Subsidiekulturen fører gang på gang til økte kostnader på offentlige prosjekter. Det grønne skiftet er et godt eksempel.

SV må regne med at det stilles berettigede spørsmål om hva «en passelig blanding mellom statlig og privat drift» egentlig betyr».

Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.

Våre myndigheter står foran en krevende oppgave: å stramme inn bruken av oljepenger over statsbudsjettet.

Vi bør frykte Stortinget mer enn vi frykter Stoltenberg. Politikerne må holde godt på pengepungen og la pengepolitikken virke.

Vedtaket av lønnsstøtteordningen er et eksempel på hvordan mikromanagement i den økonomiske politikken gjør at en mister totaliteten av syne.

Vi må trolig lære oss å leve med pandemien som et vedvarende fenomen. Det gir lavere vekstkraft. Knapphet på varer og energi vil gjenta seg. Løsningen er ikke å bruke enda mer oljepenger. Da risikerer vi en større renteøkning for vanlige folk.

Boken "Nasjonaløkonomi - en guide til økonomisk politikk" av Stein Reegård formidler på en komprimert, enkel og oversiktlig måte viktige sammenhenger i norsk økonomi.

Selv borgerlige politikere trenger en stat med høye inntekter. Lars Kolbeinstveit i Bergens Tidene.

"Det er to nærliggende forklaringer på hvorfor Rødt viker unna å snakke om hva sosialisme er i praksis: De vet ikke selv, noe sitatet over kan tyde på. Eller de vil ikke skremme bort velgere som sympatiserer med noen av de konkrete sakene de flagger i Stortinget."

Regjeringens forslag om å senke handlingsregelen til tre prosent i tråd med den lavere forventede realavkastningen er nødvendig. Samtidig er det minst tre grunner til at dette i seg selv ikke gir en ansvarlig politikk. Steinar Juel og Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.

Det er ikke underlig at Trump beundrer Putin. Den russiske presidenten har den direkte kontrollen med økonomien Trump ikke har, men som han var vant til i sitt forretningsimperium. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

NRK slo stort opp at sysselsettingen økte mye sterkere under den rødgrønne regjeringen enn den nåværende. Men en regjeringen kan ikke ta æren for et positivt oljeprissjokk, like lite som en annen bør få skylden når oljeprisen halveres. Steinar Juel og Haakon Riekeles på Minervanett.no.

Truls Wickholm (Ap) løper fortsatt rundt naken uten Høyres klær. Lars Gauden-Kolbeinstveit i DN.

Det er for lettvint når opposisjonen på Stortinget sier at de store pengene sløses bort på skattelettelser. Steinar Juel og Haakon Riekeles i Bergens Tidene.

"To budsjetter med lik oljepengebruk kan ha forskjellig pressvirkning på økonomien. Det er fordi budsjettpenger virker ulikt på økonomien, avhengig av hva som er prioritert," skriver Villeman Vinje i Aftenposten. "Det er lov å håpe at budsjettet for 2014 blir det første skrittet på veien tilbake til handlingsregelens opprinnelige intensjon."

"Utfordringene som beskrives i perspektivmeldingen løses dessverre ikke av ”kutt i byråkratiet”. Regjeringen på sin side er uvillig til å diskutere høyere skatt. Nettopp derfor trenger debatten journalister som evner å gjøre langsiktige utfordringer relevante i valgkampen. Så vidt jeg kan bedømme er dette nesten totalt fraværende i valget," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.

"Finanskrisen åpnet en mulighet til å bruke mer penger. Det kan være riktig å drive motkonjunkturpolitikk, men det er ikke likegyldig hva man bruker penger på. De rødgrønne, men også resten av Stortinget som støttet opp om pengebruken, kan kritiseres for å ha vært mer opptatt av kortsiktige tiltak fremfor tiltak som kunne sikret langsiktigheten og bærekraften i økonomien," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i BT.

"Finansavisens Ole Asbjørn Ness omtaler ofte Civita og meg negativt. En av omtalene sto å lese 10.5. Bakgrunnen er beregninger SSB har foretatt. Ness’ påstand er at vi ikke har forstått disse og derfor gjengir SSB feil, og at sannheten er helt motsatt. Men det er den ikke," skriver Kristin Clemet i Finansavisen. Clemet svarer også om debatten om Regjeringens handlingsrom.

"Man trenger ikke reise langt for å oppdage at det er de politikerne som ikke har vært opptatt av budsjettbalanse som er de virkelige kynikerne. Min kronikk var blant annet en kritikk av en politisk kultur hvor det å være kritisk til økte offentlige utgifter blir oppfattet som ensbetydende med å være kjedelig, kald eller kynisk," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i et svar til bystyrerepresentant Odd E. Rambøl i BT.