Norsk politikk

Nr.18 2013: Et skolevalg i endring?

Er skolevalget bare politikershow og standup, eller kan det faktisk fortelle noe om de politiske tendensene i samfunnet? Reflekterer forholdet mellom blokkene i skolevalget om velgerne ellers lener seg mot høyre eller venstre? Og hvordan blir skolevalget etter 22. juli? I dette Civita-notatet ser vi på forholdet mellom skolevalget og de ordinære valgene.

Kristian Tonning Riise

Publisert: 14. august 2013

Civita-notat nr. 18/2013 ble lansert i forkant av årets skolevalg. I versjonen nederst har Kristian Tonning Riise oppdatert notatet med resultatene fra 2013.

Er skolevalget bare politikershow og standup, eller kan det faktisk fortelle noe om de politiske tendensene i samfunnet? Skolevalget har i årevis vært en viktig del av valgkampen i Norge. Helt siden 1980-tallet har elever på en rekke videregående skoler i Norge gjennomført prøvevalg i forkant av kommunestyre- og fylkestings- valg og stortingsvalg.

I dette Civita-notatet ser vi på forholdet mellom skolevalget og de ordinære valgene. Sier skolevalgene noe om hvilke partier som er i medvind og motvind? Reflekterer forholdet mellom blokkene i skolevalget om velgerne ellers lener seg mot høyre eller venstre? Og hva forteller skolevalget om ungdommers politiske preferanser? Er det en pågående høyrebølge også blant skoleelever?

I notatet ser vi også på skolevalget etter 22. juli. I 2011 ble de tradisjonelle skoledebattene avlyst som en følge av terroraksjonen mot AUF på Utøya, og erstattet med valgtorg. I 2013 valgte mange å beholde valgtorgene, men ofte i kombinasjon med skoledebatter. Etter 2013 er det lite som tyder på at skolevalgene noen gang vil returnere til sin opprinnelige form. Hva slags fordeler og ulemper er det med valgtorg kontra debatt? Kan endrede rammer rundt skolevalget ha noe å si for skolevalgets betydning i fremtiden?

Last ned notatet her:

Relatert

Eirik Løkke

Ungarn: Kunsten å undergrave demokratiet

Gjennom Viktor Orbáns regjeringstid har Ungarn opplevd en demokratisk tilbakegang. Dette notatet beskriver hvordan rettsstaten og folkestyret har blitt svekket.

InternasjonaltDemokrati og rettigheter

Torkel Brekke

Iransk religiøs ekstremisme og krigen mot USA og Israel

Dette notatet viser at det ikke er tilstrekkelig å analysere makt, strategi og økonomi alene. Regimet formes også av en apokalyptisk religiøs idéverden som preger synet på krig, Israel og egen rolle i historien.

DemokratiUtenrikspolitikkTotalitære og autoritære regimer

Torkel Brekke

Avvæpning av Hamas og Trumps plan for Gaza

Trumps Gaza-plan forutsetter at Hamas legger ned våpnene. Hvor realistisk er det? Dette notatet bruker economics of terrorism-perspektivet for å forklare hvorfor militante, religiøse bevegelser, som Hamas, er spesielt vanskelige å avvæpne.

InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Eilev Hegstad

Sivilsamfunn: hva skiller de politiske partiene?

Hvilken politikk for sivilsamfunnet ønsker de ulike partiene? Og hva skiller partiene?

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Skjalg Stokke Hougen

Befolkningens syn på skolepolitikk

Nordmenn vil ha mer disiplin og lærere med større autoritet i klasserommet – ikke færre prøver eller heldagsskole.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Lars Peder Nordbakken

Høyre og Venstre kan tippe vektskålen i borgerlig favør

En ny undersøkelse viser at Høyre og Venstre er partiene som har størst mulighet til å trekke velgere over blokkgrensen – og dermed tippe valget i borgerlig retning.

Norsk politikkPolitikk og samfunn