Norge kan neppe ro seg unna realitetene i EU-debatten
Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) uttrykker i Klassekampen (22. juli) et håp om at den norske roingen under fotball-VM kan gjøre nordmenn mer motstandsdyktige mot EU.
Publisert: 26. juli 2026
Ifølge Pollestads logikk kan landslagets prestasjoner bidra til å styrke det norske samholdet og gi oss nok selvtillit til å forstå at vi er store nok til å greie oss selv.
Det er all grunn til å glede seg over den norske innsatsen i USA, men selv ikke et suksessrikt norsk landslag kan oppheve den politiske realiteten: I en mer usikker verden er alenegang en dårlig oppskrift på norsk sikkerhet.
Jeg er heller ikke sikker på at Pollestad har rett i at økt norsk selvtillit og nasjonalt samhold manifesterer seg i større motstand mot det europeiske prosjektet. I motsetning til hva Pollestad forsøker å fortelle det norske folk, er det ikke EU som er fienden. Det er fullt mulig å være glad i Norge og samtidig være tilhenger av EU. Norske EU-tilhengere var like ivrige etter å ro under VM som EU-motstanderne var, og de gledet seg like mye over norsk fotballsuksess.
Det samme gjelder i Spania. I Madrid møtte én million mennesker opp for å feire verdensmesterne, men det er lite som tyder på at VM-seieren vil gi Spania nok selvtillit til å «stå imot EU». Snarere tvert imot: Et overveldende flertall av spanjolene mener at EU er bra for Spania. Omtrent tre fjerdedeler av innbyggerne i medlemslandene mener at EU har vært fordelaktig for deres eget land. Det kommer de sannsynligvis til å mene også etter at landet deres dominerte VM 2026.
I alle tilfeller vil norske resultater i fotball ha få implikasjoner for EU-debatten. Det som kommer til å avgjøre Norges forhold til EU, er økonomiske og politiske, særlig sikkerhetspolitiske, realiteter. Her mener jeg at argumentene for et norsk ja er sterkere enn noen gang. Det er særlig tre grunner til dette:
- En mer usikker verden gjør at norske interesser ivaretas bedre i sammen med våre europeiske allierte. Når Trump truer Grønland og Danmark kan EUs betydning knapt overvurderes. Det er høyst relevant for Norge også.
- Norske økonomiske interesser ivaretas bedre gjennom fullt medlemskap. EØS-avtalen har tjent Norge godt, men fullt medlemskap, inkludert deltakelse i tollunionen, vil være et bedre alternativ.
- Overnasjonale utfordringer krever overnasjonale løsninger. Det er svært vanskelig å løse problemer knyttet til klima og den digitale økonomien uten overnasjonale institusjoner som har mulighet til å gjennomføre reguleringer i møte med blant andre de store teknologiselskapene.
Avslutningsvis:
Tror Pollestad at Norge er det eneste landet der folk er opptatt av nasjonal suverenitet?
Forestillingen om at Norge er enestående i sitt ønske om selvbestemmelse er forstemmende. Selvsagt er folk i Estland, Latvia, Hellas, Danmark og andre europeiske land opptatt av sin egen nasjon og kultur – og av retten til selvbestemmelse. EU har bidratt til å samle Europa i et fellesskap som styrker nasjonene, ikke overkjører deres nasjonale særpreg. Om noe så vi dette tydelig under fotball-VM. Det var svært lite som tydet på at Portugal, Spania, Frankrike eller Belgia hadde mistet sitt nasjonale særpreg eller sin nasjonale stolthet som følge av EU.
Ingenting tyder på at Norge og nordmenn vil rammes annerledes av EU.
Relatert
Island, Norge og EU: Død ved tusen kutt. Eller?
Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU
Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk
En kur for EUs globale handlingslammelse
Europa mellom marknad og mangfald
