Innholdstype

Årstall

Kategorier

Skribenter

Tags

Sorter på
11 apr
torsdag 11 april 2024 kl. 18:00

Skal høyere utdanning være for alle?

Velkommen til Civitakveld på Bakgården torsdag 11. april kl. 18.00.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole, friskoler
Kristin Clemet

Friskoler og fellesskap

Vi bør slutte med å konstruere motsetninger mellom «fellesskolen» og friskolene.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
sykkel ungdom
Kristin Clemet

Du kan mer enn du tror

Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.
Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning
Eirik Løkke

Har studentene grunn til å klage?

Hvordan er det å være student i 2022? Hva er de store utfordringene i studenthverdagen? Og hvordan skal man sikre god kvalitet i høyere utdanning?
Høyere utdanning
Skole
Kristin Clemet

Oslo-skolen har hatt en svært positiv utvikling. Nå vet vi det enda bedre enn før.

Skolepolitikken må baseres på kunnskap, ikke floskler.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

«Unge» ordinære studenter bør vike for «eldre» studenter

Om stadig flere av oss skal studere, også i voksen alder, trenger vi en ny måte å tenke finansiering på.
Høyere utdanningØkonomi og velferdUtdanning og forskning
Mathilde Fasting

Sosial mobilitet på norsk

Noen mål på sosial mobilitet blir stadig vanskeligere å nå i land som Norge. I en befolkning der alle tar lang utdanning, vil mobiliteten kunne være lav, selv om resultatene på andre mål er gode, skriver Mathilde Fasting i Minerva.
UlikhetUtdanning og forskning
Mennesker, folk, gruppe
Mats Kirkebirkeland

Humankapitalen er viktigst

Dersom koronakrisen blir langvarig, bør man benytte ressurser på å vedlikeholde humankapitalen. Mats Kirkebirkeland i Minerva.
Utdanning og forskningArbeid og sysselsetting
Kristin Clemet

Det haster med å gi alle barn god utdanning

Leder i SAIH, Sunniva Folgen Høiskar, skriver at hun oppfordrer utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til å ta «et tydelig standpunkt mot opprettelsen av IFFEd». Det er en dårlig idé.
Bistand og utviklingUtdanning og forskning
Lærer som vasker tavle med svamp

Utdanning

Utdanning eller utdannelse betyr generelt å tilegne seg kunnskap eller lære seg ulike ferdigheter. Begrepet refererer vanligvis til en form for planmessig læring.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Torkel Brekke

Hvor sentralt bør religion være i skolen?

Er religion virkelig viktigere enn økonomi eller juss? Hva med etnisitet? Hva med klasse? Hva med rase? Slike spørsmål hopper RLE-seksjonen over i sitt forsvar for faget. Torkel Brekke i Vårt Land.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Torkel BrekkeHenrik Stokken

Metode – humanioras egentlige krise?

Forståelse av metode er av stor betydning for at studenter skal forstå hvordan kunnskap i et fag dannes. Målet med dette notatet er å undersøke om studenter på bachelorgrader i humanistiske fag får for lite undervisning i metode.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Biblioteket brenner, men bøkene har ikke lenger noen nytte

I motsetning til teoretisk kunnskap må yrkes- og håndverksfag overføres fra person til person. Bør nedleggingstruede yrkesfag flyttes til kulturbudsjettet? Mats Kirkebirkeland i Minerva.
ArbeidslivUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting
Skole, elever, friskole, barn som løper

Skole

En skole er et lærested hvor man undervises i ulike fag for å få kunnskap og ferdigheter som tilrettelegger for senere arbeid og utdanning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

The Case Against Education

Utdanning og forskning
Kristin Clemet

Om konkrete diskusjoner og tendensiøs skolehistorie

Kristin Clemet svarer Ivar Bjørndal og Kim Helsvig om skolepolitikken.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Pisa og norsk skole

"Så vidt jeg kan bedømme, er det ingen av de gode sidene ved norsk skole som nå er gått tapt fordi vi har satset mer på at elevene skal «prestere» bedre i for eksempel lesing, eller fordi flere i skolen nå mener at det er god arbeidsro." Kristin Clemet i Klassekampen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Norsk skole på 2000-tallet

"Kunnskapsløftet ble i tillegg utformet etter en omfattende og bredt forankret prosess i skole-Norge, der alle hadde anledning til å gi sitt besyv, enten det var lærere, elever, forskere eller de lokalpolitikerne som har ansvaret for skolen i det daglige", skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mathilde Fasting

«Hvordan er det mulig å være mot utdanning?»

