Den norske syke
Avkommersialiseringsutvalget
Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen
Hva kjennetegner de nordiske landenes familiepolitikk?
VelferdsstatenØkonomi og velferdTiltak for flere barnefødsler
Fagforeningene står i veien for et bedre organisert helsevesen
På tide med statlig garantert eldrereform
Økte egenandeler hos legen
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstatenOppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Partienes syn på skolepolitikk
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.