Demokrati og rettigheter
Trenger alle hjertesaker et eget parti?
Kalenderen viser valgår, og kampen for gjennomslag og posisjoner er allerede i gang.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Det liberale demokratiet trues av mer enn krig
Regjeringer på vårt eget kontinent bygger ned det demokratiet som har gitt dem makt.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Uheldige tiltak for å heve valgdeltakelsen
Vi trenger mer deltakelse, men vi trenger det i større grad mellom valg. Dette skaper et mer dynamisk demokrati og reduserer avstanden mellom folk og de folkevalgte.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Liberalt demokrati eller autokrati. Det er vår tids største utfordring.
For mange i Norge er det selvinnlysende at det er bedre å leve i et liberalt demokrati enn i et autokrati. Men er det så selvinnlysende at vi tar det for gitt?
DemokratiLiberalismeDemokrati og rettigheter
Folket har alltid rett, bortsett fra når de tar feil
Vi var mange som forestilte oss at fremdriften mot mer demokrati, mer velstand og større frihet, knapt kunne reverseres. Men noe har åpenbart skjedd.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Det amerikanske demokratiet er fremdeles i fare
FBI har advart mot en eskalering av politiske trusler. Flere mener at det kun er et spørsmål om tid før det materialiserer seg i politisk vold.
USADemokrati og rettigheter
2
sep
fredag 2 september 2022 kl. 15:00
Demokratiet på tre timer med Bernt Hagtvet
Nobels Fredssenter og Civita inviterer til en ettermiddag om demokratiet fra antikken til Donald Trump. Se direktesendingen her fra kl. 15.00!
Demokrati
Lars Fr. Svendsen om sannhet og demokrati
Sannheten er ikke demokratisk, men demokratiet behøver sannhet. Hør ny episode av Civita-foredraget.
IdeerDemokrati
publikasjoner
(Anti)Antiwoke?
Hvordan har begrepet woke fått så stor oppmerksomhet? Er debatter om woke avsporinger fra det som virkelig burde bekymre oss? Les essay fra Bård Larsen om antiwoke og den amerikanskdominerte kulturkrigen.
Identitetspolitikk
Valgdeltakelse i Norge – hva er godt nok?
Burde alle med stemmerett alltid stemme? Og er valgdeltakelsen i Norge så lav som mange skal
ha det til? Demokratier trenger deltakelse, men som dette notatet viser, er det også andre former enn valgdeltakelsen som er viktige. Disse trenger det norske demokratiet mer av.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Hva truer det liberale demokratiet?
Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås.
Demokrati og rettigheter
Ikke godt ment – Om Rødt og holdningen til Ukraina
Rødts nei til å hjelpe ukrainerne kom ikke ut av ingenting. Og en omgjøring på landsmøtet i april løser ikke Rødts grunnleggende illiberale ideologi.
DemokratiUtenrikspolitikkNorsk politikkKommunisme
Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?
Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.
Politikk og samfunnYtringsfrihet
Valg i Brasil: Hva står på spill?
Valget i oktober får mye oppmerksomhet, da man frykter at Brasil kan bevege seg i en mindre demokratisk retning.
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Meloni og post-fascismen vinner valget i Italia
Hva betyr det italienske valget for Italia og for Europa? Hva står de ulike partiene og politikerne for?
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati
De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?
Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter
50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes
Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.
IdeerPolitikk og samfunn
Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender
Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.
DemokratiPopulismeDemokrati og rettigheter
YTRINGSFRIHET
Truer medieutviklingen ytringsfriheten?
Vil bruken av sosiale medier sørge for at tilliten til norske medier reduseres fremover? Og vil dette påvirke medienes rolle som en fjerde statsmakt, og endre presse- og ytringsfrihetens betydning for forholdet mellom velgerne og deres politiske representanter?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihetMedia
Ytringsfrihet
Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i vårt liberale demokrati. Samtidig er ytringsfriheten omstridt, og med jevne mellomrom oppstår det debatter om dens begrunnelse og dens grenser. Debatten om ytringsfrihet er sammensatt, og uklarheter omkring dens begrunnelse og mål bidrar noen ganger til en debatt hvor en snakker forbi hverandre. Samtidig tvinger uklarhetene frem tydeligere definisjoner av hva man mener når man snakker om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne.
DemokratiDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Nr. 5 2009: Ytringsfrihetens grenser og begrunnelse
Enhver diskusjon av ytringsfrihet forutsetter at friheten har visse grenser. Dette notatet tar for seg hvilke grenser ytringsfriheten skal ha.
IdeerDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Mer innen Demokrati og rettigheter
CIVITA-RAPPORT: Kommunesammenslåing
Ny Civita-rapport: Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommuner. Rapporten ser nærmere på konsekvensene av at vi går over til større kommuner og om argumentene mot kommunesammenslutning er holdbare.
Institusjoner og forvaltningReformer
Opphev forbudet mot politisk tv-reklame
Forbudet mot politisk tv-reklame bør oppheves av både praktiske og prinsipielle grunner, skriver rådgiver i Civita Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Forbud og skade
"Passasjerskip av Titanics type hadde mange flere livbåter før myndighetene påbød skipene et visst antall, og at Titanic fulgte kravene til punkt og prikke. Den samme effekten gjelder størrelsen på kjernekapitalen til banker før kapitalkravsreglene. Banker var altså mer solide før myndighetene påbød dem et visst soliditetsnivå. Å påby og forby er ikke alltid det mest hensiktsmessige virkemidlet mot uønsket atferd her i verden," skriver Morten Kinander i DN.
IdeerRettsstatNæringsliv
Et forsvar for forhudslinja
Morten Kinander, jurist og filosof i Civita, skriver for Minerva: "Vi bør stramme til lovgivningen noe også når det gjelder inngrep i gutters underliv. I det minste må kjønnene likebehandles av loven. Som det er nå, er det tross alt fritt fram for skalpell og saks-eksperimentering med gutters underliv av religiøse grunner. Det går ikke alltid bra. Det må også tilhengere av omskjæring erkjenne."
Demokrati og rettigheter
Trygghetsmullaer i Venstres søsterparti
Kristin Clemet blogger: "Legaliseringsdebatten i Dagens Næringsliv har sin utløper også i mitt liberale ferieland, Danmark. Her dreier det seg for tiden om et forslag fra Radikale Venstre, Venstres søsterparti, som vil gjøre det straffbart for personer under 15 år å sykle uten hjelm. Det har fått Peter Kurrild-Klitgaard til å reagere. I dag skriver han et debattinnlegg i Berlingske Tidende om "trygheds-mullaherne" i Radikale Venstre, og det er ikke småtteri han serverer."
IdeerRettsstat
Hva bør være straffbart?
"Å straffebelegge selvskading eller umoralske handlinger representerer statlig formynderi. Det holder ikke å vise at man ”tar avstand fra” noe; man må bevise at det fører til skade på noe eller noen. Vår straffelov er full av formynderi, der man forsøker å beskytte borgeren mot seg selv, og av moralistisk symbollovgivning, der konsekvenser av lovgivningen ser ut til å ha liten interesse," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Dumme politikere
"Det er forstemmende å se hvordan mange skriver nedsettende om dumme politikere, fordi de er blitt forledet til å tro at politikerne er arbeidstakere som oss andre. Derfor er det nesten enda dummere at enkelte politikere bidrar til å bygge opp under inntrykket fremfor å holde fast ved den demokratiske tradisjonen vi har. Stortingsrepresentantene er valg av folket, ikke ansatt i staten," skriver Kristin Clemet på sin blogg.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Riksrevisjonen på ville veier
"Riksrevisjonen burde bruke sine ressurser på å gjøre det offentlige Norge bedre, og ikke blande seg inn i pågående politiske reformprosesser. For her har nemlig departementet gjort jobben sin. At Riksrevisjonen likevel lanserer en kritikk, tyder på at de ser seg selv som en blanding av et statlig tilsyn og en politikkens overdommer, noe som ikke tjener det offentlige Norge," skriver Morten Kinander i Bergens Tidende.
