Reformen er viktig, men den kunne vært gjennomført bedre. Påstandene til Hwang er kritikk på autopilot.

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.

Forholdene ligger til rette for dypere europeisk integrasjon, og det er strengt nødvendig.

Skal mangfoldets Europa ha noen sjanse, må ytringsfriheten veie tyngst. Støtter vi ikke opp om Emmanuel Macron og likesinnede, gjør vi noe galt både prinsipielt og taktisk, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

"Macron vil avskaffe den franske formuesskatten, fordi, som han sier: Vi kan ikke skape arbeidsplasser uten private bedriftseiere og gründere. Og han legger til: Staten kan ikke skape arbeidsplasser gjennom vedtak. De sannhetene gjelder i Norge også," skriver Mathilde Fasting.

"Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til utviklingen i eurosonen, men det er et svært godt utgangspunkt at franske velgere sa ja til reformer og globalisme, og nei til populisme og nasjonalisme," skriver Steinar Juel.

"En Marche er et godt stykke fra Macrons gamle parti, sosialistpartiet, som ligger med brukket rygg," skriver Mathilde Fasting.

"Det liberale europeiske prosjekt trenger nye ideer – en slik ide, er en mer realistisk orientert globaliseringsoptimisme, som hegner om det åpne, inkluderende samfunn, som er positiv til markedsøkonomien, forsvarer progressive verdier, men som samtidig vektlegger en strengere innvandringspolitikk," skriver Eirik Løkke.

Emmanuel Macron har vore meir oppteken av hard enn mjuk makt i utanrikspolitikken. Korleis vil det påverke tryggleikssamarbeidet i EU? Jan Erik Grindheim i Nationen.

Hva slags politikk vil Macron og Le Pen føre, og hva vil det bety for Frankrike og Europa? Se video fra frokostmøtet her!

Haakon Riekeles svarer Stavanger Aftenblad om presidentvalget i Frankrike.

Det begynner å bli interessant om noen på venstresiden, i året 2017, synes det er like ille – og kanskje også verre – å være bankmann enn å være høyreradikal. Bård Larsen om det franske valget i VG.

"Fransk politikk er varig endret. Den sentrale skillelinjen går for tiden ikke mellom høyre og venstre, men mellom en åpen og liberal visjon for landet og en autoritær, høyrepopulistisk nasjonalisme," skriver Haakon Rikeles.