Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Kommune

Publisert: 4. september 2018

Hva er en kommune?

Begrepet kommune kommer av det latinske ordet communis, som i sin videste betydning brukes om en selvorganisering av mennesker i fellesskap, for eksempel slik vi kjenner det fra det engelske ordet community. I Norge betyr kommune en politisk og administrativt territorielt avgrenset enhet innenfor det offentlige styringsverket i staten, og inkluderer kommuner så vel som fylkeskommuner.

Norske kommuner utfører en rekke oppgaver på vegne av staten, for eksempel når det gjelder iverksettelsen av offentlige velferdsrettigheter overfor innbyggerne. Men samtidig er kommunenes eksistensberettigelse forankret lokalt som uavhengige styringsorganer med en viss politisk og administrativ selvstendighet overfor statlige forvaltningsnivåer og -organer.

Selvstyre

Kommunalt selvstyre er en viktig del av liberalismens fremvekst og ideologi, slik denne utviklet seg på 1800-tallet i Europa. I Norge ble det kommunale selvstyret lovfestet med innføringen av formannskapslovene i 1837, men dette er ikke hjemlet i Grunnloven annet enn gjennom en prinsipperklæring som ble innført i Grunnloven § 49 annet ledd i 2016. Her står det at «Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov».

Norge forpliktet seg i 1989 å anerkjenne lokaldemokratiet i Grunnloven gjennom Europarådets lokaldemokraticharter, men er i dag det eneste landet med grunnlov blant Europarådets medlemmer som ikke oppfyller dette charteret. Det har ført til kritikk av Norge for manglende oppfølging av Europarådets charter.

Kommunenes legitimitetsgrunnlag hviler på tre liberale demokratiske verdier: frihet, deltagelse og effektivitet. Friheten sikres gjennom at lokale områder får styre seg selv gjennom egne representative politiske institusjoner. Disse er viktige arenaer der innbyggerne kan delta i utformingen av saker som angår dem selv og fungere som skoler i demokrati. Mens effektiviteten i det kommunale selvstyret følger av at vedtak som blir fattet og politikken som blir ført, foregår så nærme dem dette gjelder som mulig.

Historie

Inndelingen av det norske styringssystemet i kommuner og fylkeskommuner går tilbake til 1837, men fylkeskommunen som folkevalgt organ ble først innført i 1976 da fylket ble en egen selvstendig forvaltningsenhet på regionalt nivå. Fylkeskommunene ledes i dag av et fylkesting, som er valgt i allmenne valg for fire år av gangen. Disse foregår samtidig med kommunevalgene i Norge og alternerer med stortingsvalgene med to år.

Frem til 2016 hadde Norge 19 fylker og fylkeskommuner, inkludert Oslo, som både er en kommune og fylkeskommune, men gjennom et stortingsvedtak i 2017 ble det bestemt at Norge fra 2020 skal deles inn i 11 fylker gjennom en regionreform. I 2017 vedtok Stortinget også å redusere antallet kommuner i Norge fra 426 til 356. Målet med disse reformene var å sikre at alle norske kommuner har tilstrekkelig økonomiske og personellmessige ressurser til å ivareta den tjenesteytingen de er pålagt av sentrale myndigheter og som deres egne politisk valgte organer har bestemt.

Kommuneloven av 1992 slår fast at kommunen skal styres av et formannskap, som skal ha minst fem medlemmer. Disse velges av og blant kommunestyrets medlemmer etter proporsjonalitetsprinsippet og ledes av en ordfører og varaordfører valgt blant formannskapets medlemmer.

Proporsjonalitetsprinsippet sier at formannskapet skal avspeile styrkeforholdet mellom de politiske partiene i kommunestyret, som er kommunens høyeste styreorgan. Kommunestyret skal bestå av minst 11 medlemmer i forhold til kommunens folketall, og velges direkte for fire år av gangen i kommunestyre- og fylkestingsvalg. I Drammen kommune, med rundt 70 000 innbyggere, består for eksempel bystyret av 49 faste medlemmer.

Bystyre

I bykommuner kalles gjerne kommunestyret for bystyre, mens det i byene som har valgt en parlamentarisk styringsmodell kalles byråd. Dette gjelder per 2019 Bergen og Oslo samt fylkeskommunene Oslo og Nordland, som har fylkesråd.

Byrådet erstatter formannskapet og fungerer i forhold til kommune- eller bystyret ut fra de samme parlamentariske prinsipper som gjelder forholdet mellom regjeringen og Stortinget på nasjonalt nivå. By- eller fylkesrådet ledes av en byråds- eller fylkesleder og fagspesifikke by- eller fylkesråder, mens ordføreren har en seremoniell rolle og er avgrenset til å være ordstyrer og representere kommunen eller fylket utad.

Kommunen skal etter loven ivareta oppgaver som grunnskole, primærhelsetjeneste og planlegging av arealbruk, mens fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring, helse- og sosialpolitiske tiltak, kultur, samferdsel og regional næringsutvikling. Kommuner og fylkeskommuner kan også påta seg oppgaver som ikke er forbudt eller gitt et annet forvaltningsnivå gjennom lov eller forskrift med hjemmel i lov. Dette betyr at det kommunale selvstyre i Norge er negativt avgrenset.

 

Artikkelen er sist oppdatert 13.11.19.

 

videre lesning

Mennesker, folk, gruppe
Lars Kolbeinstveit

Større kommuner kan gi mer makt til distriktene

«Det er forståelig at mange i distriktene opplever avmakt, men er det sikkert at motstand mot større kommuner vil redde norske distrikter og arbeidsplasser?» Lars Kolbeinstveit i Hallingdølen.
Demokrati og rettigheter
Norsk flagg, pusslespill, pusslebrikker, kommunereform
Mari Rage Bråstein

Hvorfor er regjeringen og Senterpartiet så uenige om kommunereformen?

Spørsmålet som diskuteres i dette notatet, er hvordan regjeringen og Senterpartiet kan ha så ulike syn på fremtidens utfordringer i kommunesektoren.
Norsk politikkInstitusjoner og forvaltningPolitikk og samfunnReformer
Mari Mamre

Innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner – en sammenligning

Hva har innvandringen betydd for norske kommuner? Har de lyktes eller mislyktes i å integrere innvandrere og med å utnytte befolkningsveksten til å skape nye arbeidsplasser og ny optimisme?
InnvandringInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Kontakt

Jan Erik Grindheim Statsviter
Publisert: 14. juni 2022
Kommunesammenslåing
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

generalistkommuneprinsippet, solkraft

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter
Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Representativt demokrati

Representativt demokrati

Representativt demokrati betyr at folkets styre utøves gjennom valg av representanter som fatter politiske beslutninger på vegne av dem som velger dem.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Den parlamentariske styringskjede

Den parlamentariske styringskjeden beskriver hvordan folket velger representanter til en lovgivende forsamling hvorfra en utøvende makt utgår.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo