Folk flest vil styrke lærerrollen og ha flere prøver
Nordmenn vil ha en skole med disiplin, fokus på grunnleggende ferdigheter og tydelige lærere.
Publisert: 7. september 2025
Nordmenn tenker med andre ord gammelt om skolen, slik Sanna Sarromaa har tatt til orde for.
En ny undersøkelse viser at folk flest vektlegger dette som de viktigste forholdene for å styrke den norske skolen.
Samtidig er tiltak som færre prøver og heldagsskole de minst populære. Dette er forslag vi finner i partiprogrammene til partiene på venstresiden.
I en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Civita i sommer, ble 1400 nordmenn spurt om hva som skal til for å løfte skolen.
Svarene gir et tydelig bilde: Folk flest etterspør ingen eksperimenter i skolepolitikken.
Myndige lærere
Undersøkelsen viser at hele 88 prosent mener det er viktig å styrke lærerens myndighet i klasserommet. Det er det klart mest populære tiltaket.
Samtidig ønsker et stort flertall mer vekt på lesing, skriving og regning. 83 prosent oppgir dette som viktig.
Det som derimot ikke appellerer til folk, er tiltak som reduserer krav og tester.
Bare 20 prosent mener at færre prøver er viktig, og over en tredjedel oppfatter heldagsskole som lite ønskelig.
Det respondentene her gir oppslutning til er at skolen skal fortsette å være den læringsinstitusjonen den alltid har vært.
Dette innebærer oppslutning om en skole der det stilles krav til elevene, og hvor læring av grunnleggende ferdigheter er i fokus, er høy.
Les også Heidi Bøhagen: Historisk: Skal lærere ha mer makt enn foreldre?
Folk flest vil ha borgerlig skolepolitikk
Høyresiden ønsker i større grad en skole som lærer elevene at å mestre livets ubehag.
Et ubehag som unge må lære seg å håndtere, som Aftenposten skriver på lederplass.
Vi mennesker har alle godt av motstand. Også når vi går på skolen. Det er viktig for å forberede unge mennesker på livet etter skolen.
Reduserte krav og mål
En politikk som vil redusere både krav og mål for læring finner vi gjerne på venstresiden.
SV, Rødt, MDG og delvis Senterpartiet er for eksempel tilhengere av å fjerne lekser.
Prøver og testing er også en skillelinje: Høyresiden ser på det som nødvendig for å sikre kvalitet og resultater, mens venstresiden frykter at det hemmer læringsglede og kreativitet.
Det mer moderate Arbeiderpartiet fronter derimot også en mer «høyrevridd» og populær skolepolitikk i valgkampen.
I partiprogrammet står det at Arbeiderpartiet vil: «stille krav til elevene, gjenreise respekten for læreren og gi læreren friheten og de pedagogiske rammene for å være klasserommets leder».
Men Arbeiderpartiet ønsker samtidig sammen med SV å gå i retning av heldagsskole. Arbeiderpartiet har vedtatt heldagsskole på småtrinnet, mens SV snakker om en mer helhetlig skoledag.
Arbeiderpartiet har forståelig nok valgt å ikke vektlegge heldagsskole i valgkampen, til tross for at de går til valg på det.
Teksten er publisert i Nettavisen 5.9.2025.
Relatert
Skotet som gjekk i mål
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull
En skandale uten konsekvenser?
Skurdal og skolen
Aftenposten og skolen
