Skolepolitikk

Forvirret om fritt skolevalg

Geografisk opptak i Oslo øker segregeringen, hjelper ikke skolene med de svakeste elevene, og reduserer valgfriheten til elevene. Det finnes mange utfordringer i Osloskolen. Å stadig foreslå de samme tiltakene som har mislykkes tidligere bidrar ikke til at de løses. Haakon Riekeles i Klassekampen.

Haakon Riekeles

Publisert: 28. mai 2018

Bjørgulv Braanen skriver i en leder 24. mai om de påståtte problemene med fritt skolevalg, og etterlyser et system som sikrer sosialt og etnisk sammensatte skolemiljøer. Det er en god målsetning, problemet er bare at løsningen som foreslås vil oppnå det stikk motsatte. Braanen ønsker at elever i Oslo skal tilbys å gå på en skole i nærområdet innenfor inntaksregioner. Det er slik opptakssystemet var i Oslo fra 2004 til 2007. Det ble evaluert av NIFU STEP, som konkluderte med at den sosiale og etniske segregeringen i skolene økte, stikk motsatt av det Braanen ønsker å oppnå.

Det ble noe større spredning i karakterer fra ungdomsskolen på en del skoler, først og fremst fordi elever med svakere karakterer som bodde i sentrum kunne komme inn på de mest populære sentrumsskolene, men dette økte karaktermangfoldet kom ikke noen av «problemskolene» til gode. De skolene som med fritt skolevalg har de svakeste elevene hadde med systemet med geografisk opptak fortsatt over halvparten av elevene fra de 20 prosent med dårligst karakter fra ungdomsskolen, og tilnærmet ingen elever blant de 20 prosent beste. Evalueringer av tidligere perioder med geografisk opptak i Oslo viser tilsvarende nedslående resultater.

Geografisk opptak i Oslo øker segregeringen, hjelper ikke skolene med de svakeste elevene, og reduserer valgfriheten til elevene. Det finnes mange utfordringer i Osloskolen. Å stadig foreslå de samme tiltakene som har mislykkes tidligere bidrar ikke til at de løses.

Artikkelen er på trykk i Klassekampen 26.5.18.

Relatert

Kristin Clemet

Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig

KrF-leder Dag Inge Ulstein mener at jeg «tar feil» om lek for seksåringer, og at jeg gjengir evalueringen av «seksårsreformen» feil. Ingen av delene er riktig.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Oda Oline Omdal

Regjeringen snur – og det gjør den lurt i

Høyresidens strenge fraværsgrense ble forrige uke byttet med regjeringens enda strengere fraværsgrense. Det er antakelig en god ting.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Oda Oline Omdal

Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep

Skolen skal gi alle like muligheter, men da må vi anerkjenne at elever er ulike og lærer i ulikt tempo. Det er på tide å dele opp elevene etter ferdigheter

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Lars Kolbeinstveit

Mehl kan ikke få både i pose og sekk

Skolestriden på Innlandet svekker politikkens legitimitet.

Politikk og samfunnSkolepolitikk

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Fleksibel skolestart: Svar til Sæther

Vi bør aldri fraskrive skolen ansvaret for å gi god og tilpasset opplæring til alle elever – uavhengig av ferdighetsnivå og «skolemodenhet».

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Oda Oline Omdal

Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?

Det er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller nyttig at studenter bruker både tid og ressurser på å forbedre en karakter. Gratisprinsippet tilsier ikke at man skal kunne ta opp alle eksamener man er misfornøyd med.

Høyere utdanningUtdanning og forskning