Rettighet

Publisert: 5. desember 2017

Hva er en rettighet?

Rettighet er et omfattende begrep som det er krevende å definere kort på en presis måte. I vid forstand kan man si at en rettighet foreligger i enhver situasjon der det er tale om forpliktelser av et eller annet slag mellom mennesker eller mellom offentlige myndigheter og enkeltpersoner. Under en slik vid definisjon kommer for eksempel hele menneskerettstanken inn.

Grupperettigheter

Et grunnleggende skille går mellom individuelle rettigheter og grupperettigheter. Et eksempel på det siste er urfolks rett til egne landområder og kontroll med egne institusjoner, altså rettigheter som tildeles gruppen som sådan. En annen variant av grupperettigheter er rettigheter som gis individer ut fra gruppekarakteristika. Et eksempel er rett til å bære religiøse hodeplagg på skolen.

Rettigheter som verner individer med en bestemt gruppetilhørighet mot for eksempel diskriminering, omtales også noen ganger som grupperettigheter. I begge de sistnevnte tilfellene dreier det seg om rettigheter på gruppenivå som et aggregat av individuelle rettigheter.

Enkelte grupperettigheter kan være problematiske innenfor en liberal ramme, blant annet fordi de kan true individuelle rettigheter, både for individer som befinner seg innenfor og utenfor gruppen. En gruppe kan tilkjennes en rettighet som den bruker mot individene innenfor gruppen til å regulere livene deres. Dette gjelder særlig grupper som individene ikke har valgt å bli medlem av, men tilhører i kraft av sin etnisitet eller lignende.

Velferdsrettigheter

I tillegg til de nevnte grupperettighetene og grunnleggende individuelle rettigheter som ytringsfrihet, rett til ikke å bli dømt uten hjemmel i lov eller organisasjonsfrihet osv., brukes rettighetsbegrepet i Norge i politisk sammenheng ofte når det er snakk om rettighetsfesting av velferdsordninger.

Innenfor velferdslovgivningen betyr en rettighet at man har rettskrav på en bestemt ytelse fra det offentlige dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt. Slike rettighetsbaserte ytelser og tjenester er for eksempel ulike trygdeytelser, nødvendig helsehjelp og grunnskoleopplæring og videregående skolegang.

Det er liten tvil om at rettighetsfesting av velferdsgoder ofte er en fordel for enkeltmennesker og bestemte grupper som får et rettskrav på ytelser fra det offentlige. Likevel er det klart at rettighetsfesting ikke i ethvert tilfelle automatisk skaper en bedre situasjon for dem som skal motta ytelsene, og at det er grenser for hva man kan oppnå med lovregulering.

Økt rettighetsfesting kan være kostnadsdrivende og binder opp offentlige midler. Dermed settes det også grenser for lokale prioriteringer når Stortinget rettighetsfester krav på ulike velferdsytelser som kommunene skal sørge for. Det er ikke nødvendigvis negativt i seg selv, men rettighetsfesting av velferdsytelser kan føre til åpenbar spenning mellom nasjonal politisk makt, representert ved Stortinget, og lokal makt, representert ved kommunestyrer.

Artikkelen er sist oppdatert 5.12.18.