Feil om PISA og politikk – igjen

Professor Svein Sjøberg fortsetter sitt korstog mot OECDs PISA-undersøkelse. I sin iver etter å diskreditere både forskere og politikere som mener at undersøkelsen kan være nyttig, kommer han med en rekke overdrivelser og feilaktige påstander, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Kristin Clemet

Publisert: 4. desember 2013

Av Kristin Clemet, leder i Civita og tidligere utdanningsminister.

PISA-forskerne kan sikkert svare for seg. Det kan sikkert også de som har vært skolepolitikere siden 2001, da den første PISA-undersøkelsen kom.

Selv var jeg utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2005. Det var i denne perioden skolereformen Kunnskapsløftet ble foreslått og vedtatt av Stortinget. Derfor kan jeg slå fast at Svein Sjøberg tar feil når han påstår at «både Kunnskapsløftet og de nasjonale prøvene er en direkte konsekvens av PISA-undersøkelsens resultater».

Da Kunnskapsløftet ble foreslått i 2004, hadde vi mer kunnskap om norsk skole enn noen gang før. PISA-undersøkelsene fra 2001 og 2003 var bare én kilde til kunnskap, men det fantes mange flere:

Vi hadde evalueringen av Reform 97, som ble forestått av et forskerteam under ledelse av professor Peder Haug.
Vi hadde evalueringen av Reform 94, det såkalte differensieringsprosjektet, som ble gjennomført under ledelse av professor Erling Lars Dale.
Vi hadde resultater fra flere TIMSS-undersøkelser, som er et forskningsprosjekt som har pågått siden 1991, om matematikk og naturfag i grunnskolen, og som for tiden ledes av førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo i Norge.
Vi hadde resultater fra flere PIRLS-undersøkelser, som også er et forskningsprosjekt som har pågått siden 1991 om leseferdigheter, og som i Norge ledes av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.
Vi hadde Civic-underøkelsen, som undersøkte elevenes demokratiske ferdigheter, og som i Norge ble gjennomført under ledelse av Universitetet i Oslo.
Vi hadde årlige OECD-rapporter som ga oss store mengder informasjon om ressurssituasjonen i norsk skole.
Vi hadde brukerundersøkelser blant både elever og foreldre.
Vi hadde karakterstatistikk.
Vi hadde en lang rekke andre forskningsrapporter – bl.a. om sosial ulikhet i skolen, om inkludering av funksjonshemmede i skolen, om frafall i skolen, om mobbing i skolen osv.
Og i tillegg hadde vi altså to PISA-undersøkelser, der den norske delen er ledet av et bredt sammensatt forskerteam ved Universitetet i Oslo, den gangen under ledelse av professor Svein Lie.

Kunnskapsløftet ble i tillegg utformet etter en omfattende og bredt forankret prosess i skole-Norge, der alle hadde anledning til å gi sitt besyv, enten det var lærere, elever, forskere eller de lokalpolitikerne som har ansvaret for skolen i det daglige.

«Aldri før har en skolereform hatt en så kraftig forskningsballast som Kunnskapsløftet», konkluderte bladet Forskning etter å ha intervjuet flere forskere om Kunnskapsløftet.

Svein Sjøbergs gjentatte påstander om at politikerne har stirret seg blinde på PISA, ikke forstår dybden i undersøkelsen eller har glemt skolens brede samfunnsoppdrag, er altså feil.

Man kan av og til få mistanke om at Sjøberg ikke ser forskjell på tabloide medieoppslag og en stortingsmelding – eller at han tror at alle politikere er dumme.

Men det er de heldigvis ikke.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 4.12.13.