Læreryrkets status kan ikke vedtas
De borgerlige bør konsentrere seg om hvordan de kan gjøre læreryrket mer interessant – og sørge for at de lærerne vi faktisk har, blir best mulig i stand til å gjøre jobben sin, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Publisert: 27. januar 2017
Venstre og Høyre gjør det vanskeligere å bli lærer. Det er uklart om dette gir oss flere gode lærere, eller om det bare fører til lærermangel.
Populære studier beholder nok til en viss grad populariteten fordi det er så vanskelig å komme inn.
Men karakterene er langt fra den eneste årsaken til at de er populære. Begrenset antall studieplasser, høy status og/eller høy lønn er nok minst like viktig.
I lærerutdanningen er det mange plasser, fordi vi trenger mange lærere.
Statusen er nok lavere enn yrkets betydning. Lønnen er ikke så verst, men i mindre grad avhengig av innsatsen enn i mange andre yrker.
Dette kan virke negativt for ambisiøse studenter.
Det er fint å tenke, som Høyre og Venstre, at bare de beste studentene skal bli lærere. Men det er vanskelig å tro på at bare det blir vanskelig nok å komme inn på studiet, vil veldig mange flere bli lærere.
Når man setter høyere krav, betyr det selvsagt høyere nivå på dem som faktisk begynner på et studium. Men det betyr også at færre begynner enn det ellers ville gjort. Antall søkere til lærerutdanningene ble for eksempel kraftig redusert i fjor, etter innskjerping av karakterkravene.
Man kan selvsagt håpe det bare er midlertidig. Kunnskapsdepartementet viser gjerne til at det gikk seg til etter at daværende kunnskapsminister Kristin Clemet i Bondevik II-regjeringen innførte minstekrav i matematikk.
Men det er forskjell på å sile ut de relativt få studentene med lavest karakterer, og å sette stadig høyere krav i stadig flere fag, uten å vente på at den eventuelle populariteten og søkermassen til studiet følger etter. Går man for fort frem, risikerer man lærermangel.
Det kan se ut til at det blir nettopp flere ufaglærte lærere i grunnskolen – 2304 årsverk i 2016, opp 270 årsverk eller 12 prosent fra året før.
I 2017 skal det dessuten innføres masternivå i lærerutdanningen, som dermed blir ett år lengre. En direkte konsekvens er at man «mister» et helt kull med lærere.
I stedet for å gjøre det vanskeligere å komme inn på lærerutdanningen, bør Høyre og Venstre satse enda mer på å gjøre læreryrket mer attraktivt for å tiltrekke seg flere studenter.
Det finnes ingen enkel oppskrift på hvordan læreryrket skal få samme høye status og popularitet i Norge som det for eksempel har i Finland. Men både Høyre og Venstre har en rekke forslag når det gjelder lønn og arbeidsforhold som kan bidra positivt.
Noen av forslagene, som karrièrestige, er også under innføring.
Man kan dessverre ikke vedta seg til høyere status ved å sette høye inntakskrav. Det er omvendt: Kravene må øke som følge av økt interesse for studiet.
Inntil videre bør de borgerlige konsentrere seg om hvordan de kan gjøre yrket mer interessant, og sørge for at de lærerne vi faktisk har, blir best mulig i stand til å gjøre jobben sin.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 25.1.17.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Regjeringen snur – og det gjør den lurt i
Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep
Mehl kan ikke få både i pose og sekk
Fleksibel skolestart: Svar til Sæther
