Næringsliv

Aksjonærmodellen og fritaksmetoden – og det Erikstad ikke nevner

Terje Erikstad kunne nevnt i sin kommentar om aksjonærmodellen og fritaksmetoden at det norske skattesystemet legger opp til at mennesker som driver næringsvirksomhet og investerer i næringsvirksomhet, skal plassere pengene sine i aksjeselskaper, ikke ta dem ut og bruke dem privat.

Mathilde Fasting

Kristin Clemet

Publisert: 7. januar 2022

Kommentator Terje Erikstad omtaler aksjonærmodellen som «skattefordelen som er forbeholdt de aller rikeste» i DN 4. januar. Erikstad baserer sin kommentar på SSBs nye rapport om ulikhet, som inkluderer personlige eieres andel av tilbakeholdt overskudd i private selskaper.

Erikstad mener det er fascinerende at vi omtaler disse inntektene som innelåst. Han mener at store kapitaleiere kan la pengene være i selskapene, i stedet for å ta dem ut og betale utbytteskatt.

Det henger i luften i hans kommentar at dette ikke er bra, og at aksjonærmodellen bidrar til at privatpersoner som eier holdingselskaper, ikke betaler skatt.

Det Erikstad kunne nevnt i en slik kommentar om aksjonærmodellen og fritaksmetoden, er at det norske skattesystemet legger opp til at mennesker som driver næringsvirksomhet og investerer i næringsvirksomhet, skal plassere pengene sine i aksjeselskaper, ikke ta dem ut og bruke dem privat.

Tanken er at ny virksomhet, nye ansettelser, innovasjon og verdiskaping skjer gjennom aksjeselskaper, og at oppbygging av egenkapital kan gjøre aksjeselskapet mer solid og bidra til nødvendig omstilling.

Tidligere, det vil si før 2006, hadde Norge delingsmodeller og mer kompliserte regler for å hindre uheldige skattetilpasninger. I dag er den modellen fjernet. De som eier aksjeselskaper, og arbeider der, skatter som alle andre av den lønnen de tar ut. Velger de i tillegg å ta ut utbytte, betaler de nå 35,2 prosent skatt av dette.

I tillegg betales det 22 prosent skatt av alle overskudd i underliggende selskaper, og ved interne selskapsgevinster trekkes latent skatt fra. Aksjonærmodellen og fritaksmetoden sørger for at det ikke dobbeltbeskattes.

Til sist kunne Erikstad nevnt at dette systemet er gjengs i hele Europa. Modellen ble innført i Norge også fordi vi måtte tilpasse oss EØS-regler om utbyttebeskatning.

Innlegget var publisert i DN 6. januar 2022.

Mer om skatt

Mathilde Fasting

Frischsenteret og NMBUs analyse av formuesskatt

Dette notatet diskuterer Frischsenteret og NBMUs analyse av effektene av formuesskatt, ser på metoden og utformingen av analysen som er gjort, og kommenterer uklarheter eller svakheter. Notatet har også med relevante forhold vedrørende formuesskatten som ikke diskuteres i analysen.

FormuesskattNæringspolitikkSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skatt og samfunnsbidrag

Denne rapporten ser på norske eieres totale skatteinnbetalinger og samfunnsbidrag, og viser blant annet at svært få velstående mennesker i Norge ville vært nullskatteytere over tid, selv om formuesskatten på arbeidende, næringsrelatert kapital ble fjernet helt.

FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Hva er skatt?

Denne pamfletten, skrevet av Mathilde Fasting, går gjennom de viktigste skattene og avgiftene vi har, og ser kort på den historiske utviklingen bak dagens skattesystem. 

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skattejurist Bettina Banoun om norsk beskatning av aksjonærer og bedrifter

Er det riktig å beskatte norske aksjonærer hardere enn utlendinger? Hvordan har skattleggingen av norske eiere og bedrifter utviklet seg? Hør ny episode av Liberal halvtime med skattejurist i Wiersholm, Bettina Banoun.

FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Skatter skaper ikke verdier

Pletten syns at det er et problem at de store næringsvirksomhetene i Norge har blitt mer verdt. Hun nevner ikke med ett ord at dette dreier seg om hundretusener av arbeidsplasser.

Økonomi og velferd

Mathilde Fasting

Norge beskatter næringsformuer høyt

Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurran­se­kraften».

FormuesskattNæringslivSkatt og avgifter

Kristin ClemetMathilde Fasting

Forskning fortjener debatt

«Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt».

Politikk og samfunnUlikhet

Kristin ClemetMathilde Fasting

Fag og politikk i ulikhetsdebatten

er kommentator Bård Bjerkholt at vi må skille mellom fag og politikk i ulikhetsdebatten. 2

Ulikhet

Relatert

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?

Pengepolitikk

Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.

RettsstatEU og EØS

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker». Det skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 20. mai. Men som vi viser i et nylig utgitt notat fra tankesmien Civita, stemmer ikke dette.

EU og EØSNæringspolitikk