Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Internasjonalt

Le Pen og Macron, pest eller kolera?

Haakon Riekeles svarer Stavanger Aftenblad om presidentvalget i Frankrike.

Haakon Riekeles

Publisert: 29. april 2017

Stavanger Aftenblad hadde 25. april en leder hvor presidentvalget i Frankrike mellom Emmanuel Macron og Marine le Pen ble beskrevet som et valg mellom pest og kolera. Resonnementet synes implisitt å være at selv om le Pen representerer et sterkt fremmedfiendtlig parti med autoritære tendenser, som dessuten vil støtte Putin og kanskje rive EU i stykker, så er Macron nesten like ille fordi han har jobbet i bank. Det er et vanlig resonnement i det ytterste venstre, hvor forakten mot det liberale står sterkt, men det er ikke akkurat å forvente fra en avis som i sin formålsparagraf skal ha «en liberal grunnholdning».

Lederartikkelen viser til den store skaren arbeidsledige og fastslår at Macrons politikk ikke vil hjelpe, men er tilsynelatende ikke interessert i å analysere hvorfor Frankrike har kronisk høy ledighet, eller å skrive hva Macron faktisk har tenkt til å gjøre med det.

Frankrike har kronisk høy arbeidsledighet, på tross av høy produktivitet og utdannelse blant arbeidsstyrken og mange selskaper i verdensklasse, i stor grad fordi det er dyrt å ansette folk og lite lønnsomt å investere. Franske arbeidsgivere må betale over 30 prosent i forskjellige arbeidsgiveravgifter, og 33 prosent selskapsskatt, begge deler vesentlig høyere enn i Norge og andre europeiske land. Den franske arbeidsmiljøloven er også svært rigid, noe som gjør det komplisert og risikabelt å ansette folk. Offentlige utgifter utgjør 57 prosent av BNP, nest høyest i Europa, til dels fordi staten er overadministrert, til dels fordi svært mange pensjonerer seg tidlig.

Macrons løsninger er blant annet å slanke staten gjennom å redusere antall byråkrater, og gjennomføre en pensjonsreform etter nordisk modell, som ivaretar muligheten til tidligpensjon, men som sørger for at det lønner seg å jobbe lenger. Disse besparelsene skal gjøre det mulig å senke skattebyrden på næringslivet og arbeidstakere til det nivået som er vanlig i andre vest-europeiske land. Macron vil også at formueskatten, en skatt på verdiskapning ingen andre land bortsett fra Norge har, ikke skal belastes investeringer i verdiskapning. Samtidig vil han forbedre arbeidsledighetstrygden og økonomiske støtteordninger til lavtlønnede.

Det er greit nok at Stavanger Aftenblad ikke har tro på disse løsningene. Det er derimot vanskelig å forstå at de skal være så ille i avisens øyne, at de gjør Macron til en som nesten er lik demagogen le Pen.

Innlegget var publisert i Stavanger Aftenblad fredag 28. april 2017.

Publisert: 22. august 2023
Emmanuel Macron Frankrike Marine Le Pen Stavanger Aftenblad
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo