Økonomisk politikk

Flisespikkeri om offentlig sektor

Jeg er opptatt av det bidraget privat sektor gir til innovasjon, produktivitetsutvikling, mangfold og maktbalanse.

Kristin Clemet

Publisert: 2. juli 2023

Sjeføkonom i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Torbjørn Eika er irritert fordi jeg har skrevet «offentlig sektor» i stedet for «offentlige utgifter» når jeg ville beskrive hvor stor offentlig sektor er som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge.

Eika er også irritert fordi offentlige utgifters andel av BNP for Fastlands-Norge ikke forteller noe av betydning.

Han mener også at jeg er upresis fordi jeg skrev at andelen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023, var kommet over 62 prosent, mens dette bare er en prognose for 2023. I virkeligheten var andelen fortsatt bare 61,1 prosent, skriver Eika.

Jeg kan gi Eika rett i det meste.

Jeg burde ikke ha skrevet at offentlig sektors andel av BNP for Fastlands-Norge er over 62 prosent. Jeg burde ha skrevet at offentlige utgifters andel av BNP for Fastlands-Norge er 61,2 prosent og kan bli over 62 prosent i 2023.

Men er dette viktig?

Det tror jeg ikke.

Det virker ikke som Eika tror det heller.

Han gjør nemlig et stort poeng av at offentlige utgifters andel av BNP for Fastlands-Norge ikke er historisk høyt i 2023, slik jeg påsto, siden tallet var enda høyere i 2020 og 2021.

Men Eika, som tydeligvis er en mann med sans for presisjon, glemmer å nevne at vi den gangen hadde en pandemi og derfor også lavere bruttonasjonalprodukt og høyere overføringer enn vi ellers ville hatt.

Andelen er nå høyere enn før pandemien, og tendensen er at den har økt siden 2005, etter å ha falt i årene etter 1990.

I sin årstale i februar 2020 sa den daværende sentralbanksjefen at det er et problem dersom det offentlige legger beslag på en stadig større andel av de tilgjengelige ressursene i samfunnet, fordi det snevrer inn rommet for vekst i nye private arbeidsplasser.

Jeg er enig i det.

Jeg er også opptatt av det bidraget privat sektor gir til innovasjon, produktivitetsutvikling, mangfold og maktbalanse.

Hvis KS og Eika er uenige i dette, er det interessant.

Innlegget er publisert i Aftenposten 30.6.2023.

Relatert

Kristin Clemet

Ingen er redd for offentlig sektor

Men mange er bekymret for fremtiden.

Offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Skjalg Stokke Hougen

Posering fra SV om lokaldemokrati

I 2020 ble Søgne og Sogndalen slått sammen med Kristiansand, til «nye» Kristiansand kommune. Som en følge av at Sp lovet storstilte reverseringer av den forrige regjeringens politikk, har oppsplittingen av Kristiansand blitt en prestisjesak for partiet.

Institusjoner og forvaltningReformer

Øystein Olsen

Skal vi takke av handlingsregelen?

Finanspolitikken bør frikobles fra vår finansformue, som er utsatt for store svingninger. Det vil være dristig å trappe opp bruken av oljepenger fra dagens nivå selv om fondet skulle vokse videre.

Økonomisk politikkFinanspolitikk

Mats Kirkebirkeland

Nytt Oslo-byråd glemte kalkulatoren i forhandlingene

Det nye byrådet i Oslo vil oppfylle en rekke kostbare valgløfter, samtidig som de vil redusere kommunenes inntekter vesentlig. Regnestykket kommer ikke til å gå opp.

Økonomisk politikkOffentlige utgifter

Hans Jacob Huun Thomsen

Behov for en åpen diskusjon om bistand

Problemet til regjeringen er ikke at de er 0,06 prosentpoeng unna å nå bistandsmålet, men hva de bruker bistandspengene på.

Bistand og utviklingOffentlige utgifter

Aslak Versto Storsletten

Vi tok løftet for norske barn. Nå bør vi gjøre det for norske eldre.

Barnehageforliket feirer 20 år. Det er på tide å vurdere en lignende reform i eldreomsorgen.

ReformerPrivate i velferdenVelferdstjenester