Det er høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes.

En reversering av strukturreformen vil svekke domstolstilbudet for dem som sogner til små domstoler, sammenlignet med slik det er nå.

I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.

Er innbyggernes rettssikkerhet i møte med forvaltningen god nok? Er domstollignende forvaltningsorganer likeverdige med domstoler? Hindrer manglende domstolkontroll endringer i forvaltningens praksis hvor dette er nødvendig? Se video fra Civitafrokost med Merete Smith, Michael Tetzschner og Sunniva Cristina Bragdø-Ellenes.

Dette notatet ser nærmere på rettssikkerhet i finansnæringen og dagens klageordning. Finansdepartementet er i dag i realiteten første og siste klageinstans. Det er prinsipielt uheldig, og det skader finansnæringen.

"I disse dager feirer Verdipapirforetakenes forbund 100 års-jubileum. Det gir en anledning til å spørre om vi har et betryggende regulatorisk system for denne bransjen." Morten Kinander og Torstein Ulserød i DN:

"Voldtekt er en svært grov og krenkende forbrytelse, med dertil hørende strenge straffer. Slik bør det også være. Men nettopp derfor er det betenkelig å utvanne voldtektsbegrepet på måter som gjør at definisjonen av voldtekt i loven kanskje ikke lenger samsvarer med hva som i vanlig språkbruk oppfattes som voldtekt," skriver Torstein Ulserød hos Aftenposten.

"Mange mener vi trenger en skjerpet lovgivning mot voldtekt for å oppdra befolkningen holdningsmessig. Men en moderne rettsstat kan ikke dømme mennesker til lange fengselsstraffer for å sende et likestillingspolitisk signal", skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"I april fremmet Høyre et lovforslag som skulle fremme rettssikkerheten til virksomheter og privatpersoner når forvaltningen utøver tvangsmakt. Siden den gang har mye skjedd, blant annet Høyre i regjering, og derigjennom en sentral utøver av forvaltningsmakt. Men lovforslaget har vi ikke hørt noe mer om, og Sundvollen-erklæringen forbigikk rettssikkerhetsspørsmålet i stillhet," skriver Morten Kinander i DN.

"Vi er alle mot korrupsjon. Det er umoralsk i seg selv, det går utover en rettferdig konkurranse og det er skadelig for sosial og økonomisk utvikling. Men det bør utvikles klarere standarder for når og hvordan korrupsjon foreligger, for eksempel i kombinasjon med bransjens egne selvjustisorganer og ”best practice”-standarder," skriver Morten Kinander i DN.

"Innføring av manglende samtykke som selvstendig vilkår for voldtekt er i beste fall ren symbolpolitikk. I verste fall er det en alvorlig trussel mot borgernes rettssikkerhet", skriver jurist i Civita, Torstein Ulserød i Dagbladet.

Er næringslivet offer for en økende vilkårlig maktutøvelse? Har næringslivet gode nok muligheter til å klage på feilaktige og urimelige vedtak og inngrep? Bør staten underlegges strengere kontroll, eller er slike inngrep nødvendige for å holde næringslivet i sjakk? Se film fra frokostmøtet med Berit Reiss-Andersen, Morten Eriksen og Michael Tetzschner her.

"Både Langemyhr-saken og Arbeidstilsynets anmeldelse av Ole Martin Siem viser oss en mektig forvaltning som innimellom strekker sine hjemler for langt og utøver et dårlig skjønn. Norsk forvaltning får stadig flere tvangshjemler og sanksjonsmuligheter, uten at det utvikles tilsvarende rettssikkerhetsgarantier for dem som blir rammet. Er det på tide at også Norge får etablert forvaltningsdomstoler?" Morten Kinader skriver i Advokatbladet.

"Jeg ser ingen grunner til at den statens makt skal øke enda mer på bekostning av grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, selv om hensynet til effektivitet er viktig. Men effektivitet er vel ikke viktigere på dette området enn på den rene kriminalitetens områder? Så hvorfor skal det da være en slik forskjell på forvaltningssanksjonene og straffesanksjonene?," skriver Morten Kinander til Fornyingsdepartementet.

"Når staten opptrer som forvaltningsmyndighet overfor næringslivet kan den gjennomføre handlinger som ellers ville vært klare menneskerettsbrudd, og som ville ført til store erstatningskrav. Forvaltningens maktutøvelse må være underlagt de samme kravene som politiets maktutøvelse," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i Dagens Næringsliv.

""To av Minervas mest bramfrie skribenter, Jan Arild Snoen og Nils August Andresen, har uttalt seg om at sakkyndige psykiatere har kommet til at ABB er psykotisk, og er for en gangs skyld rørende enige med folket: Det kan ikke være riktig at så fæle folk skal slippe straff." Men for å oppnå ønsket sitt, "setter de grunnleggende prinsipper i strafferetten ut av spill, i hvert fall for en liten stund," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, hos Minerva.