Oppløsingen av Viken bør åpne opp for å gjøre noe med Oslo kommune. Organiseringen av hovedstaden er av nasjonal betydning.

Ved inngangen til det nye året ble norgeskartet endret. Tre fylker er nå blitt syv. Haram kommune har gjenoppstått. Og nå skal innbyggerne i Søgne og Sogndalen stemme over om de vil bryte ut av Kristiansand kommune.

Mange kommuner går et tøft økonomisk år i møte, og verre kan det bli. Når skal vi få en grundig debatt om kommunenes rolle?

I 2020 ble Søgne og Sogndalen slått sammen med Kristiansand, til «nye» Kristiansand kommune. Som en følge av at Sp lovet storstilte reverseringer av den forrige regjeringens politikk, har oppsplittingen av Kristiansand blitt en prestisjesak for partiet.

Norske kommuner må bli større, men vi må tenke større enn som så. Det er på tide å diskutere mer omfattende endringer av kommunestrukturen.

Noe må gjøres med kommunestrukturen – av hensyn til de som bor i kommunene og de som skal styre dem, skriver Skjalg Stokke Hougen.

Norske «nykommuner» er langt bedre enn sitt rykte.

Kommuner som nylig har blitt slått sammen, fungerer bedre enn de gjorde tidligere.

Sammenslåtte kommuner faller i god jord hos dem som bor der. Det burde gi grobunn for at vi kan få større og færre kommuner i Norge på sikt.

Norske kommuner sliter med å løse oppgavene de er pålagt, og de minste kommunene sliter mest. Større kommuner, som alle kan løse de samme utfordringene, er anbefalingen fra generalistkommuneutvalget. Hele utvalget faller Senterpartiet tungt for brystet.

Politikk bør ikke handle om territorielle grenser, men om å løse funksjonelle oppgaver.

"Det er forståelig at mange i distriktene opplever avmakt, men er det sikkert at motstand mot større kommuner vil redde norske distrikter og arbeidsplasser?" Lars Kolbeinstveit i Hallingdølen.

Regjeringen har varslet en reform som skal sikre færre og sterkere kommuner. Men trenger vi en kommunereform? Og er det mulig å gjennomføre en slik reform uten bruk av tvang? Se video fra frokostmøtet med Jan Tore Sanner, Trygve Vedum og Ove Vanebo.

" Tjenester som krever høy grad av spesialisering, og prosesser for å sikre rettssikkerhet, blir ikke alltid godt nok ivaretatt i de minste kommunene. Det er et stort behov for en omfattende kommunereform. Frivillighetslinjen som har vært ført til nå, må forlates. Det er Stortingets ansvar å sørge for at vi har en hensiktsmessig kommunestruktur," skriver Torstein Ulserød i VG.

"Hovedargumentet mot en kommunereform er altså likevel ikke at dagens kommunestruktur fungerer bra. Hovedpoenget for Davidsen og Nord er tvert imot at det er bra å ha kommuner som er så ineffektive som mulig, slik at private aktører ikke finner det lønnsomt å drive velferdstjenester der," skriver Torstein Ulserød i Klassekampen, i et svar til Jan Davidsen.

"Sammenslåing av kommuner er et av svarene på de utfordringene og oppgavene kommunene står overfor fremover", skriver Mathilde Fasting i Minerva.

"Kommunestrukturen har en pris: Den demokratiske kostnaden er mer bruk av interkommunale samarbeid, som politikerne har liten kontroll på. En annen kostnad er problemer med rekruttering og kompetente fagmiljøer. Både Utdanningsdirektoratet og Barneombudet har ytret bekymring for manglende fagpersonell i mindre kommuner. Det bør bekymre flere enn liberale tankesmier på høyre­siden," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.

Det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing.

Ny Civita-rapport: Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommuner. Rapporten ser nærmere på konsekvensene av at vi går over til større kommuner og om argumentene mot kommunesammenslutning er holdbare.

"Nå er jeg prinsipielt for at beslutninger skal tas så langt ned og ut i landet som mulig. Jeg liker lokaldemokrati, men i mange kommuner kan det bli vel lokalt og lite. I en tredjedel av kommunene i Norge bor det under 3000 mennesker, og i halvparten bor det under 5000," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.