En stor del av kjernen i Frp er økonomisk liberalisme. Den er det nå litt vanskeligere å få øye på enn før. Hvis den forsvinner, er det synd for flere enn Frp.

Fylkespartiet gjør klokt i å fremme et liberalt linjeskifte.

Den liberalistiske fløyen i Fremskrittspartiet forsvant raskt fordi den ikke eksisterte. Heller ikke nasjonalkonservative er organisert i en fløy; den nasjonalkonservative strømningen i partiet er simpelthen sterkest.

Så langt har vi i Norge vært heldige ved at Fremskrittspartiet har fungert som en trykkventil mot ytre høyre. Derfor er ingen tjent med at partiet forsøker å utkonkurrere Rødt når det kommer til populistiske forslag. Nå for tiden skal det dessuten godt gjøres.

Kraftsystemer er komplekse greier. Det tåler ikke lite gjennomtenkte løsninger.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har hatt store politiske gjennomslag innen klima og miljø. Men i likhet med FrP – som fikk endret norsk innvandringspolitikk – gir det ikke store utslag i valgresultater.

"I Fremskrittspartiets program står det ingen verdens ting som kan minne om revolusjon. Partiet plasserer seg godt innenfor det liberale demokratiet. Vårt Lands kommentator mener likevel at Rødt er et mer normalt politisk parti enn Fremskrittspartiet", skriver Kristin Clemet.

Magnus Marsdal kan ha forståelse for Listhaug og Frps kultur og folkelighet. Men hans forakt slår ut i full blomst når temaet er økonomi, skriver Lars Kolbeinstveit.

Lite er så ille at det ikke er godt for noe. Kan det for eksempel være at Frp under Sylvi Listhaugs ledelse er noe av det beste som har skjedd på årevis for deler av norsk venstreside?

"Hvis FrP har tenkt å bli i regjering, bør det passe bedre på formene og argumentere rasjonelt, fremfor å lage så mye rabalder og forvirring om hva som har skjedd og vil skje." Kristin Clemet i Minerva.

"Det er vanskelig å forestille seg noe land i Europa nå uten innvandringskritiske og grønne partier. Men hva slags partier dette er, varierer veldig. Noen av dem er mer seriøse, moderate og liberale enn andre." Kristin Clemet blogger.

"Frp og Listhaug ønsker omtrent det motsatte av det regjeringen driver med på folkehelseområdet. Det vil si, Frp ønsker knapt noen folkehelsepolitikk overhodet." Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Det er bare én ting som er mer irriterende enn Sylvi Listhaug: hennes verste kritikere", skriver Lars Kolbeinstveit.

Anne Siri Koksrud Bekkelund kritiserer forslaget fra Frp og KrF om å lagre alle IP-adresser i minst 6 måneder.

«Venstre, KrF og Fremskrittspartiet bør gå fra retorikk til politikk i innvandrings- og integreringsspørsmålet», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

Et forbud mot jødisk omskjæring vil innebære et forbud mot å praktisere jødedom i uoverskuelig fremtid. Bård Larsen i VG om religiøs omskjæring:

"Problemet med at små partier får «vetorett» forsvinner ikke selv om sperregrensa heves," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

Norske EU-motstandere på venstresiden insisterer på å representere en bred folkevegelse. Men de har ingen toleranse for folk som begrunner sitt nei på "feil" måte. Torstein Ulserød i Klassekampen.

Både Sp og Frp sier at de er partier for folk flest. Men er det en riktig analyse? Hva er felles, og hva skiller de to partiene? Se video fra Civitafrokost her!

Sammenlignet med andre høyrepopulistiske partier, er Frp moderat. Det betyr ikke at vi ikke er kritiske til den populismen som likevel kommer fra Frp. Lars Gauden-Kolbeinstveit på Minervanett.no.

Påstanden om at Listhaug ikke skjønner at hun også tilhører ”eliten” viser bare hvordan noen av hennes politiske motstandere ønsker å misforstå henne, fremfor å diskutere sak. Lars Gauden-Kolbeinstveit i Minerva.

Hvis Frp og Venstre gir hverandre en seier i hver sin hjertesak, kan de ikke bare redde det borgerlige samarbeidsprosjektet, men bevise at det fortjener å reddes. Haakon Riekeles i Dagbladet.

Jan Arild Ellingsen, som representerer Frp i justiskomiteen, ønsker den høyreradikale borgerverngruppa Odins soldater velkommen som et tilskudd til kriminalitetsbekjempelse i Norge. Bård Larsen på VGNett.no.

"Frp vil, ifølge eget program, gjøre større (men ikke systembrytende) inngrep i asylpolitikken enn andre partier. Dette kunne Frp utmerket meislet inn i sin retorikk uten å gå over den usynlige streken. Men språket sprer altså usikkerhet: Er det også andre, «mindre aktverdige» årsaker til Frps innvandringspolitiske engasjement? Bård Larsen skriver på VG Nett.

"Partiene på Stortinget har liberaldemokratiet både som mål og middel. Uansett hva Frp får gjennomslag for på innvandringsfeltet, vil det i lengden opprøre kontrajihadister og andre høyreekstreme som faktisk støtter terroristen. I bunn og grunn er avstanden like stor mellom Frp og Breivik som den er mellom Ap og venstreekstremisme," skriver Bård Larsen i Dagsavisen.

"Henrik Arnstad beskriver i DN (14./) Norge som ett land på väg in i ett reaktionärt mörker. Han tecknar en felaktig bild av norsk politik och det norska samhället, av en rasistisk nation med en halvfascistisk nationell identitet och av Anders Behring Breivik som en produkt av dessa faktorer. Arnstad gör inga försök till nyansering eller differentiering. Det kan tyda på att Arnstads argumentation har som syfte att inskränka det offentliga samtalet," skriver Kristin Clemet, Øyvind Strømmen og Ketil Raknes.

"Skulle Horne utføre sitt embete på strålende vis, skal jeg være den første til å gi applaus. Men det er også helt rimelig at statsrådene blir konfrontert med uttalelser de har gitt tidligere. Det er nemlig ikke irrelevant hva de selv står for. Og i Hornes tilfelle kan neppe alle uttalelsene hun har kommet med, bare forklares som ”uheldige spissformuleringer”," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"At høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen populistisk betyr at de har noe felles, for eksempel strengere innvandrings- og justispolitikk. Men forskjellene partiene imellom kan være betydelige, ofte større enn likhetene," skriver Bård Larsen i Vårt Land.

"Innvandringspolitikken den nye regjeringen vil føre, ser altså ut til å innebære ganske moderate justeringer sammenlignet med dagens politikk, selv om Frp har fått en rekke små seire. Men Todal har helt rett i det ikke bare er den konkrete politikken som betyr noe. Hvordan politikere, og ikke minst regjeringsmedlemmer, ordlegger seg er også viktig. Det gjenstår å se om Frp består den prøven," skriver Kristin Clemet i Dag og tid.

Frp er nå et 40 år gammelt parti. Rene maktpolitiske og demokratiske vurderinger tilsier at et parti som er så stort, bør kunne komme i regjering. Men viktigere er det at partiet har forandret seg. Det er et parti med standpunkter og meninger på alle saksfelt - og et parti som for lengst har inntatt «kommandohøydene» og skaffet seg styringserfaring fra kommunene," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.