14.000 nye forslag til læreplanen kan gå ut over undervisningen i skolen

Mye mer skal inn i skolen, men ingenting skal ut. Fortsetter trenden, vil det til slutt gå utover barnas rett til opplæring.

Mats Kirkebirkeland

Publisert: 24. januar 2022

I en debatt om sårbare barn og forholdet mellom skole og hjem skriver Kristin Clemet: «Det er en tendens til å ville gi skolene ansvar for stadig flere oppgaver. Men skolene kan ikke ta ansvar for alt. Det vil fortrenge og forringe opplæringen. Derfor er det viktig at vi stadig minner oss selv om skolens primære oppdrag: opplæring av alle barn»

Men er det slik at skolen får stadig mer ansvar for oppdragelsen av elevene, utover opplæringen?

Det er vanskelig å svare klart på det, men det er sterke indikasjoner på at det stemmer, og at mange ønsker at skolen skal ta ansvar for stadig mer.

I de nye læreplanene som skulle gjelde fra høsten 2020, kom det inn i alt 14.000 forslag til hva de nye læreplanen burde inneholde. Blant annet ble personlig økonomi, som i lang tid har vært foreldres ansvar, en del av kjerneelementene i fagene matematikk og samfunnskunnskap. Entreprenørskap, nettvett, grensesetting og kjønn kom også inn i skolen fra 2020.

Et raskt Google-søk på «må eller bør inn i skolen» fikk opp følgende saker som mange mener må eller bør inn i skolen:

Undervisning i foreldrerollen må inn skolen.
Bildekunnskap må inn i skolen
Døden må inn skolen
Beredskap må inn i skolen
Omsorg må inn i skolen
Samehets må inn i skolen
Stress- og følesesmestring må inn i skolen
Antirasisme må inn i skolen
Narkotikaproblemet og konsekvensene av narkobruk må inn i skolen
Kunnskap om vold må inn i skolen
Arbeidsliv og viktigheten av å organisere seg må inn i skolen
Friidretten må inn i skolen
De litterære klassikerne må inn i skolen (igjen)
Folkemusikken og folkedansen (i Setesdalen) må inn i skolen
Bergens kulturarv må inn skolen
Fysisk aktivitet må inn i skolen
Mat og kosthold må inn i skolen
Toving og spikking må inn i skolen
Gaming og dataspill må inn i skolen
Psykologi må inn i skolen
Lappen (trafikalt grunnkurs) må inn i skolen
Konspirasjonsteorier må inn i skolen
Pommes frites må inn i skolen
Selvforsvar bør inn skolen
Risikofaget bør inn i skolen
Kurs i angstmestring bør inn i skolen
Drama og teaterfaget bør inn som fag skolen
Empati-trening bør inn i skolen
Laks (fiskeri og oppdrett) bør inn i skolen
Mykporno bør inn i skolen
Gründer-dannelse bør inn i skolen
Stillhet, meditasjon og yoga bør inn i skolen
Samlivslære bør inn i skolen
Sjakk bør inn i skolen
Sorg og sorgarbeid bør inn i skolen
Kunsthistorien bør inn i skolen
Smiing bør inn i skolen
Motorikk bør inn i skolen

Misforstå meg rett. At skolen har fått et økt og utvidet ansvar er nok i det store og hele en god og positiv utvikling. De mange som vil ha sine hjertesaker inn i skolen, har alle gode intensjoner. Og for en bergenser, som meg, er det selvsagt at Bergens kulturarv må inn i skolen!

Men som Kristin Clemet er inne på i sitt innlegg i Aftenposten, vil en stadig utvidelse av skolens ansvarsområde fortrenge og forringe opplæringen, som er skolens primære oppdrag.

Er det tid og plass til stadig flere oppgaver i den norske skolen?

I en VG-artikkel om «tidstyver» i skolen fra 2014 siteres blant annet en Fafo-rapport, som ble lagt frem for Utdanningsforbundet i 2009. Der kommer det frem at et flertall av lærerne i grunnskolen brukte 20 til 40 prosent av arbeidstiden til praktisk tilrettelegging som kopiering og rydding, samt oppfølging og kontakt med elever. Resten av tiden ble brukt til undervisning.

VG-artikkelen peker også på en annen internasjonal rapport fra 2009, hvor det kommer frem at lærere brukte 23 prosent av arbeidstiden på møtevirksomhet. Kravene til dokumentasjon og tilpasset opplæring opplevdes som de største tidstyvene. Et annet stressmoment er stadige henvendelser fra foreldrene, viste undersøkelsen.

I Tidstyvutvalgets rapport kom det også frem at lærere brukte 23 prosent av tiden sin til møter og planlegging, men ønsket å bruke bare 12 prosent av tiden til dette.

Støre-regjeringen har gått til valg på å gjennomføre en tillitsreform i skolen. Det skal blant annet settes ned et partssammensatt utvalg for å gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS), med sikte på å redusere omfanget av tester og prøver i skolen og ta initiativ til at kommuner gjennomgår egne rapporterings- og dokumentasjonskrav regelmessig.

Men er man sikker på at årsaken til at lærere får mindre tid til hver enkelt elev handler om nasjonalt bestemte prøver og andre tiltak for å kvalitetssikre opplæringen i fag? Hva om det er innføringen av stadig nye «hjertesaker» og en utvidelse av skolens ansvar som fører til mindre tid til undervisning? Har noen undersøkt det?

Mye mer skal inn i skolen, men ingenting skal ut. Fortsetter trenden, vil det til slutt gå utover barnas rett til opplæring.

Innlegget var publisert i Nettavisen 24. januar 2022.