Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Hestesko
iStockphoto.com
Norsk politikk

Rødt, Frp og hesteskoteorien

Så langt har vi i Norge vært heldige ved at Fremskrittspartiet har fungert som en trykkventil mot ytre høyre. Derfor er ingen tjent med at partiet forsøker å utkonkurrere Rødt når det kommer til populistiske forslag. Nå for tiden skal det dessuten godt gjøres.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 25. februar 2022

Fremskrittspartiet har historisk skilt seg fra populistiske høyrepartier i Europa ved at partiet (ofte) har holdt fast ved en slags økonomisk liberalisme i form av motstand mot skatter, avgifter og offentlig inngrep. Det har alltid vært unntak, men det er bekymringsfullt at partiet stadig oftere stemmer sammen med Rødt i Stortinget.

I NRKs «Politisk kvarter» torsdag 17. februar ble Fremskrittspartiet og Rødt beskrevet som «de nye stortingskameratene» av programleder Lilla Sølhusvik. Siden valget i fjor har Rødt stemt sammen med Fremskrittspartiet i Stortinget oftere enn de har stemt med SV eller med regjeringspartiene, skrev VG 1. februar.

Det er neppe stor fare for at Fremskrittspartiet og Rødt blir voldsomt like, men Fremskrittspartiet bør likevel vokte seg for en venstreorientering i velferds- og den økonomiske politikken. Hvis partiet går for langt i retning ytre venstres økonomiske politikk, er veien kort til å bli likere mange av de høyrepopulistiske partiene i Europa, som Fremskrittspartiet historisk ikke har ønsket å bli sammenlignet med.

I politisk teori brukes hesteskoteorien til å beskrive en politisk dimensjon hvor den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men tvert imot finner sammen i dimensjonens ytterpunkter.

Et eksempel på en klassisk politisk dimensjon hvor motpolene er lineære, er den økonomiske høyre-venstre-aksen.

Teorien, slik den blir beskrevet i den franske filosofen Jean-Pierre Fayes «Le Siècle des idéologies» (2002), var tiltenkt å beskrive hvordan både ytre venstre og ytre høyre ble autoritære retninger, i form av henholdsvis kommunisme og fascisme, og dermed ble likere som ideologier enn sosialisme og liberalisme er.

Etter populismens fremvekst i Europa er teorien, etter min mening, bedre egnet til å beskrive at ikke-revolusjonære sosialistpartier på ytterste venstre fløy – som Rødt påstår å ha blitt – og ikke-autoritære populistpartier på ytterste høyre fløy, tross alt er ganske like.

En moderne forståelse av teorien er derfor at ytre venstre og ytre høyre ikke behøver å være totalitære for at teorien skal være gyldig, de behøver kun å være populistiske. En slik forståelse fordrer at det politiske sentrum og de historisk moderate konservative og sosialdemokratiske politiske partiene konstituerer en slags elite. Dette narrativet bekrefter langt på vei den populistiske forståelsen av samfunnet. Denne typen elitekritikk finner vi eksempler på både hos Fremskrittspartiet og hos Rødt.

Hesteskoteorien gir selvsagt ikke et komplett bilde av hvordan vi bør forstå verken Fremskrittspartiet eller Rødt. Det er mange andre politiske dimensjoner som er vel så viktige for hvordan partiene kan forstås. Eksempler på disse kan være hvorvidt partiene er nasjonalistiske eller globalistiske, for vekst eller vern, eller vektlegger sentrum eller periferi.

Et argument mot hesteskoteorien er at selv om de politiske løsningene til ytre høyre og ytre venstre kan synes like, så er begrunnelsene for dem vidt forskjellige. Altså blir spørsmålet hvorvidt resultat eller intensjon er viktigst.

Et argument som har blitt brukt for at intensjon er viktigst, er ideen om at Fremskrittspartiet har fungert som en slags trykkventil i Norge. Fordi partiet har hatt et liberalistisk utgangspunkt – i motsetning til ytre høyrepartier i våre naboland; som Sverigedemokraterna, Dansk Folkeparti og Sannfinländarna – har tidvis populistiske forslag vært litt mindre ille enn de hadde vært, dersom den ideologiske begrunnelsen var fraværende. Elementet av liberalistisk ideologi har på sett og vis vært formildende.

I dagens samfunnsdebatt er hesteskoteorien blitt aktualisert. Andre skillelinjer er blitt viktigere, og det er blitt sjelden i Europa at en ideologisk forankret sosialistisk venstreside og en liberal eller konservativ høyreside er motpolene i en klassisk høyre-venstre-akse. De moderate kreftene er presset nærmere sentrum som følge av fremveksten av både ytre høyre og av ytre venstre.

Så langt har vi i Norge vært heldige ved at Fremskrittspartiet har fungert som en trykkventil mot ytre høyre. Derfor er ingen tjent med at partiet forsøker å utkonkurrere Rødt når det kommer til populistiske forslag. Nå for tiden skal det dessuten godt gjøres.

Publisert: 25. februar 2022
FrP Populisme Rødt Hesteskoteorien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Paris
Eirik Løkke

Vil populismen definere Europa i vårt århundre?

Populister spiller på misnøye, overdriver og skaper polarisering. Men andre politikere glemmer ofte at populistene har mye rett, især om innvandring.
DemokratiPopulisme
EU Norge eu-medlemskap
Kjetil Wiedswang

EU kan bli Sylvis mareritt

En ny debatt om norsk EU-medlemskap er sannsynlig i neste stortingsperiode. Den kan bli like splittende for Fremskrittspartiet som det Arbeiderpartiet har opplevd.
Norsk politikkEU og EØS
demonstrasjon, protest
Lars Fr. H. Svendsen

Mistillitsfelleskap, hyperpolitikk og myte – tre perspektiver på demokratiets tillitskrise

Vår tids politiske utfordring er ikke primært å mobilisere flere, men å finne former som kan gjøre mobiliseringen stabil. Ikke først og fremst å redusere konfliktnivået, men å gi konfliktene en struktur som gjør dem håndterbare. Og fremfor alt: ikke å eliminere mistilliten, men å sørge for at den forblir forankret i en mer grunnleggende tillit til det politiske fellesskapet.
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme
Danmarks regjering
Kjetil Wiedswang

Lilla front mot tuttifrutti

Danmark tipper mot rødt, men det virker som statsminister Mette Frederiksen foretrekker lilla. Dansk venstreside er enda mer tuttifrutti enn det Jonas Gahr Støre må stri med. Frederiksen er heller ikke alene i et Europa der populister til høyre og venstre ligner stadig mer på hverandre.
DemokratiInternasjonaltPopulisme
korrupsjon penger
Bård Larsen

Populistenes drømmesituasjon

Det er anklager om korrupsjon, rolleblanding og tegn til systemsvakheter i Norge. Men vi bør holde hodet kaldt.
UtenrikspolitikkPopulisme
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo