Generalistkommuneprinsippet

Publisert: 11. november 2022

Hva er generalistkommuneprinsippet?

Norge er en enhetsstat, hvilket innebærer at det er de nasjonale myndighetene, Stortinget, som delegerer myndighet til de lokale myndighetene: Kommune og fylke. Dette innebærer at det lokale selvstyret må fungere innenfor rammene av de nasjonale målene. 

De norske kommunene er såkalte generalistkommuner og det norske kommunesystemet kjennetegnes av generalistkommuneprinsippet. Dette innebærer at alle kommuner, med unntak av Oslo, er pålagt å utføre de samme oppgavene uansett demografi, bosettingsstruktur, økonomi eller geografiske ulikheter. Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

Generalistkommunesystemet skal sikre at alle innbyggere har samme demokratiske rettigheter gjennom lokale valg. Alle kommunene skal tilby likeverdige tjenester til innbyggerne sine, dette dreier seg særlig om velferdstjenester. Det skal også sørge for at lovgivningen gir de samme rammene for organisering og styring for alle kommuner.  

Nærhetsprinsippet

Nærhetsprinsippet, som ligger til grunn for kommunalforvaltningen, innebærer å legge oppgaver og beslutninger så nær dem det gjelder som mulig. For innbyggere er nærhet til tjenester som skole, barnehage og pleie- og omsorgstjenestene viktig. Dette er tjenester som ytes der folk bor.

Alle kommuner skal imøtekomme de samme kravene når det gjelder:

1) tjenester til innbyggerne, 

2) planleggings- og utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet, 

3) oppgavene som myndighetsutøver og 

4) ivaretakelse av demokratiske funksjoner uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur andre kjennetegn

Alternativer til generalistkommuner?

Alternativet til generalistkommunene vil være å ha differensiert oppgavefordeling. Differensiert oppgavefordeling vil blant annet innebære at oppgavefordelingen, særlig knyttet til velferdstjenester, kan tilpasses mer fleksibelt til ulike lokale forutsetninger som geografi og befolkningsgrunnlag. Differensieringen kan innebære desentralisering av oppgaver enkelte steder, noe som kan utløse desentraliseringsgevinster i form av bedre behovstilpasning og mer effektiv ressursbruk.

Artikkelen er sist oppdatert 11.11.2022.

videre lesning

7 sep

onsdag 7 september 2022 kl. 08:00

Ett år igjen til kommunevalget: Hva skjer i norsk politikk?

Hva er årsaken til de store endringene på målingene siden valget i fjor? Det er borgerlig flertall nå, men vil det holde? Og hva skal til for at det skal skje et maktskifte i de store byene?

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Kommune

I norsk sammenheng brukes begrepet om en politisk og administrativt territorielt avgrenset enhet innenfor det offentlige styringsverket i staten.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Institusjoner og forvaltning

Kontakt

Skjalg Stokke Hougen Rådgiver

Relatert

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Representativt demokrati

Representativt demokrati betyr at folkets styre utøves gjennom valg av representanter som fatter politiske beslutninger på vegne av dem som velger dem.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Den parlamentariske styringskjede

Den parlamentariske styringskjeden beskriver hvordan folket velger representanter til en lovgivende forsamling hvorfra en utøvende makt utgår.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Myndighetene

Begrepet myndighetene i politisk teoretisk forstand beskriver noen som har legitim makt til å bestemme i et politisk system. 

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter