Politikk og samfunn

Nr.18 2012: Dommen mot Anders Behring Breivik – Etter applausen

Etter terrordommen står vi tilbake like kloke. På mange måter synes det som om retten har hoppet over der gjerdet var lavest, og feid all tvil om tilregnelighet til side. Dommens overordnede spørsmål var om Breivik var tilregnelig eller ikke, og hva det nærmere bestemt betyr. Dette notatet drøfter på mer generell bakgrunn spørsmålene som var oppe i Breivik-saken om tilregnelighet, ansvar, tvil og skyld. Last ned og les notatet her.

Morten Kinander

Publisert: 1. november 2012

Etter terrordommen står vi tilbake like kloke. På mange måter synes det som om retten har hoppet over der gjerdet var lavest, og feid all tvil om tilregnelighet til side.

Dommens overordnede spørsmål var om Breivik var tilregnelig eller ikke, og hva det nærmere bestemt betyr. Det meste syntes nærmest som å følge av seg selv, bare man kom over dette hinderet.

Det var stor forventning knyttet til disse spørsmålene. Både jurister og psykologer var spente på hvilke beviskrav retten ville legge til grunn. Det handlet om uavhengighet og anerkjennelse. Men dommen skuffer på disse punktene. Rettspsykiatrien og rettspsykologien har ikke – med unntak av den offentlige debatten – noe mer å forholde seg til etter dommen enn den hadde før. Spørsmålene står fortsatt ubesvarte. Og er dommen så modig som man skal ha det til?

Dette notatet drøfter på mer generell bakgrunn spørsmålene som var oppe i Breivik-saken om tilregnelighet, ansvar, tvil og skyld.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Henrik Henke Geelmuyden

«Vi er i holdningsbransjen, ikke underholdningsbransjen» – Om norske politikere og underholdning

Må dagens politikere være med i underholdningsprogrammer for å lykkes? Hva har denne utviklingen å si for politikken og demokratiet?

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Torkel Brekke

Clash of Civilizations 30 år etter

The Clash of Civilizations er en omfattende og krevende bok. Den fortjener å bli diskutert og kritisert. Den fortjener at man fortsetter å utlede forskningsspørsmål fra den. Og den fortjener utvilsomt status som klassiker i studiet av internasjonal politikk.

IdeerInternasjonalt

Bård Larsen

Ikke godt ment – Om Rødt og holdningen til Ukraina

Rødts nei til å hjelpe ukrainerne kom ikke ut av ingenting. Og en omgjøring på landsmøtet i april løser ikke Rødts grunnleggende illiberale ideologi.

DemokratiUtenrikspolitikkNorsk politikkKommunisme

Oda Oline Omdal

Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?

Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.

Politikk og samfunnYtringsfrihet

Henrik Lerstøl Bjørøen

Miljøpartiet De Grønne: Fra ultimatum til kompromiss?

Dette notatet ser nærmere på hvilke implikasjoner omstillingen til MDG, med sakseierskap på flere områder enn klima og miljø, kan ha for partiets velgermobilisering de neste årene.

Norsk politikkKlima og miljø

Bill Emmott

What we know, and don’t know, about the new geopolitical and geoeconomic order

If ever an era confirmed why it is both right and important to be a classical liberal – or at the very least to understand and learn from classical liberalism – it is the time we are living through right now.

IdeerLiberalismeInternasjonaltPolitikk og samfunn