"Utdanning er nøkkelen til sosial mobilitet, til gode muligheter for den enkelte i arbeidslivet og til et produktivt næringsliv. Det er en opplest og vedtatt sannhet. Men stemmer det?"
SkolepolitikkØkonomi og velferdUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Om Kunnskapsløftet og skolens brede samfunnsoppdrag

"Norske elever har hatt stor fremgang siden Kunnskapsløftet ble innført", skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Haakon Riekeles

Forvirret om fritt skolevalg

"Geografisk opptak i Oslo øker segregeringen, hjelper ikke skolene med de svakeste elevene, og reduserer valgfriheten til elevene. Det finnes mange utfordringer i Osloskolen. Å stadig foreslå de samme tiltakene som har mislykkes tidligere bidrar ikke til at de løses." Haakon Riekeles i Klassekampen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Rett til videregående opplæring skaper uheldige forhold i mange klasserom

"Den store elefanten i klasserommet er at man har en rekke elever som egentlig ikke er kvalifisert til eller motivert for å gjennomføre dagens ganske smale og A4-pregede videregående opplæringsmodell", skriver Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Haakon Riekeles

Det løser ingenting å gå vekk fra fritt skolevalg

"All erfaring tyder på at det å gå vekk fra fritt skolevalg ikke løser noen av utfordringene i Osloskolen", skriver Haakon Riekeles.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Kunnskapsbasert skolepolitikk

"Å gjennomføre tiltak som ikke er basert på kunnskap, er ikke uvanlig. Det uvanlige er at man gjør det når tiltaket er meget kostbart, når det potensielt kan få uheldige følger, og når den kunnskapen man trenger, er bestilt og vil foreligge om ganske kort tid," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mathilde Fasting

Likestilling i utdanning og arbeidsliv

"Privat sektor i Norge har et lavt antall kvinnelige toppledere. Det skyldes ikke at kvinner ikke tar de riktige utdanningene for å være kvalifiserte til topplederstillinger," skriver Mathilde Fasting.
Likestilling og feminismeArbeid og sysselsetting
Kristin Clemet

Lærernorm og vedtak om daglig fysisk aktivitet: Farlig lek med skolen

"Ingen er mot flere lærere i skolen, og ingen er mot at elevene får utfolde seg mer fysisk. Det er måten dette skjer på, som er så uheldig," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Skolepolitikken er tilbake! Dessverre er det hverken til elevenes eller lærernes beste.

"De siste ukene er den norske skolepolitiske debatten blitt revitalisert. Det startet med full lærernorm-seier til KrF i forhandlingene om statsbudsjettet for 2018," skriver Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mathilde Fasting

Kunnskapspolitikk blir viktigere

«Hvorvidt minoriteter opplever sosial mobilitet, vil fremover være den viktigste indikasjonen på om vi lykkes med integrering. Da er utdannelse nøkkelen», skriver Mathilde Fasting.
IntegreringSkolepolitikkInnvandring og integrering
Haakon RiekelesMats Kirkebirkeland

Fakta om Osloskolen er ikke endret

"Oslo-skolen greier å løfte både de svake og sterke elevene," skriver Mats Kirkebirkeland og Haakon Riekeles.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Testregimet i skolen

"Elevene bruker cirka 15 timer på obligatoriske prøver i løpet av ti år. Det er under 0,2 prosent av all den undervisningstiden elevene minimum har krav på," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Fjern alderspoengene ved opptak til studier

"Alderspoeng gir et perverst insentiv til å utsette studiene, uten at man nødvendigvis er mer kvalifisert," skriver Mats Kirkebirkeland.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

«Flinkis-elevenes» Elevorganisasjon?

"Slik jeg oppfatter det, bør man altså ta Elevorganisasjonens protester mot fraværsgrensen med en stor klype salt," skriver Mats Kirkebirkeland.
Ideer
Jonas Vikingstad

Private skoler gjør de offentlige bedre

"Flere offentlig finansierte, privat drevne skoler gir ikke bare mer valgfrihet, det kan også heve kvaliteten i Skole-Norge," skriver Jonas Vikingstad.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Klassestørrelse har ingen ting å si

"Når partiene på venstresiden fortsetter å insistere på økt lærertetthet, er det en lite kunnskapsbasert skolepolitikk," skriver Mats Kirkebirkeland hos Dagbladet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning