Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
utdanning
iStockphoto.com
Skolepolitikk

14.000 nye forslag til læreplanen kan gå ut over undervisningen i skolen

Mye mer skal inn i skolen, men ingenting skal ut. Fortsetter trenden, vil det til slutt gå utover barnas rett til opplæring.

Mats Kirkebirkeland

Publisert: 24. januar 2022

I en debatt om sårbare barn og forholdet mellom skole og hjem skriver Kristin Clemet: «Det er en tendens til å ville gi skolene ansvar for stadig flere oppgaver. Men skolene kan ikke ta ansvar for alt. Det vil fortrenge og forringe opplæringen. Derfor er det viktig at vi stadig minner oss selv om skolens primære oppdrag: opplæring av alle barn»

Men er det slik at skolen får stadig mer ansvar for oppdragelsen av elevene, utover opplæringen?

Det er vanskelig å svare klart på det, men det er sterke indikasjoner på at det stemmer, og at mange ønsker at skolen skal ta ansvar for stadig mer.

I de nye læreplanene som skulle gjelde fra høsten 2020, kom det inn i alt 14.000 forslag til hva de nye læreplanen burde inneholde. Blant annet ble personlig økonomi, som i lang tid har vært foreldres ansvar, en del av kjerneelementene i fagene matematikk og samfunnskunnskap. Entreprenørskap, nettvett, grensesetting og kjønn kom også inn i skolen fra 2020.

Et raskt Google-søk på «må eller bør inn i skolen» fikk opp følgende saker som mange mener må eller bør inn i skolen:

  • Undervisning i foreldrerollen må inn skolen.
  • Bildekunnskap må inn i skolen
  • Døden må inn skolen
  • Beredskap må inn i skolen
  • Omsorg må inn i skolen
  • Samehets må inn i skolen
  • Stress- og følesesmestring må inn i skolen
  • Antirasisme må inn i skolen
  • Narkotikaproblemet og konsekvensene av narkobruk må inn i skolen
  • Kunnskap om vold må inn i skolen
  • Arbeidsliv og viktigheten av å organisere seg må inn i skolen
  • Friidretten må inn i skolen
  • De litterære klassikerne må inn i skolen (igjen)
  • Folkemusikken og folkedansen (i Setesdalen) må inn i skolen
  • Bergens kulturarv må inn skolen
  • Fysisk aktivitet må inn i skolen
  • Mat og kosthold må inn i skolen
  • Toving og spikking må inn i skolen
  • Gaming og dataspill må inn i skolen
  • Psykologi må inn i skolen
  • Lappen (trafikalt grunnkurs) må inn i skolen
  • Konspirasjonsteorier må inn i skolen
  • Pommes frites må inn i skolen
  • Selvforsvar bør inn skolen
  • Risikofaget bør inn i skolen
  • Kurs i angstmestring bør inn i skolen
  • Drama og teaterfaget bør inn som fag skolen
  • Empati-trening bør inn i skolen
  • Laks (fiskeri og oppdrett) bør inn i skolen
  • Mykporno bør inn i skolen
  • Gründer-dannelse bør inn i skolen
  • Stillhet, meditasjon og yoga bør inn i skolen
  • Samlivslære bør inn i skolen
  • Sjakk bør inn i skolen
  • Sorg og sorgarbeid bør inn i skolen
  • Kunsthistorien bør inn i skolen
  • Smiing bør inn i skolen
  • Motorikk bør inn i skolen

Misforstå meg rett. At skolen har fått et økt og utvidet ansvar er nok i det store og hele en god og positiv utvikling. De mange som vil ha sine hjertesaker inn i skolen, har alle gode intensjoner. Og for en bergenser, som meg, er det selvsagt at Bergens kulturarv må inn i skolen!

Men som Kristin Clemet er inne på i sitt innlegg i Aftenposten, vil en stadig utvidelse av skolens ansvarsområde fortrenge og forringe opplæringen, som er skolens primære oppdrag.

Er det tid og plass til stadig flere oppgaver i den norske skolen?

I en VG-artikkel om «tidstyver» i skolen fra 2014 siteres blant annet en Fafo-rapport, som ble lagt frem for Utdanningsforbundet i 2009. Der kommer det frem at et flertall av lærerne i grunnskolen brukte 20 til 40 prosent av arbeidstiden til praktisk tilrettelegging som kopiering og rydding, samt oppfølging og kontakt med elever. Resten av tiden ble brukt til undervisning.

VG-artikkelen peker også på en annen internasjonal rapport fra 2009, hvor det kommer frem at lærere brukte 23 prosent av arbeidstiden på møtevirksomhet. Kravene til dokumentasjon og tilpasset opplæring opplevdes som de største tidstyvene. Et annet stressmoment er stadige henvendelser fra foreldrene, viste undersøkelsen.

I Tidstyvutvalgets rapport kom det også frem at lærere brukte 23 prosent av tiden sin til møter og planlegging, men ønsket å bruke bare 12 prosent av tiden til dette.

Støre-regjeringen har gått til valg på å gjennomføre en tillitsreform i skolen. Det skal blant annet settes ned et partssammensatt utvalg for å gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS), med sikte på å redusere omfanget av tester og prøver i skolen og ta initiativ til at kommuner gjennomgår egne rapporterings- og dokumentasjonskrav regelmessig.

Men er man sikker på at årsaken til at lærere får mindre tid til hver enkelt elev handler om nasjonalt bestemte prøver og andre tiltak for å kvalitetssikre opplæringen i fag? Hva om det er innføringen av stadig nye «hjertesaker» og en utvidelse av skolens ansvar som fører til mindre tid til undervisning? Har noen undersøkt det?

Mye mer skal inn i skolen, men ingenting skal ut. Fortsetter trenden, vil det til slutt gå utover barnas rett til opplæring.

Innlegget var publisert i Nettavisen 24. januar 2022.

Mer om skolepolitikk

Mats Kirkebirkeland

Partienes syn på skolepolitikk

På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Hva skjer med yrker og utdanning etter koronakrisen?

«Det norske arbeidsmarkedet har tidligere vist stor omstillingsevne. Vi ser også at utdanningsvalg påvirkes av konjunkturer og samfunnsendringer.»
Høyere utdanningPolitikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting

Hva kan vi vente oss av skolepolitikken i neste periode? Hva skiller partiene?

Se video fra Civitafrokost og skolepolitisk duell mellom Guri Melby (V) og Torstein Tvedt Solberg (Ap).
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Publisert: 24. januar 2022
Skole Skolepolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kristin Clemet

Osloskolen – god for elevene

Det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole
Kristin Clemet

Dagsavisens dårlige argumenter

Astrid Søgnen-motstandere mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen led under en fryktkultur. Jeg har en annen oppfatning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole lærer
Kristin Clemet

Tendensiøst av Skurdal

Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Kultur for læring i Osloskolen

Søgnen krevde sikkert mye av sine medarbeidere. Men hjertet hennes lå hos elevene, og særlig de elevene som hadde de svakeste forutsetningene for å greie seg godt.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole
Kristin Clemet

Oslo-skolen har hatt en svært positiv utvikling. Nå vet vi det enda bedre enn før.

Skolepolitikken må baseres på kunnskap, ikke floskler.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole barn
Kristin Clemet

Oslo-skolen ble beskyldt for mye. Nå vet vi mer om hva som skjedde.

Forskningsfunnene er både positive og interessante.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo