Internasjonalt

Utenriksminister Børge Brende gjør opp status etter ett år i regjering. Hvor står vi – og hvor går vi? Se video fra frokostmøtet her.

"Akademisk boikott av Israel er altså urettferdig, dobbeltmoralsk og ineffektivt. Men for mange oppstår nok ikke kravet om boikott av rent rasjonelle hensyn, men snarere i behovet for å føle at man gjør noe moralsk riktig," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.

Eirik Løkke skriver om Vinterkrigen: "I dag er det 75-år siden Stalin gikk til angrep på Finland. Den tilsynelatende umulige oppgaven å forsvare landet, ble overlatt til den finske nasjonalhelten, Carl Gustav Emil Mannerheim. Han løste oppgaven på imponerende vis."

Utviklingen i Ungarn henger sammen med en autoritær utvikling i flere andre stater, særlig eksemplifisert ved Putins styre i Russland. Forskjellen er imidlertid at Ungarn er EU-medlem, og at Orbáns parti Fidesz er medlem av Den internasjonale demokratiske union. Vi har altså å gjøre med et autoritært styresett i vår midte.

"Det er på tide at Høyre og KrF tar en kikk på om Viktor Orbán og Fidesz er skikket til å være med i en forening, hvis politiske plattform skal fremme politisk og personlig frihet, liberale rettstatsprinsipper der makten er spredt vidt blant frie institusjoner, frihet til å organisere effektiv parlamentarisk opposisjon til regjeringen og retten til frie og uavhengige medier", skriver Bård Larsen og Morten Kinander i VG.

"NSF bør være ærlige og erkjenne sin posisjon, som i praksis betyr at av to onder, militær bistand eller ikke (og her er fred intet alternativ) velger de å la kurderne kjempe på egenhånd. Med NSFs oppskrift vil Kobane falle og Kurdistan lide," skriver Bård Larsen i VG.

Vi drøfter hvorvidt kommunismens sammenbrudd og murens fall medførte det liberale demokratiets paradeseier. Har avviklingen av den kalde krigen ført til varige endringer i internasjonal politikk – eller er vi nå tilbake igjen til utgangspunktet? Helge Ole Bergesen, Bernt Hagtvet, Ingrid Brekke og Bård Larsen diskuterer.

"Det er lett å forstå at mange sikher vil glemme, at de vil gå videre og ikke snakke høyt om det som skjedde. Likevel, verden kan ikke glemme 1984 i Delhi, akkurat som den ikke kan glemme 2002 i Gujarat, eller 1989 i Beijing. Minnene om statlige overgrep av slike dimensjoner må holdes i live av respekt for ofrene og de etterlatte," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.

"Det er fint nok å demonstrere mot IS, men å stoppe IS er altså en helt annen og langt mer ubehagelig affære, som fordrer en vanskeligere moralsk avveining enn selvfølgelige postulater om IS' grusomhet. En får inntrykk av en manifestasjon som gjør det enklere for de som er til stede kunne leve med slakteriet slik det utvikler seg," skriver Bård Larsen i VG.

Se video fra frokostmøtet med forfatter av boken Start-up Nation: The Story of Israel's Economic Miracle og tidligere redaktør for Jerusalem Post, Saul Singer, daglig leder i FIN (Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge), Daniel Ras-Vidal, og administrerende direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth.

"Det er vanskelig å forestille seg at ikke Nato på et eller annet tidspunkt går til bakkekrig mot IS. Like vanskelig som å forestille seg at IS skal implodere i nær fremtid. I mellomtiden vil de kunne gjøre stor skade og føre til menneskelig lidelse i regionen som ikke har sitt sidestykke på denne siden av andre verdenskrig," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Marte Gerhardsen tar feil. Svensk økonomi ligger i EU-toppen, og landet har høstet internasjonal anerkjennelse for sin evne til å takle finanskrisen og sikre sunne statsfinanser," skriver Eirik Løkke hos Minerva. "Sverige har riktignok fått en ny sosialdemokratisk statsminister, men tiden hvor det å være leder av Socialdemokraterna var synonymt med å være statsminister er definitivt over."

