Skatt og avgifter

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 1. juni 2026

I sitt svarinnlegg (27. mai) retter Bård Kuvaas, professor ved Handelshøyskolen BI, kritikk mot mitt innlegg om effekten av høye marginalskattesatser for personer med høy lønn (26. mai).

Kuvaas’ hovedpoeng er at høytlønnede har mange andre motivasjoner enn lønn alene når de går på jobb eller eventuelt tar på seg ekstra arbeid. Det er vanskelig å være uenig i dette.

Samtidig oppfatter jeg at Kuvaas også er enig i at nettoinntekt, i hvert fall indirekte, spiller en rolle i slike vurderinger.

Siden innlegget ble skrevet, har jeg blitt oppmerksom på en forskningsartikkel av Graber, Håvarstein, Mogstad, Torsvik og Vestad (2026), som analyserer den norske skattereformen i 2006. Studien finner at høyinntektsgrupper responderer betydelig sterkere på skatteendringer enn middelklassen.

Studien ble også omtalt i en DN-kronikk 30. oktober i fjor av en av forskerne, Magne Mogstad.

Dette virker intuitivt riktig. Personer med høye inntekter har ofte større mulighet til å justere arbeidsinnsats og arbeidsmengde når marginalskatten endres, og responderer derfor sterkere på skatteincentiver enn middelklassen.

Funnene kan tale for at høye marginalskatter på de høyeste inntektene skaper større effektivitetstap enn tilsvarende skattlegging av middelinntekter.

Det er derfor mulig å se for seg skatteendringer som reduserer marginalskatten på høye arbeidsinntekter, selv om dette kan komme i konflikt med andre viktige hensyn som rettferdighet og omfordeling.

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 30.5.2026.

Relatert

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Formuesskatt i Danmark?

Sosialdemokratene i Danmark ønsker å innføre formuesskatt. Det er en dårlig idé.

FormuesskattInternasjonalt