Institusjoner og forvaltning
Skal psykiatrien avgjøre?
"I løpet av 1800-tallet endres synet på straff og straffelovgivning betydelig. Hva disse endringene består i, hvilken betydning de har for fremveksten av kriminalantropologien som vitensfelt på 1800-tallet og hvordan strafferetten fungerer i dag, kan være verdt å reflektere over i lys av etterkrigstidens mest alvorlige rettssak som snart får sin avgjørelse," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Hvor dramatisk er tomtefestedommen?
"Det er altså ikke snakk om å gi grunneier all rett til all avkastning, men kun en liten exit-mulighet ved utløpet av kontrakten på nærmere vilkår. Den som for alvor har gått på en smell i dette tilfellet, er altså ikke festerne, men norsk Høyesterett, som mente at tomtefesteloven overhodet ikke kunne være i strid med menneskerettighetene eller Grunnloven," skriver Morten Kinander om EMDs dom.
BoligpolitikkMenneskerettigheterEiendomsrettigheter
Om å vokte Riksrevisjonen
"Riksrevisjonen tar utgangspunkt i mål, ambisjoner og visjoner, og behandler disse som realistiske mål. Avvik fra 100 % oppnåelse medfører kritikk. Dette fører til en nedjustering av målene, med de konsekvenser dette måtte ha for det offentlige. Og her er vi inne på det som er kritikkverdig ved Riksrevisjonen; den fører ikke uten videre til at forvaltningen blir bedre. Den kan føre til at den blir dårligere," skriver Morten Kinander i Dagbladet.
Institusjoner og forvaltning
Tomtefesten er ikke over
"Etter Menneskerettsdomstolens avgjørelse om tomtefesteloven § 33 er mange bekymret for drastiske endringer. Frykten er overdrevet," skriver Ove Vanebo hos Minerva: "Det er viktig å merke seg at EMD ikke avviser en forlengelse av avtaler som løper ut, men det er den disproporsjonale reguleringen – med urimelig fordeling av byrder – som er det kritiske."
BoligpolitikkMenneskerettigheterEiendomsrettigheter
Trenges nye verktøy i arbeidskampen?
"Streik er et verktøy i arbeidskampen som fremdeles bør aksepteres og anerkjennes. Spørsmålet er om det fremdeles er like treffsikkert. De siste ukenes erfaringer viser at vi trenger en skikkelig gjennomgang av hvilke virkemidler som kan supplere de tradisjonelle tiltakene," skriver Ove Vanebo.
Institusjoner og forvaltningArbeidslivArbeid og sysselsetting
Vaktbikkje uten bånd?
"Riksrevisjonens oppgave med å kontrollere forvaltningen er nødvendig i et demokratisk samfunn, og borgerne har krav på å få vite om ressursene brukes effektivt og i tråd med politiske vedtak. Spørsmålet er om rollen Riksrevisjonen har tiltatt seg, er godt nok hjemlet i Stortinget, og om Riksrevisjonen har de nødvendige faglige forutsetningene for å forstå et høyst spesialisert og komplekst forvaltningslandskap," skriver Morten Kinander i Aftenposten.
Institusjoner og forvaltning
Civita-notat: Riksrevisjonen – vaktbikkje uten bånd?
Har Riksrevisjonen blitt for mektig, og tiltatt seg roller og oppgaver som ikke er i tråd med sine lovgivningsmessige hjemler?Dette notatet er en gjennomgang av noen aspekter ved Riksrevisjonens rolle og betydning i norsk offentlig styring. Det foreslår at det utarbeides en ny lov, som bedre regulerer Riksrevisjonens virksomhet.
Institusjoner og forvaltning
Politiske skandaler
Hva er en politisk skandale – og hva skaper skandaler? Hvorfor er det tilsynelatende mange flere skandaler enn før? Har politikerne blitt mer umoralske, eller er det mediene som skaper skandaler? Og hvordan er det å måtte håndtere en skandale? Se film fra frokostmøtet med Bjarne Håkon Hanssen, Marie Simonsen og Ove Vanebo.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Retten bedriver politisk sensur
"Ved ikke å fortelle om grunnlaget for inndelingen, leder tingretten oss inn i mistanken. Dette er mistanken om at man ikke vil slippe til islamkritikere i denne saken, og at det derigjennom bedrives meningspoliti. Kommentariatet hører bare ikke hjemme i en rettssak, og det kan heller ikke fullt ut sammenlignes med den rollen partsoppnevnte sakkyndige vanligvis spiller i rettssalen," skriver Morten Kinander i VG.
Demokrati og rettigheterRettsstatYtringsfrihet
Straffen skremmer ikke
"Det finnes områder hvor straff ikke har noen preventiv effekt. Narkotika og drap er ypperlige grunner til å gi opp allmennprevensjonen, og for å justere straffene deretter," skriver Morten Kinander, jurist og filosof i Civita, hos Minerva.
RettsstatRuspolitikk
Alle veier fører til Utøya
Bård Larsen skriver i Minerva: "Igjen ser vi denne feilslutningen om at når noen vi oppfatter som slemme sier noe, må det med nødvendighet være galt. Bangstad og Døving står med sin kronikk i fare for å legge føringer på norske akademikere som er mindre vitenskaplige og i overkant normative. Dette bør forskerne se nærmere på, hvis ikke står de i fare for å bli tolket dit hen at de fletter Breivik inn i et pedagogisk prosjekt med politiske undertoner."
IdeerTerrorisme
Bilder av kommunisme
Fotograf Tomas Van Houtryve tar bilder av dagens kommunistiske samfunn. Under årets Oslo Freedom Forum viste han bildene han har tatt i Kina, Cuba, Laos, Moldova, Nepal, Nord-Korea og Vietnam. Se hans foredrag her.
MenneskerettigheterKommunisme
Manal al-Sharif på Oslo Freedom Forum
Manal al-Sharif, som ble fengslet for å ha kjørt bil i Saudi-Arabia, mottok "The Václav Havel Prize for Creative Dissent" under årets Oslo Freedom Forum. I dette foredraget forteller hun om sitt eget liv og kvinners situasjon i Saudi-Arabia.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Oslo Freedom Forum
Menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum er i gang.
Du kan følge konferansen direkte her: http://www.oslofreedomforum.com/
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Tvinge pappa til å være hjemme?
Mathilde Fasting spør hos Minerva: "Til tross for at stadig flere kvinner er i jobb og stadig flere jenter velger lange utdanninger, gjør unge jenter fortsatt tradisjonelle valg av utdanning og yrke. Er det et problem så lenge mulighetslikheten er reell? Hva er det som får kvinner til å ta deltidsjobb og permisjoner, eller velge utdannelse innen lavlønnskvinneyrker? Kan det være at det er andre ting i livet som er viktigere enn fulltidsjobb i ingeniørbransjen?"
ArbeidslivLikestilling og feminismeArbeid og sysselsetting
Politiske fanger – fem sterke historier
I forbindelse med Oslo Freedom Forum arrangerte Civita et frokostmøte 9. mai der fem historier om fengslede menneskerettighetaktivister ble presentert. Kinesiske Liu Xiaobo, hviterussiske Ales Bialiatski, iranske Nasrin Sotoudeh, venezuelanske Maria Afiuni og russiske Mikhail Khodorkovsky ble presentert av representanter med hver sin historie. Se film fra møtet her.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
En ”Islamofobs” bekjennelse
"Beskyldninger om islamofobi har blitt vanlige etter 22.juli. Det gjør ikke beskyldningene mer korrekte," skriver Eirik Løkke i Minerva. "Verre enn medienes dekning av selve rettssaken, er forsøkene på å brennmerke innvandringskritiske stemmer gjennom ufin kobling av innvandringskritikk (islam) og massemord. Det er ikke bare ufint – antageligvis vil den type innlegg fungere kontraproduktivt."
