Menneskerettigheter

Nr. 19 2012: Menneskerettigheter og Grunnloven

Grunnloven er altfor viktig til at den bør brukes som en reklamebrosjyre for sitt eget jubileum. Dette notatet inneholder en gjennomgang og presentasjon av hva ”internasjonale menneskerettigheter” er, før det ser på hva rapporten fra Menneskerettighetsutvalget går ut på.

Morten Kinander

Publisert: 9. november 2012

Den 19. desember 2011 leverte Menneskerettighetsutvalget en rapport om hvilke menneskerettigheter som bør inkorporeres i Grunnloven. Dette er et forslag til den største revideringen av Grunnloven siden 1814.

Rapporten har dannet grunnlaget for to ulike forslag til grunnlovfestinger, som for øyeblikket behandles i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. På tross av de to forslagene til grunnlovfestinger har det vært forholdsvis lite debatt, sett i lys av hvor omfattende endringsforslag det er snakk om.

Dette notatet inneholder en gjennomgang og presentasjon av hva ”internasjonale menneskerettigheter” er, før det ser på hva forslaget fra Menneskerettighets- utvalget går ut på. Notatet konkluderer med at forslaget ikke bør tas til følge i sin helhet, grunnet manglende debatt, for stort tidspress og innholdet.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Lars Peder Nordbakken

Liberalt og anti-liberalt demokrati

Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.

DemokratiLiberalisme

Ingrid Lerstad

Kriser og polarisering i USA – vil krigen i Ukraina forene amerikanerne?

Dette notatet ser på hvordan kriser og eksterne trusler påvirker graden av polarisering i USA.

USADemokrati og rettigheter

Aslak Versto Storsletten

Trenger vi fylkeskommunen?

Kan oppgavene som i dag hviler på fylkeskommunen heller utføres av større kommuner? Er fylkeskommunen derfor overflødig?

Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet

IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Bård Larsen

Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati

De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?

Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter

Kristian Brekke

NATO in the Arctic: Three Suggestions on NATO and Security in the Arctic

As the past few days have shown, whether Russia is a threat to the liberal international order is no longer a question. This note presents the case that NATO now have the chance take a decisive stance against Russian attempts at coercive diplomacy and outright military threat. NATO could enhance their Arctic security by many degrees by establishing a credible presence and deterrence in the Arctic.

Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet