Prinsippløst av Jonas Gahr Støre
I et leserinnlegg i Østlendingen , som senere er omtalt i Dagen , går Jonas Gahr Støre til frontalangrep på friskolene eller det han foretrekker å kalle «privatskoler».
Publisert: 7. september 2025
Han blir visstnok «redd» for landets fremtid når han tenker på de borgerlige partienes program for friskolene, og han mener at en mer liberal friskolepolitikk vil «dele landet».
Jeg syns det er prinsippløst.
Det er offentlig kjent at Støres egne barn og barnebarn har gått og går på Steinerskolen. Det har Støre og hans kone vært meget fornøyde med.
Vi må anta at de er fornøyde, fordi de tror at det er bra for barna og barnebarna deres å gå på Steinerskolen. Kanskje de lærer mer, trives bedre eller har kortere skolevei, eller kanskje har Steinerskolen en pedagogisk profil som Støre-familien liker.
Friskolene har ofte en mye mer variert elevgruppe, fordi elevene kommer fra hele byen.
Foreldre har ulike motiver for å velge en friskole for sine barn. Men vi vet fra forskning at et av de viktigste motivene er at foreldrene ønsker et mer mangfoldig skolemiljø. De offentlige skolene, særlig i byene, er sterkt preget av bostedssegregeringen. Friskolene har ofte en mye mer variert elevgruppe, fordi elevene kommer fra hele byen.
Den muligheten Støre-familien har hatt og har til å velge, er dem vel unt.
Men hvorfor skal ikke også andre få ha den samme muligheten? Hvorfor skal Støre trekke stigen opp etter seg eller sette seg til dommer over de motivene andre barn og foreldre måtte ha for å velge en friskole?
Man kunne forestilt seg at Støre hadde noen gode argumenter for å gjøre det, men det har han ikke. Friskolene er i hovedsak offentlig finansiert. De må ta inn elever i den rekkefølgen de melder seg. Og eierne har ikke anledning til å ta ut noen former for økonomisk utbytte fra driften.
Det er ingen tegn av betydning til at friskolene skaper større sosiale forskjeller i skolen.
Det er ingen tegn av betydning til at friskolene skaper større sosiale forskjeller i skolen. Den nesten neglisjerbare forskjellen vi ser, ved at foreldrene i noen friskoler i snitt har litt høyere utdanning enn foreldrene i den offentlige skolen, gjelder privatfinansierte privatskoler, noen internasjonale skoler og nettopp Steinerskolen.
Det sentrale må likevel være hva som er best for elevene.
At det å gå på en friskole er bra for mange av de elevene som går der, sier nesten seg selv. Støre-familien ville neppe fortsette å sende barna sine til Steinerskolen, hvis de trodde at det ikke var bra for barna.
Men hva med norsk skole generelt? Vil litt flere elever på friskoler gjøre skolen bedre eller dårligere for elevene? Og vil det gjøre den offentlige skolen (eller det Støre, på ekskluderende vis, kaller «fellesskolen») bedre eller dårligere?
Det vet vi ikke så mye om.
Men det vi vet, er at det er måten friskolene reguleres og finansieres på, som avgjør om de blir et positivt tilskudd. I beste fall kan friskolene være med på å skape et litt mer differensiert skoletilbud som passer flere elever bedre.
Men fremfor å diskutere elevenes beste, velger altså Støre å sende ut bannbuller om det skoleslaget som hans egne barn og barnebarn nyter godt av.
Det er forstemmende.
Teksten er publisert i Dagen 5.9.2025.
Relatert
Skotet som gjekk i mål
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull
En skandale uten konsekvenser?
EØS, anbud og ideelle organisasjoner
Høyesterett har tatt stilling til spørsmålet om Oslo kommune kunne reservere en anbudskonkurranse for ideelle organisasjoner, selv om det fantes andre private tjenesteytere som kunne levere. Et hovedspørsmål var om en slik begrensning av konkurransen kunne forsvares etter EØS-retten.
Skurdal og skolen
