Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Partifamilier

Publisert: 20. april 2022

Europaparlamentet EU

Hva er en partifamilie?

En partifamilie er en gruppe partier som ligner hverandre og har slektskap på tvers av landegrenser. Ofte omtales partier som tilhører samme familie som «søsterpartier». Transnasjonale partiallianser og partigruppene i Europaparlamentet rommer ofte partier i samme partifamilie. Det er særlig europeiske partier som kan deles inn i partifamilier.  

Partier kan deles inn i partifamilier ved hjelp av mange ulike tilnærminger. Den vanligste metoden kombinerer fire ulike tilnærminger: (1) Partiene har samme opphav, og er etablert langs samme politiske skillelinje (2) Partiene har lignende politikk (partiprogram) og ideologisk utsyn (3) Partiene innehar medlemskap i samme transnasjonale partigruppe/partiføderasjon og (4) Partiene har lignende partinavn eller merkelapp. Ikke alle kriterier må være oppfylt for å kunne plassere et parti i en gitt partifamilie, men det gir en indikasjon på hva partiene har til felles. 

Vi skiller gjerne mellom ni partifamilier: 

  • Agrarpartier/Bondepartier
  • Grønne partier
  • Kristendemokratiske partier
  • Liberale partier
  • Konservative partier
  • Sosialistiske partier
  • Sosialdemokratiske partier
  • Kommunistiske partier
  • Høyrepopulistiske partier

Teksten er sist oppdatert 20.4.2022.

videre lesning

demonstrasjon, politikk, parti

Sentrumspartier

Betegnelsen «sentrumspartier» brukes gjerne om politiske partier som enkelt sagt plasserer seg «i midten» av det politiske landskapet på den tradisjonelle høyre-venstre-aksen.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Eirik Løkke

Liberalere i alle partier, foren eder!

Den nye identitetspolitiske bevegelsen er i mindre grad interessert i god mediekritikk. Det de er interessert i, er å hindre debatt som går på akkord med deres egen virkelighetsforståelse. Det er en oppskrift på mer polarisering og en trangere offentlighet. Skal vi motvirke en slik utvikling, trenger vi å kultivere en liberal forståelse av ytringsfriheten, skriver Eirik Løkke i Nordnorsk debatt.
IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet

Kristendemokrati

Kristendemokratisk tenkning er i sin kjerne en anti-autoritær ideologi. Dette skyldes blant annet den kristen-politiske tostatstanken og et menneskesyn som springer ut av ideen om arvesynd.
IdeerKristendemokrati

Kontakt

Skjalg Stokke Hougen Rådgiver
Publisert: 20. april 2022
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

generalistkommuneprinsippet, solkraft

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Representativt demokrati

Representativt demokrati

Representativt demokrati betyr at folkets styre utøves gjennom valg av representanter som fatter politiske beslutninger på vegne av dem som velger dem.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Den parlamentariske styringskjede

Den parlamentariske styringskjeden beskriver hvordan folket velger representanter til en lovgivende forsamling hvorfra en utøvende makt utgår.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo