Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Kristendemokrati

Publisert: 6. desember 2017

Hva er kristendemokrati?

Kristendemokrati er en tankeretning som tar utgangspunkt i kristen tenkning og etikk. Kristendemokratisk tenkning er i sin kjerne en anti-autoritær ideologi. Dette skyldes blant annet den kristen-politiske tostatstanken og et menneskesyn som springer ut av ideen om arvesynd.

Skillet mellom religion og politikk

Ideen om arvesynd er i sin konsekvens viktig for politikken. Menneskets evner er begrensede og vi kan ikke skape et himmelrike på jorden. Himmelriket er noe som tilhører religionen og ikke politikken.

For å illustrere det kristendemokratiske skillet mellom religion og politikk henvises det ofte til Matteus-evangeliets oppfordring å ”gi keiseren hva keiseren er, og Gud hva Guds er.” Det viser at kristendemokratisk tenkning kan være forenlig med ideen om en sekulær stat.

Et viktig kristendemokratisk poeng er å advare mot å gjøre staten til Gud. I sine erindringer forklarer den tyske etterkrigskansleren og kristendemokraten, Konrad Adenauer, nazismen og marxismens utvikling i Tyskland med åndelig forfall, og at ”folket gjorde staten om til en avgud”. Kommunismen står i en diametral motsetning til kristen tenkning. Den forfekter et materialistisk verdensbilde som avviser all religion.

I kristendemokratisk tenkning anerkjenner man samfunnets behov for et etisk ankerfeste. Religionen kan spille en svært positiv rolle i folks liv. Religionen fungerer som etisk kompass og rettleder i samfunnet. Samtidig anerkjenner man religionens begrensning. Religionen skal holdes unna politikken og staten. Den har sin plass i sivilsamfunnet. Det kristendemokratiske samfunnssyn er liberalt, og rettsstat, demokrati og ytringsfrihet står sentralt. ”Det er ikke religionen, men revolusjonen som er opium for folket”, skrev Simone Weil.

Sosiallæren

Den katolske sosiallære har øvd innflytelse på kristendemokratisk tankegang og preger kristendemokratiet som et alternativ mellom sosialisme og markedsliberalisme, men da ikke nødvendigvis som en ubestemt mellomposisjon mellom stat og marked. Velferd og solidaritet dannes nedenfra med familien som grunnpilar.

Ideen om at samfunnet bygges nedenfra, henger sammen med subsidiaritetsprinspippet. Dette prinsippet tilsier at tiltak, ansvar og makt skal være desentralisert i størst mulig grad og legges på det lavest mulige og mest effektive nivået. Slik sett blir lokalmiljø, frivillighet og familien sentrale enheter i kristendemokratiets samfunnssyn.

Kristelig folkeparti

Kristendemokrater i Norge er representert ved Kristelig Folkeparti, stiftet i 1933. Et viktig poeng for kristendemokrater er at så vel ideologien som politikken må være klasseoverskridende. Man ønsker å tone ned klassekonflikten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Ut fra en slik tankegang springer også navnet folkeparti fordi man ønsker å fremme felles interesser og verdier. Sentralt for disse verdiene er for eksempel menneskeverdet og forvalteransvaret.

 

Teksten er sist oppdatert 24.5.2022.

Videre lesning:

Eirik Lunde: Kristendemokrati

Kees van Kersbergen Social capitalism: A study of Christian Democracy and the welfare state

Stathis N Kalvvas The rise of Christian Democracy in Europe

Christian Democracy in Europe – A comparative perspective – Edited by David Hanley

 

mer om kristendemokrati

Janne Haaland MatlaryPål VeidenDavid Hansen

Tre essays om Kristendemokrati

Denne essaysamlingen viser hvordan kristendemokratiet hører hjemme i en bredere borgerlig idétradisjon. Vi har valgt ut det fundamentale: Menneskesynet, samfunnssynet og folkepartitanken. Det handler om verdiledet tenkning, som alternativ til systemtro og interessekamp. Kristendemokratiet har vært en kraft for utvikling av flernivåstyring, fra det lokale og nasjonale til det internasjonale.
IdeerKristendemokratiPolitisk filosofi

Demokratiets etiske fundament

«Kristendemokrater og konservative forenes i troen på at samfunnet bygges nedenfra. Det er når vi legger det ansvarsbevisste individ til grunn for samfunnet, at vi i best mulig grad utvikler og ivaretar det moralske individ som selv ser sin neste. Den barmhjertige samaritan var ingen offentlig finansiert institusjon,» skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Vårt Land.
Ideer

Kristendemokrati med politisk relevans

«Konrad Adenauers kristendemokrati var mer vitalt og moderne enn det norske kristendemokratiet. Norske kristendemokrater på jakt etter ideologisk retning og forankring bør derfor se til Tyskland og Adenauer,» skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.
Ideer
3 mai
tirsdag 3 mai 2022 kl. 11:30

Er et sekulært kristendemokrati mulig?

Meld deg på digital Civitalunsj tirsdag 3. mai kl. 11.30 med Henrik Syse, Ida Lindtveit Røse og Tore Storehaug.
IdeerKristendemokrati

Tom Holland om kristendommens betydning for Vestens idéhistorie

Hør ny podcastepisode med den britiske historikeren Tom Holland.
IdeerPolitikk og samfunn

Kristendemokrati

Kontakt

Lars Kolbeinstveit Filosof og rådgiver
Publisert: 24. mai 2022
Kristendemokrati
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.
Liberale tenkereLiberalismeIdeer
Bernstein revisjonisme

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
DemokratiIdeerDemokrati og rettigheter
kontrakt avtale

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.
LiberalismeIdeerPolitisk filosofi
Hestesko, smed

Hesteskoteorien

Hesteskoteorien beskriver tilstanden der den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men finner sammen.
IdeerPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo