Miljøpartiet De Grønne vokser på meningsmålingene og kan for første gang bli representert på Stortinget. Dette notatet undersøker hva slags parti MDG er. Stemmer det at partiet er uavhengig av de to blokkene i norsk politikk?

Nullskatteyterdebatten føres på feilaktige forutsetninger og manglende innsikt. Dette notatet viser blant annet hvem som blir nullskatteytere ved en fjerning av formuesskatten og fordelingsvirkningene av en fjerning, og veier fordeler og ulemper med skatten.

De norske velferdsordningene utgjør en viktig del av den norske samfunnsmodellen. Derfor er det viktig å vite hvordan velferdsordningene er blitt etablert, og hvordan partiene har argumentert for dem. Dette notatet gir en kort oppsummering av de viktigste milepælene i norsk velferdsutvikling.

Er skolevalget bare politikershow og standup, eller kan det faktisk fortelle noe om de politiske tendensene i samfunnet? Reflekterer forholdet mellom blokkene i skolevalget om velgerne ellers lener seg mot høyre eller venstre? Og hvordan blir skolevalget etter 22. juli? I dette Civita-notatet ser vi på forholdet mellom skolevalget og de ordinære valgene. Last ned notatet her!

Den rødgrønne regjeringen ser ut til å ha ”utviklet et anstrengt forhold til ordet habilitet”, som Knut Arild Hareide har uttrykt det. Men har det virkelig vært flere habilitetssaker de siste årene enn det var før? Og er habilitet i så fall et større problem for den sittende regjeringen enn det har vært for tidligere regjeringer? Svaret synes å være ja på begge spørsmål.

Hvordan blir det nye Stortinget? Hvordan er aldersfordelingen blant representantene? Hvordan er kjønnsbalansen? Hvor mange representanter kommer fra privat sektor, og hvor mange kommer fra offentlig sektor? Hvor utdannet er stortingsrepresentantene? I dette Civita-notatet ser man på de kandidatene som mest sannsynlig vil bli valgt inn på Stortinget fra 1. oktober 2013, basert på mandatberegning fra poll of polls sin 4.juli-beregning. Last ned og les notatet her.

Hvorfor kan man ikke være både pasient og kunde? Tannlegetjenester er for eksempel stort sett både privat drevet og privat finansiert i Norge, med andre ord dominerer markedet. Når man går til tannlegen er man altså kunde. Men man er også pasient. Og de fleste har nok erfart at det går helt fint. Og hvorfor er det uakseptabelt med ”bestemor på anbud” når ”unga våre”, dvs. barnehagebarn, for lengst er satt ut på anbud i stor skala?

Det sivile samfunn har fått økt oppmerksomhet i norsk offentlighet de siste årene. Civita har som formål bl.a. å arbeide for at det sivile samfunn får en viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Målet om et sterkt sivilsamfunn er noe som deles på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. Likevel er det ulikheter i måten man ser for seg et sterkt sivilsamfunn på. Last ned og les notatet her.

Får vi et regjeringsskifte til høsten, er det en gyllen anledning til tenke nytt i klima- og energipolitikken. Det landet trenger en politisk ledelse som våger å slippe markedene og menneskenes private utfoldelseskraft løs, skriver Terje Osmundsen i dette CIvita-notatet. Last ned og les notatet her.

Nye tall tyder på at muslimer har et mer ambivalent forhold til rettsstaten enn befolkningen som helhet. En undersøkelse, utført av TNS Gallup, viser at det er visse forskjeller i holdninger og tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner mellom den generelle befolkningen og muslimer i Norge. Les mer om undersøkelsen og last ned notatet her.

Det florerer med udokumenterte og spekulative påstander som at vi nå kanskje for første gang vil se en oppvoksende generasjon som dør yngre enn foreldrene, og at dette skyldes en ”fedmeepidemi”. Dette Civita-notatet vurderer hvilket omfang overvekts- og fedmeproblemet har, og om det er et rimelig samsvar mellom den empirien som er samlet inn i nyere tid, og det bildet av problemets omfang vi vanligvis presenteres for.

Norge har et rimelig velfungerende forskningssystem, men det er punkter hvor dette systemet kan og bør forbedres. Vi trenger bedre samordning og koordinering av forskningsinnsatsen på politisk nivå, og vi trenger en politisk styring av forskning som møter de utfordringene, men også de mulighetene, som ligger i sektorprinsippet.

I Sverige eksploderte den såkalte Carema-skandalen høsten 2011. Dette notatet redegjør for påstandene, mytene og fakta i den mye omtalte saken. Notatet vil vise hvordan ”skandalen” oppsto, og hvor feilaktig mediebildet var. Last ned og les notatet her.

Den norske prostitusjonslovgivningen ser ut til å ramme de prostituerte mer enn noen andre. Samtidig har vi en debatt som i stor grad foregår over hodet på de den angår. Sexarbeidernes og faginstansenes syn oppleves som lite velkomne i en debatt som domineres av politikere og interessegruppers gode intensjoner. Dette notatet er en liberal kritikk av norsk prostitusjonslovgivning.

Mens Norge har et tilnærmet heloffentlig system, der markedslignende mekanismer i begrenset grad anvendes for å fremme effektivitet, har Nederland gått mye lenger i retning styrt konkurranse. Dette notatet gjennomgår den nederlandske ordningen: bakgrunnen, hva den inneholder, hvilke resultater den har gitt og om den har noen relevans for norsk helsepolitikk.

Det er behov for nytenkning innen både arbeidslivet og omsorgssektoren. Dette Civita-notatet presenterer tiltak for å få flere eldre i arbeid, flere til å bo hjemme lenger, og en bedre eldreomsorg.

Forskjellene øker i USA. Den økonomiske krisen har forsterket indre motsetninger og tydeliggjort forskjeller i muligheter og inntekter. Er det en motsetning mellom økonomisk skaperkraft og offentlig velferd? Skal det mye til for å få orden i statsfinansene? Og hva med det overordnede målet for den økonomiske politikken? Last ned notatet her.

Dette notatet tar for seg korrupsjon i utenlandsinvesteringer og noen essensielle spørsmål rundt korrupsjons-debatten i Norge: Er norske investorer mindre korrupte enn andre investorer i utenlandsinvesteringer? Hvorfor blir ikke Norge rangert som verdens minst korrupte land? Hva kan bli bedre?

"Det er et stort reformbehov for å gjøre velferdsstaten bærekraftig. Hovedbudskapet i regjeringens Perspektivmelding bygger på urealistiske forutsetninger. Dette notatet viser at underskuddet årlig kan bli over 600 mrd. 2013-kroner i 2060 ved videreføring av den historiske kvalitetsøkningen i offentlige tjenester og redusert arbeidsinnsats".

For velferdsstaten er alle skattekroner like. Personlig skatt forteller ikke hele sannheten om en persons skattebidrag. Derfor er det ikke et problem om vi får et fåtall velstående personer som ikke betaler personlig skatt, dersom formuesskatten fjernes. De betaler skatten sin på andre måter. Hvor stort er skattebidraget fra de rikeste, og hva bidrar velstående personer med til samfunnet, dersom formuesskatten avvikles? Disse spørsmålene blir analysert i dette notatet.

Presidentvalgene i USA i 2008 og 2012 viser at den politiske betydningen som hvite amerikanere har hatt, svekkes. Det gir store utfordringer for det republikanske partiet. Dette notatet analyserer valget i 2012 basert på exit-polls, som viser at det republikanske partiet har liten velgerappell hos viktige velgergrupper i USA.

Spiller det noen rolle hvem som har flertall på Stortinget eller hvilke partier som sitter i regjering når det gjelder å foreslå å innføre eller å fjerne forbud eller påbud? Og hvor mange forbud og påbud blir egentlig foreslått og vedtatt hvert år? Last ned og les Civita-notatet her.

1. januar 2013 innføres vikarbyrådirektivet i Norge. I utgangspunktet innebærer vikarbyrådirektivet en stor forbedring av arbeidsvilkårene for europeisk arbeidskraft. Direktivet anerkjenner vikarbyråene som arbeidsgivere og stadfester prinsippet om likelønn. Dette notatet tar for seg konsekvensene ved innføring av vikarbyrådirektivet for de bransjene som benytter vikarbyråer som særlig rekrutterer arbeidsinnvandrere.

Grunnloven er altfor viktig til at den bør brukes som en reklamebrosjyre for sitt eget jubileum. Dette notatet inneholder en gjennomgang og presentasjon av hva ”internasjonale menneskerettigheter” er, før det ser på hva rapporten fra Menneskerettighetsutvalget går ut på.

Etter terrordommen står vi tilbake like kloke. På mange måter synes det som om retten har hoppet over der gjerdet var lavest, og feid all tvil om tilregnelighet til side. Dommens overordnede spørsmål var om Breivik var tilregnelig eller ikke, og hva det nærmere bestemt betyr. Dette notatet drøfter på mer generell bakgrunn spørsmålene som var oppe i Breivik-saken om tilregnelighet, ansvar, tvil og skyld. Last ned og les notatet her.

I dette felles notatet fra tankesmiene Skaperkraft og Civita argumenteres det for fastlegers reservasjonsrett. Det gjør vi samtidig som vi anerkjenner at dette er svært vanskelige spørsmål. Notatet innledes med en grundig gjennomgang av aktuelle lover, forskrifter og tidligere uttalelser fra involverte instanser og deretter følger en drøfting av de etiske argumentene.

Den sentrale tanken i dette notatet er at Norge må styrke arbeidet for åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av det offentlige. Man bør finne nye løsninger for finansiering av forsknings-publisering og sette tydelige mål for publisering av norsk forskning i tidsskrifter med Open Access.

Å øke arbeidsdeltakelsen i befolkningen er et viktig politisk mål. For å øke arbeidsdeltakelsen er det nødvendig å få flere som i dag mottar helserelaterte ytelser i arbeid. Dette notatet tar for seg noen av tiltakene for hvordan dette kan gjøres. Forskning på arbeidsintegrerende tiltak viser imidlertid at tiltak rettet mot ordinært arbeid har størst suksess i å få folk i arbeid. Tiltak som integrerer behandling av sykdom og arbeid i ordinære bedrifter har vist seg å være spesielt vellykkede. Denne typen tiltak bør det satses mer på i Norge.

Norsk strafferett har en lang tradisjon for å begrunne straffen med prevensjon: individualprevensjon og allmennprevensjon. At en gjerningsmann skal møtes med gjengjeldelse har vært i diskreditt. Gjengjeldelse som straffebegrunnelse har vært slått i hartkorn med hevnen, og dermed med våre nedrigste motiver, motiver som en rettsstat skal søke å verne oss selv imot. Spørsmålet er imidlertid om det ikke er prevensjonstanken som har både rettsstatlige og moralske utfordringer, og om ikke gjengjeldelsesteoriene bedre både forklarer og begrunner hvorfor vi straffer.

Dette Civita-notatet er en gjengivelse av filosof og jurist i Civita Morten Kinander sin artikkel i Norsk filosofisk tidsskrift vol. 46, nr 3. Notatet er en analyse av Rawls' syn på rasjonalitet i arven fra Kant, med fokus på forskjellene mellom det kategoriske imperativ og den opprinnelige posisjon.

Det hevdes at markedsinspirerte systemer i skolen har bidratt til større forskjeller og svakere resultater. Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Notatet utelukker ikke at det kan finnes negative eller betenkelige sider ved ordningen, men det er nok av andre faktorer som spiller inn, og som det vil bli redegjort for i notatet.

Multikulturalisme er et vanskelig begrep som det er mye uklarhet rundt. Dette notatet er et forsøk på en liberal tilnærming til begrepet. Notatet er et forsøk på å trekke opp noen liberale linjer og ideer med tanke på utviklingen av et mer flerkulturelt samfunn og gir en liberal kritikk av multikulturalismen som ideologi.

Fungerer loven, og er den hensiktsmessig regulering av arbeidslivet? Er den til dels opphetete debatten mer et resultat av prestisjekamp mellom partene i arbeidslivet over et ”oppgitt tema” enn av tvingende realiteter? Dette notatet er en presentasjon og gjennomgang av reglene om midlertidig ansettelsesavtaler i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-9, samt et forslag til endring av reglene.

Har riksrevisjonen blitt for mektig, og tiltatt seg roller og oppgaver som kritiker som ikke er i tråd med sine lovgivningsmessige hjemler? Den eneste etaten som ikke selv blir revidert og kontrollert av Riksrevisjonen, synes å være Riksrevisjonen selv. Dette notatet er en gjennomgang av noen aspekter ved Riksrevisjonens rolle og betydning i norsk offentlig styring. Last ned og les notatet her.