Samtidig som norsk venstreside vil avkommersialisere nærmest alt av landets velferdstjenester, begynner vi å se konsekvensene i Oslo.

Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.

Burde ikke den innsatsen private bedrifter har gjort og fremdeles gjør under pandemien, anspore til mer åpenhet og tillit, fremfor ekstrem mistillit og profitør-beskyldninger?

Det er gode grunner til å ha en ambisjon om å redusere veksten i de offentlige utgiftene.

Optimisme er bra, men samfunnet bør helst bygges på realisme.

Er man bekymret for utviklingen der offentlig sektor fortrenger privat sektor, er det få eller ingen partier som fortjener ens fulle tillit. Men det er likevel forskjeller mellom blokkene. Økte offentlige utgifter og økte skatter hjelper i hvert fall ikke.

Norge har den største offentlige sektoren i OECD, og vi ligger helt i toppskiktet når det gjelder offentlig eierskap. Det private eierskapet synker, mens utlendingene eier mer. Sysselsettingen i offentlig sektor vokser, mens det nå er 200.000 arbeidsledige i privat sektor. I denne situasjonen vil venstresiden skattlegge privat sektor mer, samtidig som staten skal subsidiere mer og eie mer. Er ikke det en veldig pussig politisk prioritering?

Fremfor å utvikle selveierdemokratiet mer, lar vi offentlig sektor og det offentlige (finansierings-) ansvaret vokse. Dette er komfortabelt, men lite bærekraftig. Løsningene på dagens store utfordringer burde kanskje heller handle om å tenke nytt om gamle borgerlige ideer. Hvorfor gjør ikke en borgerlig regjering det?

Når støvet har lagt seg, er det kanskje på tide med en generell debatt om ansvar og konsekvens for ledere i offentlig sektor – ikke bare når feilene som gjøres, er små, men også når de er svært store.

Det er viktig å ha en tilstrekkelig stor, lønnsom og konkurransedyktig privat sektor, fordi det i private bedrifter som regel er lettere å presse frem produktivitetsvekst, blant annet fordi alternativet kan være konkurs.

All aktivitet, både i privat og offentlig sektor, bidrar med verdiskaping. Det viktige er imidlertid hvor mye verdiskaping vi får ut av den tiden vi jobber. Det avgjøres av produktivitetsveksten, skriver Kristin Clemet i sitt svar til Nordlys-kommentator Oddvar Nygård.

Høyt konsum, i privat eller offentlig sektor, er avhengig av høy verdiskaping. Derfor er nivået på og veksten i velferdstjenestene også avhengig av en godt fungerende privat sektor.

Incentivene til effektivisering og forbedring er større i det private enn i offentlig sektor. Derfor bør en være kritisk til hvor stor offentlig sektor bør bli. Steinar Juel svarer Kalle Moene i Dagens Næringsliv.

I et liberalt demokrati er en liberal markedsøkonomi viktig for blant annet å ta vare på maktbalansen og mangfoldet i samfunnet og friheten til å skape noe. Kristin Clemet og Steinar Juel svarer Kalle Moene i Dagens Næringsliv.

Det offentlige utgjør nær 60 prosent av fastlandsøkonomien, og koronakrisen bør ikke gjøre den varig høyere. Et marked og en bevilgning virker svært ulikt på produktiviteten.

Kjønn er en viktig skillelinje i politikken, men om du arbeider i privat eller offentlig sektor betyr kanskje mer?

Med en så omfattende offentlig sektor som Norge har blir det viktig å følge med på hvordan midlene brukes. Sløseriprisen er et lite bidrag. Årets «vinner» blir klar etter påske.

«I nyhetssakene fortsetter journalistene å fortelle velgerne at det aller meste kan løses ved å bruke mer penger», skriver Eirik Løkke.

«Løysinga er ikkje å skrota anbodsreglane, men å gjere dei enklare og meir fokusert på det dei er til for: å skape ein sunn og innovativ konkurranse i offentlig sektor», skriv Jan Erik Grindheim.

«Selv vellykkede reformer er ofte upopulære når de vedtas og gjennomføres. Derfor er det lett å utsette dem til de blir overnødvendige», skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Det er mest fornuftig at politikerne nå starter med å effektivisere offentlig sektor, fremme verdiskapingen og stimulere flere til å arbeide mer – før de øker skattene enda mer.

Borgerlige politikere kan rette ryggen og argumentere for at skatteletter kan gi både velferd og frihet.

Kristin Clemet svarer Erik Hernæs i Aftenposten

Offentlig sektor kan ikke være større enn at den er mulig å bære for det næringslivet som skaper de økonomiske verdiene. Kristin Clemet i Aftenposten.

Unge mennesker tror velferd er noe man får, ikke noe man må skape. Mathilde Fasting i Aftenposten.

Ulike tjenester må vurderes ulikt, men det er langt fra sikkert at alt blir bra bare man utelater private aktører. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Dagens Næringsliv.

"Torsdagens endring av handlingsregelen betyr at norske myndigheter må tilpasse seg en helt ny virkelighet," skriver Steinar Juel hos E24.