiene har gått til valg på et lærerløft og kompetanseutvikling for lærere. Det er klart at gode lærere med god kompetanse er viktig for fremtidens elever og sannsynligvis det som er den avgjørende forskjellen mellom en skole som lykkes og en som ikke lykkes. Men det er ikke enkelt å se hvordan man skal få tid til kompetanseutvikling med dagens arbeidstidssystem," skriver Mathilde Fasting hos NRK Ytring.

"Skal skolen utvikles videre faglig, må den være attraktiv både for skoleledere og for lærere. En god skoleleder vil kunne vise sine lærere mye tillit, gi dem stor grad av autonomi, men det er skolelederen som har ansvaret for hvordan skolen drives, ikke den enkelte læreren," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg, i et svar til Utdanningsforbundets Hogne W. Helgesen.

"Hittil har arbeidstidsavtalene skapt en rigiditet, bidratt til svake ledelsesmuligheter og til en ressurssløsing som er betydelig. Dessuten har vetoretten i arbeidsmiljøloven bidratt til en skjev maktbalanse. Offentlig sektor sysselsetter mange hundretusen arbeidstakere. Hvordan deres arbeidstid er organisert og hvilke ressurser som medgår, er et forhold som angår flere enn partene i arbeidslivet," skriver Mathilde Fasting.

"I dag starter KS og lærerorganisasjonene forhandlinger om ny særarbeidstidsavtale. Det er her nøkkelen ligger til å få mer elevtid, mer tid til kompetanseheving og til lærersamarbeid. Det vil bli støy om lærernes arbeidstidsavtaler, kanskje mer enn det allerede er om endringer i arbeidsmiljøloven. Men betingelsene for hvordan arbeidstiden skal organiseres er avgjørende for hvordan mange områder i offentlig sektor fungerer," skriver Mathilde Fasting i DN.

Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.

"Ila landsfengsels ønske om å få prøve ut en arbeidstidsordning med doble skift er ikke enkeltstående. Derfor er neste skritt å se på AMLs bestemmelser om overtid og gjennomsnittsberegning, slik at det blir enklere og mer hensiktsmessig å organisere arbeidsplasser med behov for skift- og turnusordninger," blogger Mathilde Fasting hos Nettavisen.

"Tillitsvalgtes vetorett blokkerer for godt samarbeid. Arbeidstidsplanene er arbeidsgivers ansvar. De er bundet på hender og føtter og har ansvar, men ikke myndighet. Første skritt på veien til et godt samarbeid om arbeidstidsplanene må være å avskaffe den ene partens vetorett," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Det finnes mange gode organiseringsmuligheter for mer heltidsarbeid innenfor rammene av dagens arbeidsmiljølov, selv om det er enkelte punkter i loven man kan se nærmere på. Arbeidsmiljøloven tillater arbeid annenhver helg, men praksis på mange arbeidsplasser med turnus og deltidsarbeid er arbeid hver tredje helg. Den praksisen har resultert i den deltidsspiralen vi har i dag," skriver Mathilde Fasting.

"Dersom fremtidens omsorgsektor skal kunne tilby gode tjenester som lar seg bemanne og finansiere, må sektoren organiseres på en annen måte. En god organisering er derfor et viktig spørsmål for partene i arbeidslivet. Men det er også et viktig spørsmål for alle andre, siden det dreier seg om velferdsstatens fremtid," skriver Mathilde Fasting i "Søkelys på arbeidslivet"

"Dårlig organisering er sløsing, både med mennesker og økonomi. Dersom fremtidens omsorgsektor skal bli bærekraftig, må den organiseres på en annen måte enn i dag. Det er partene i arbeidslivet som må ta utfordringen," skriver Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, i Tidsskriftet Sykepleien.

"For å møte behovet for mer arbeidskraft, bør vi organisere arbeidslivet som vi gjorde på 70-tallet. Finland har gjort det, og har langt flere heltidsansatte enn Norge", skriver Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita på minervanett.no.