Sommer i redaksjonen
En fortelling basert på fakta, antagelser og fantasi.
Publisert: 28. august 2024
«Hvilke saker skal vi satse på i sommer?» var spørsmålet redaktøren i en avis reiste på et redaksjonsmøte før sommerferien. «Alle» er på ferie. Politisk skjer det ingenting, bortsett fra i skrytende sommerintervjuer. «Det hadde vært gøy om vi kunne skape en stor debatt om et tema», fortsatte redaktøren. «Alle våre konkurrenter klør seg også i hodet over hvordan de skal fylle nyhetsflatene når Norge står stille. Finner vi den riktige saken, kan den rulle i alle medier, og skape politiske reaksjoner. I sommerstillheten skal det ikke mye til før en ikke-sak blir til noe stort».
Redaksjonen strevde fortsatt med å finne «den store saken» da skoleferien begynte. Men en uke inn i juli, da den såkalte fellesferien begynte, kom den seilende. Kronen svekket seg, og svekkelsen fortsatte. På det «verste» var euroen vel 70 øre dyrere enn da skoleferien begynte. Redaktøren, som var på hytta, kastet seg på telefonen til vikarene i redaksjonen: «Kronekollaps er saken!»
Svekket krone inneholder alt det folk er opptatt av, tenkte redaktøren. Feriebudsjettene sprekker. Inflasjonen kan bli høyere, slik at renten likevel ikke går ned. Regjeringens løfte om at folk i år skal få bedre råd kan svikte. Debatten om at utlandet mister tillit til norsk økonomi kan få nytt liv. Det er mange sjeføkonomer og valutaeksperter som mer enn gjerne vil «forklare» (eller tåkelegge) hva som skjer. Vi vet at deres meninger spriker, og at de som har de mest spesielle oppfatningene, er mest snakkesalige. Det blir det debatt av. Kanskje kan vi også få lokket noen politikere utpå, tenkte redaktøren videre. Sjeføkonomer og politikere elsker å kunne markere seg i sommerstillheten.
Kjør på, ble ordren til redaksjonen. Forstyrrende fakta som at kronen hadde vært på samme nivå bare noen måneder tidligere, var det ingen grunn til å skrive om. Heller ikke at kronekursen hadde svingt rundt et ganske stabilt nivå i om lag halvannet år.
Første fase var å beskrive kronefallet dag for dag, illustrere hvor mye dyrere en Spania-reise blir, og intervjue folk som skulle på ferie om hvor ille dette var.
Fase to var å få ekspertene, i hovedsak sjeføkonomer, på banen. Og ganske riktig, deres vurderinger sprikte. Det mest spennende var at noen av dem mente kronesvekkelsen bare ville fortsette, at dette ville bety høyere inflasjon og høyere rente. Kronesvekkelsen gjenspeilte tillitssvikt overfor norsk økonomi. Noen eksperter sa vi trengte beredskapsplaner mot kronesvekkelse, at oljefondet burde mobiliseres for å forsvare kronen. Det pengepolitiske regimet med inflasjonsstyring og flytende valutakurs fungerte ikke lenger, vi bør heller knytte kronen til euro.
Ekspertenes utspill la ballen klar for tredje fase, involvering av politikere. Som ventet bet noen på, særlig i de små partiene. Ett parti foreslo å sette ned en kronekommisjon og syntes ideen om eurotilknytning var god. Et annet ville ha stabil kronekurs inn i Norges Banks pengepolitiske mandat. Et tredje ville utrede å gi Norges Bank flere verktøy. Etter å ha tenkt seg litt om, støttet, overraskende nok, et de såkalte styringspartiene ideen om en kronekommisjon. Noen eksperter heiet ideen videre frem.
Debatten kulminerte under Arendalsuka. Både regjeringen og Norges Bank begynte å bli bekymret. Det som ikke trengtes nå, var at det politiske grunnlaget for det pengepolitiske regimet skulle smuldre bort. En kronekommisjon ville av aktører i finansmarkedet oppfattes som at pengepolitikken i Norge var i spill. Større kronekursutslag og renteuro ville fort bli resultatet. I neste runde kunne det bli brukt som argument for å skifte pengepolitisk regime.
I Arendal slo statsministeren tilbake: «Det er en veldig god idé at vi har flytende krone. Sentralbanksjefen ber om at det ikke køddes med mandatet hennes». Et lite opposisjonsparti ga statsministeren full støtte. Ellers sprikte det.
På første møte i redaksjonen etter Arendalsuka var alle enige om at kronesvekkelsen som sommertema hadde vært vellykket. Temaet hadde holdt seg gjennom hele sommeren og spredd seg til andre medier. Ekspertutsagnene hadde som ventet vært sprikende og blåste liv i en forvirrende politisk debatt.
Om det blir noen politiske konsekvenser utover høsten, vet vi ikke. I redaksjonen var det imidlertid enighet om at de politiske bølgene kom litt ut av kontroll. «Det må vi lære av til neste gang», konkluderte redaktøren.
Skal jeg gjette, vil kravet om en kronekommisjon fra Venstre, støttet av Høyre, falme. Partiene innser kanskje også at det gikk litt over støvleskaftene og tar lærdom av det. Dessuten, kronekursen er jo blitt sterkere igjen!
For ordens skyld, jeg var sjeføkonom i Nordea/Kreditkassen i mange år.
Teksten er publisert i Minerva 26.8.2024.
Relatert
Mediene må skjerpe seg
Bjelken i Klassekampens øye
Vi kan ikke faktasjekke oss ut av informasjonskrigen
Er dekningen av amerikansk valgkamp opplysende?
Rokkan kunne spart seg for å Si;D
