Norsk politikk

Er sektortilhørighet og kjønn blitt politikkens viktigste skillelinjer?

Kvinner i offentlig sektor stemmer på venstresiden, menn i privat sektor stemmer på høyresidepartiene. Hva betyr det for norsk politikk at denne tendensen blir stadig sterkere?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 8. mai 2019

Kombinasjonen av sektor og kjønn ser ut til å kunne bli en mer markant skillelinje i norsk politikk. Valgundersøkelser og meningsmålinger viser at ansatte i privat sektor er mer tilbøyelige til å stemme på partier på den politiske høyresiden, mens ansatte i offentlig sektor stemmer på partier på venstresiden.

Forskjellene forsterkes av at det arbeider langt flere kvinner enn menn i offentlig sektor, og at kvinner oftere enn menn stemmer på partier på venstresiden. Dessuten er organisasjonsgraden blant offentlig ansatte og kvinner ansatt i offentlig sektor høyere enn for privat ansatte og menn i privat og offentlig sektor. Vil kombinasjonen av disse faktorene kunne påvirke den politiske debatten og handlingsrommet for de politiske partiene fremover?

Spørsmålet er om dette vil kunne bli en utfordring for den norske modellen og det kompromisset mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerinteressene som har ligget til grunn for denne modellen i arbeidslivet, og mellom Arbeiderpartiet og Høyre i politikken. Broen mellom arbeid og kapital har vært viktig for å sikre verdiskaping og velferd i utviklingen av den norske velferdsstaten. En todeling av politikken ut fra sektortilhørighet vil kunne endre dette og øke konfliktnivået rundt forholdet mellom privat og offentlig sektor i norsk politikk.

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Henrik Henke Geelmuyden

«Vi er i holdningsbransjen, ikke underholdningsbransjen» – Om norske politikere og underholdning

Må dagens politikere være med i underholdningsprogrammer for å lykkes? Hva har denne utviklingen å si for politikken og demokratiet?

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Torkel Brekke

Clash of Civilizations 30 år etter

The Clash of Civilizations er en omfattende og krevende bok. Den fortjener å bli diskutert og kritisert. Den fortjener at man fortsetter å utlede forskningsspørsmål fra den. Og den fortjener utvilsomt status som klassiker i studiet av internasjonal politikk.

IdeerInternasjonalt

Bård Larsen

Ikke godt ment – Om Rødt og holdningen til Ukraina

Rødts nei til å hjelpe ukrainerne kom ikke ut av ingenting. Og en omgjøring på landsmøtet i april løser ikke Rødts grunnleggende illiberale ideologi.

DemokratiUtenrikspolitikkNorsk politikkKommunisme

Oda Oline Omdal

Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?

Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.

Politikk og samfunnYtringsfrihet

Henrik Lerstøl Bjørøen

Miljøpartiet De Grønne: Fra ultimatum til kompromiss?

Dette notatet ser nærmere på hvilke implikasjoner omstillingen til MDG, med sakseierskap på flere områder enn klima og miljø, kan ha for partiets velgermobilisering de neste årene.

Norsk politikkKlima og miljø

Bill Emmott

What we know, and don’t know, about the new geopolitical and geoeconomic order

If ever an era confirmed why it is both right and important to be a classical liberal – or at the very least to understand and learn from classical liberalism – it is the time we are living through right now.

IdeerLiberalismeInternasjonaltPolitikk og samfunn