Andre ideologier

"Dersom SV ønsker å bli oppfattet som et parti for individets frihet, må det reflekteres i deres politiske valg. Alt for ofte aksepterer SV å begrense borgernes frihet for å forbedre statistikk og strukturer," skriver Eirik Vatnøy i Minerva om Bård Vegar Solhjells bok "Solidaritet på ny".

Hvem er de sanne konservative, og hva er moderne konservatisme? Det canadiske tv-programmet The Agenda with Steve Paikin sender her er en debatt med blant annet Phillip Blond, leder av den britiske tankesmien ResPublica og forfatter av boken Red Tory, og David Frum fra FrumForum.com, forfatter av Comeback: Conservatism That Can Win Again. Se programmet her.

"Thatchers diagnose var klar: Sosialismen var i ferd med å ødelegge Storbritannia. Reguleringene kvalte næringslivet, fagforeningene gjorde de folkevalgte til latter og svekket statens autoritet, og i utenrikspolitikken bøyde man kne for kommunismen. Det var et dramatisk behov for grunnleggende og gjennomgripende reformer." Et utdrag fra antologien Konservatisme er publisert hos Minerva.

"Dersom man bevisst søker å appellere til kristenfolket, bør man legge vekt på mer ideologisk bevisst og sammenhengende politikk. I tillegg tyder mye på at mange vil være tiltalt av en helhetlig borgerlig politikk, ikke kun fokus på enkelte kristne hjertesaker," skriver stipendiat Eilev Hegstad i Dagen.

"Konrad Adenauers kristendemokrati var mer vitalt og moderne enn det norske kristendemokratiet. Norske kristendemokrater på jakt etter ideologisk retning og forankring bør derfor se til Tyskland og Adenauer," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

"Det er to helt fundamentale forskjeller på de høyrepopulistiske og høyreekstreme: Synet på demokrati som styreform og aksept for vold som metode," skriver Anders Ravik Jupskås i Dagbladet, i en omarbeidet versjon av innlegget han holdt under Civitas seminarserie om høyreekstreme.

Tankesmien Civita ønsket med denne seminarserien og rette søkelyset mot høyreekstremisme som utfordring for Norge og Europa, og inviterte til en møteserie på Litteraturhuset tre dager på rad 27.-29. september kl.17.00-18.30. Seks eksperter ble invitert til å holde korte innlegg og hvert møte ble avsluttet med debatt og kommentarer fra salen. Se Civita-TV fra de tre møtene her.

"Vi har sett tre bølger norsk høyreekstremisme etter 1970. Den tredje er den største, og også den farligste," skriver frilansjournalist Øyvind Strømmen i Aftenposten. Innlegget er publisert i anledning Civitas seminarserie om høyreekstremisme. Strømmen deltar på dagens møte på Litteraturhuset klokken 17.00, sammen med statsviter Anders Ravik Jupskås. Meld deg på her.

"Politisk filosofi må bygge på etikk, og etikken må bygge på religionens sannhet, så det er bare ved å finne tilbake til sannhetens evige kilder at mennesket kan ha håp om å bevare et samfunn som ikke fører til dets egen ødeleggelse. Av natur spiller politikken annenfiolin. Det er hva som skjer i den prepolitiske sfære – innenfor kunst, tenkning og særlig religion – som avgjør samfunnets reelle tilstand," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit og Torbjørn Røe Isaken i denne artikkelen om T.S. Eliot.

"Konservativ skepsis til endringer er fornuftig. Men den kan ikke være grunnlaget for politikk, den må begrenses til å være en holdning til politisk arbeid," skriver rådgiver i Civita, Marius Doksheim, hos Minerva.

Studentersamfunnet i Bergen inviterer til konservativt dypdykk og samtale om konservatismen med Torbjørn Røe Isaksen, Cathrine Holst og Gunnar Skirbekk. Les mer om arrangementet her.

"Phillip Blond er en annerledes konservativ. Blond kritiserer høyresiden fordi de er for lite opptatt av “social justice” og i den grad de er det, foreskriver feil medisin. Blonds hovedkritikk av venstresiden er deres ønske om å sentralisere, standardisere og utforme en “one size fits all”, hvilket verken er ønskelig eller hensiktsmessig i et samfunn som består av ulike individer, grupper og småsamfunn."

"Kristendemokrater og konservative forenes i troen på at samfunnet bygges nedenfra. Det er når vi legger det ansvarsbevisste individ til grunn for samfunnet, at vi i best mulig grad utvikler og ivaretar det moralske individ som selv ser sin neste. Den barmhjertige samaritan var ingen offentlig finansiert institusjon," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Vårt Land.

"I den siste tiden har det vært fremvist større interesse for ideene som ligger bak politikken. Men hvordan kan ideer påvirke politikk? På hvilke samfunnsområder kan vi dra nytte av mer idemessig tenkning?", spør filosof Lars Gauden-Kolbeinstveit i Bergens Tidende.

Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet skriver om antologien Konservatisme i Dag og tid: "At politiske einskildsyn vert freista grunngjevne i meir prinsipielle synsmåtar, kan berre vera av det gode. Gjennom ei slik styrkjing av politisk argumentasjon kan det offentlege ordskiftet verta meir djuptgåande og meir interessant, og det kan få kontrastane i menneskebiletet, i synet på representasjon og metodar, til å framstå skarpare." Redaktører for boken har vært Torbjørn Røe Isaksen og Henrik Syse.

"Europa er også inne i en fundamental diskusjon om sin egen identitet og posisjon i verden. Kanskje er det nettopp derfor mange synes de ser en konservativ renessanse i Europa, med en retning i politikken som ønsker å fokusere på menneskelige verdier, rettigheter og fellesskap snarere enn systemer og abstrakte mål." Det skriver Torbjørn Røe Isaksen og Henrik Syse, redaktører av Civita-boken Konservatisme, i Aftenposten.

I alle europeiske land diskuteres nå spørsmål om kulturell identitet, nasjonale fellesskap og sivilsamfunnet. Har konservatismens understrekning av den ikke-politiske sfære en særegen relevans i vår tid? I antologien Konservatisme presenteres 21 konservative tenkere og politikere. Hva er forskjellene og likhetene i deres tenkning? Se CIVITA-TV fra frokostmøtet med Lars Roar Langslet, Bernt Hagtvet, Cathrine Holst og redaktørene for boken Henrik Syse og Torbjørn Røe Isaksen.