"Nylig ble det avholdt en konferanse ved Universitet i Leiden, der en rekke nordkoreanere som har flyktet fra sentrale posisjoner i landets ledelse, holdt innledninger.Flere kunne fortelle at de gir regimet i Pyongyang fem - sju år før det bryter sammen," skriver Bård Larsen hos Dagbladet.

"Fredrik Reinfeldt går av som statsminister i Sverige. Til tross for lavkonjunktur og finanskrise, har han ledet landet gjennom åtte gode år. Det er imponerende," skriver Eirik Løkke i VG. "Reinfeldt forlater et Sverige som er i bedre økonomisk stand enn da han overtok. Det kommer også til å bli hans politiske ettermæle."

Den økonomiske politikken og reformagendaen til den borgerlige Alliansen i Sverige har vært omdiskutert. Mens endringene ofte har fått positiv oppmerksomhet i Europa, har utviklingen stort sett blitt karakterisert i negative ordelag av venstresiden i Norge. Ser man på de økonomiske indikatorene, viser de at perioden 2006-2014 i all hovedsak har vært en god periode for Sverige.

"Siden det optimistiske 90-tallet har to tiår fulgt med konstant realitetsorientering om hva Norge og andre vestlige land kan oppnå gjennom sine utenrikspolitiske vyer. Dagens økte satsning på regionale løsninger og brede allianser vitner om en langt mer edruelig og forsiktig norsk utenrikspolitikk. Og det er kanskje nettopp det denne boken er: En realitetsorientering," skriver Nikolai Hegertun hos Minerva.

De rødgrønne partiene fikk større oppslutning enn de borgerlige partiene, og dermed går Allianse-regjeringen av. Men de rødgrønne partiene fikk ikke større oppslutning enn i 2010, og de har ikke flertall, mens Sverigedemokratene var valgets store vinner og kommer i vippeposisjon. Hvilke konsekvenser får dette for regjeringsdannelsen, for svensk politikk og for svensk økonomi? Se video fra frokostmøtet her!

"Den 11. september, 13 år etter at 3.000 uskyldige mennesker ble drept i USA, finner avisen Utrop det formålstjenlig å publisere en artikkel – og reklamere for den på Twitter – der det hevdes at jødene og amerikanere lot terroren skje for å slå mynt på den. Det er Trond Ali Linstad som er på farten igjen," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"En av de største unnlatelsessynder som ble begått i deler av den vestlige offentlighet under den kalde krigen, var å underkommunisere de ideologiske føringene som lå til grunn for det sovjetiske imperiets universelle ambisjoner. Her ser altså gamle synder ut til å bli gjenoppvekket," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Det sekulære Tyrkia - før Erdogan kom til makten - hadde et vestvendt og langt mer pragmatisk forhold til staten Israel. Der de sekulære hadde et nasjonalistisk og egennyttig program, er Erdogans program skodd over kompromissløs nasjonal islamisme," skriver Bård Larsen i VG.

"Naturligvis må Israel utvise moderasjon i sine militære svar på rakettangrepene fra Gaza, men det er en enorm moralsk forskjell mellom Hamas’ bevisste forsøk på å ramme sivile og Israels forsøk på å unngå sivile," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Den som ikke så den fundamentale forskjellen på USA og Sovjet under den kalde krigen, manglet både politisk kart og moralsk kompass," skriver Bård Larsen i Prosa, i en anmeldelse av Bent Jensens "Ulve, får og vogtere. Den kolde krigen i Danmark 1945–1991".

"Kan det være at Russland over tid kan bli en internasjonal tiltrekning som forener tradisjonalister og kommunister «uten land» - gjennom felles fiendebilder i form av EU og USA? Er det noe av det vi ser konturer av i enkelte venstrekretser i deres tolkninger av hendelsene i Ukraina?" Bård Larsen skriver i VG.

