NRK går i «bekreftelsesfellen» når de skriver om ungdom og deres klimaengasjement og motstand mot norsk olje og gass. Det er en myte at norsk ungdom er så annerledes fra befolkningen for øvrig.

Vi vet at det er mye prinsessen kunne gjort annerledes. Men er det noe pressen kunne gjort annerledes?

I Fædrelandsvennen i mars stilte jeg spørsmål om hvorvidt det finnes en ideologisk høyreside i Kristiansand, og uttrykte savn over diskusjon om annet enn personvalg.

Det er ikke lett å være fri presse i krigstid. Selv seriøse, hardtarbeidende og kildekritiske aviser kan rote seg bort når russisk propaganda prøver å finne veier inn i medielandskapet.

Journalistikken bør få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg.

Magnus Vanebo, som er spaltist i Subjekt, tar store ord i bruk når han i et innlegg i Subjekt 19. mars kritiserer min kollega Bård Larsen, Civita og det han kaller «mobben på Twitter».

"Jeg svarte Pletten fordi hun to ganger – antakelig helt bevisst – gjenga mine meninger og noe jeg tidligere har skrevet, feil."

"Det er synd at Pletten ikke kan fremføre sine egne argumenter uten å karikere andres."

Pletten syns at det er et problem at de store næringsvirksomhetene i Norge har blitt mer verdt. Hun nevner ikke med ett ord at dette dreier seg om hundretusener av arbeidsplasser.

I denne valgkampen har det tydeligvis blitt en sport blant såkalte frivillige organisasjoner å rangere partiene etter hvor gode de er på vedkommende organisasjons område.

"Det er feil at jeg og mine kolleger kritiserer Rødts prinsipprogram bare fordi ordet «kommunisme» står i programmet", skriver Kristin Clemet.

I Norge går det norske private eierskapet ned, mens det utenlandske og offentlige eierskapet vokser. Men gjør det noe? Betyr det noe om det er lokale eiere, for eksempel på Frøya?

"Kulturen for åpen og levende mediekritisk debatt blant mediene selv er og blir et sorgens kapittel i Norge", skriver Kristin Clemet.

"Den som lyttet til P2 på onsdag, kan neppe ha lært mye av substans om det nordkoreanske regimet", skriver Bård Larsen.

Hvorfor er mediekritikken så mye mer åpen og ærlig i Danmark enn den er i Norge og særlig i Sverige? Kristin Clemet i Aftenposten.

Kommentator Hans K. Mjelva bidrar til en feilaktig oppfatning av verdiskaping og bedriftseierskap ved å omtale mange rike mennesker som gjerrige som lurer bort penger for å slippe å betale skatt. Om et slikt bilde fester seg, er det uheldig., skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.

"Dette kaller jeg juksejournalistikk", skriver Kristin Clemet.

Det største problemet med VGs dekning av Giske-videoen er ikke at de ikke fulgte sine egne rutiner som normalt, men at avisen antagelig gjorde det meste som de pleier. Torstein Ulserød i Minerva.

"Jeg ønsker meg et program der mediesjefene selv setter søkelyset på mediene og kritiserer seg selv og hverandre." Kristin Clemet i Aftenposten.

Kristin Clemet blogger om svakhetene i journalistikken som dekker foreslåtte kutt i statsbudsjettet.

"Hvis Raja-saken blir normen for politisk journalistikk, får norsk ordskifte en betydelig større utfordring i årene som kommer," skriver Eirik Løkke i VG.

"Den borgerlige offentligheten oppstod for over 300 år siden og var selve premissleverandøren for den opplyste liberale rettsstat. Hvis mediene skal være arena for den offentlige samtalen, må de også vise frem hele og ikke bare deler av denne," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.