De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.
Publisert: 1. juni 2026
I sitt svarinnlegg (27. mai) retter Bård Kuvaas, professor ved Handelshøyskolen BI, kritikk mot mitt innlegg om effekten av høye marginalskattesatser for personer med høy lønn (26. mai).
Kuvaas’ hovedpoeng er at høytlønnede har mange andre motivasjoner enn lønn alene når de går på jobb eller eventuelt tar på seg ekstra arbeid. Det er vanskelig å være uenig i dette.
Samtidig oppfatter jeg at Kuvaas også er enig i at nettoinntekt, i hvert fall indirekte, spiller en rolle i slike vurderinger.
Siden innlegget ble skrevet, har jeg blitt oppmerksom på en forskningsartikkel av Graber, Håvarstein, Mogstad, Torsvik og Vestad (2026), som analyserer den norske skattereformen i 2006. Studien finner at høyinntektsgrupper responderer betydelig sterkere på skatteendringer enn middelklassen.
Studien ble også omtalt i en DN-kronikk 30. oktober i fjor av en av forskerne, Magne Mogstad.
Dette virker intuitivt riktig. Personer med høye inntekter har ofte større mulighet til å justere arbeidsinnsats og arbeidsmengde når marginalskatten endres, og responderer derfor sterkere på skatteincentiver enn middelklassen.
Funnene kan tale for at høye marginalskatter på de høyeste inntektene skaper større effektivitetstap enn tilsvarende skattlegging av middelinntekter.
Det er derfor mulig å se for seg skatteendringer som reduserer marginalskatten på høye arbeidsinntekter, selv om dette kan komme i konflikt med andre viktige hensyn som rettferdighet og omfordeling.
Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 30.5.2026.