Mellom 9. april og 12. mai er det valg til Lok Sabha, underhuset i parlamentet i India. Dette notatet ser på mulige utfall og konsekvenser av valget til underhuset. Notatet gir en oversikt over valgordningen i India, en kort innføring om de to nasjonale partiene, Kongresspartiet og BJP, og presenterer fem mulige scenarier for valgresultater og hvilke konsekvenser de kan ha for indisk politikk og for Norge.

"Det er både ahistorisk og arrogant å forvente et slags speilbilde av kosenorsk opinion i en så mishandlet og rundspilt befolkning som den ukrainske. Den russiske aggresjonen, men også tilstedeværelsen av ukrainsk hyperbol bør være et argument for europeisk integrasjon, ikke isolasjon," skriver Bård Larsen hos Aftenposten: "Jeg klarer ikke å tolke ytre venstres posisjon på annen måte enn at alt er bedre enn EU - og det ulne Vesten."

Chiles formidable økonomiske vekst er tuftet på markedsvennlige reformer, skriver Eirik Løkke i Finansavisen.

"Klassekampen fornekter seg ikke. Avisa gjentar feil ifra i går: Å forsvare et åpenbart råttent nepotistisk regime fordi det promoterer seg som radikalt og antiamerikansk. Jeg tenker i denne omgang på dekningen av uroen i Venezuela. Demonstrasjonene fremstilles som propagandakrig, drevet av borgerskap og fascisme," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

«House of Cards» har åpenbart karikert persongalleriet på en slik måte at det fremstår som lite realistisk, men seriens overordnede beskrivelse av den politiske kulturen har dessverre ubehagelige fellestrekk med dagens amerikanske virkelighet, skriver Eirik Løkke i VG.

I dette notatet ser vi nærmere på behandlingen av homofile i dagens Russland. OL i Sotsji bidrar til å rette søkelyset mot homofiendtligheten og menneskerettsbruddene i Russland. Vi drøfter blant annet hvordan Norge og andre liberale demokratier kan benytte anledningen til å markere at forfølgelsen av homofile i dagens Russland er uakseptabel.

"Den liberale markedsøkonomien vil ikke løse alle utfordringer, men det er det beste middelet vi har for å avskaffe globale fattigdom. Det kan gi flere milliardærer – men det er en liten pris å betale for en verden uten ekstrem fattigdom," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Halse mener at ideen om synergi mellom økonomisk vekst og demokrati har fått seg en alvorlig knekk ved eksempelet Kina. Men husk at Kina frem til Deng Xiaopings økonomiske reformer var et folkemorderisk regime. Forskjellen på da og nå er altså betydelig, selv om vi sammen bør forstette og legge press på Kina i menneskerettighetsspørsmål. Da gjenstår det å håpe på at Halse er enig i at en mer statsstyrt økonomi ikke er veien å gå for Kina," skriver Bård Larsen i VG.

"Selvsagt kunne Reagan og Thatcher gjort mer for å avvikle apartheid, de var ikke drivkraften bak dens avvikling. Men det er noe ganske annet enn å støtte det hvite mindretallet," skriver Eirik Løkke i Dagsavisen, i et svar til Håvard Friis Nilsen.

Bård Larsen skriver hos Minerva: "Da nyheten om Nelson Mandelas død ble kjent, gikk det ikke mange minuttene før twitter og facebook flommet over med påstander om konservative og liberale krokodilletårer. Særlig fra venstreradikale var tonen uforsonlig: Høyresiden var likegyldig til apartheid, het det. Eller så støttet de den. ”Mandela er vår. Han var venstreorientert”, er omkvedet."

"I Aftenposten bruker Polens ambassadør Stefan Czmur sterke ord i sin kritikk av den tyske TV-serien Krigens unge hjarte. Polakker blir fremstilt på en fortegnet måte, mener han. Og det som støter aller mest, er det «usanne og sårende bildet av Hjemmehæren – Armia Krajowa». Har ambassadøren grunn til å reagere så sterkt?" Bård Larsen skriver hos Aftenposten.