IdeerTerrorismeInnvandring og integrering
Vi har glemt hvorfor vi straffer
"Selve grunntanken i en strafferett er i sin natur liberal. Den skal sikre individets autonomi og dets verdighet i kampen mot staten og fellesskapet. Det er bare gjengjeldelsesteorien som tar individets autonomi på alvor. Det er feil å tro at prevensjonstanken er mer sivilisert enn gjengjeldelsen. Det er omvendt," skriver Morten Kinander hos Minerva.
IdeerDemokrati og rettigheterRettsstat
Historieløs marxisme
"Å antyde at marxister best kan gjenkjennes ved sin utrettelige kamp for mangfold er nesten absurd – tatt i betraktning de kommunistiske statenes absolutte og voldelige konformitet. Saken mot Breivik viser oss at totalitære ideologier er farlige. Det er synd at Moxnes bruker saken i et forsøk på å sette en av disse ideologiene i et bedre lys enn den fortjener," skriver Bård Larsen i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes.
Totalitære og autoritære regimerKommunisme
Mangler næringslivet rettssikkerhet?
Er næringslivet offer for en økende vilkårlig maktutøvelse? Har næringslivet gode nok muligheter til å klage på feilaktige og urimelige vedtak og inngrep? Bør staten underlegges strengere kontroll, eller er slike inngrep nødvendige for å holde næringslivet i sjakk? Se film fra frokostmøtet med Berit Reiss-Andersen, Morten Eriksen og Michael Tetzschner her.
RettsstatNæringsliv
Homofile bør få adoptere
"I 1992 var kun 8 prosent av befolkningen for å la homofile få adopsjonsadgang. I 2007 var tallet steget til 61 prosent, og det er antagelig høyere i dag. Det finnes sikkert noen stemmer å hente på motstanden, men for et parti som skal være på fremskrittets – og dermed fremtidens– side, er det lite fornuftig å appellere til dem som mener alt var bedre før," skriver Ove Vanebo hos Minerva.
IdeerBioteknologi og etikkMenneskerettigheter
Ytringsfrihet for rasister?
Bør rasistiske ytringer utelukkende møtes med argumenter, eller trenger vi en mer aktiv strafferettslig forfølgelse for å stadfeste hvor grensene går? Gjelder ytringsfriheten også for rasister? Se film fra Civitas frokostmøte med leder ved Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, journalist i Dag og Tid, Jon Hustad og advokat i Wiersholm, Kyrre Eggen.
MenneskerettigheterYtringsfrihet
Ytringsfrihet for rasister?
Eirik Løkke svarer på Documents Hans Rustads kritikk av neste frokostmøte: "Det er ikke innvandringsmotstandere, kulturkonservative eller (moderate) kritikere av det flerkulturelle per se vi skal diskutere, men hvor langt ut i ytterligheten slike standpunkter kan tas uten å bli straffeforfulgt.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Dømt for islamkritikk
Morten Kinander skriver i Aftenposten om ytringsfrihet og Krekar-dommen: "Oslo tingrett har felt en moralsk dom over kurderne som brente deler av Koranen og dermed ble utsatt for mullah Krekars fatwa og likvidasjonsoppfordringer. Det er verdt å merke seg den korte begrunnelsen, for den er uvanlig sterk kost til norsk rett å være: Kurderne utførte en, etter rettens mening, "totalt uakseptabel handling" ved å brenne noen sider av Koranen."
Demokrati og rettigheterRettsstatYtringsfrihet
Like muligheter – ulike valg
"Det er forskjell på hvordan hver enkelt av oss ønsker å organisere en tilværelse med barn og jobb. Så lenge mulighetslikheten sikres, har kvinner mer enn nok ressurser og kunnskaper til å velge den utdannelsen og de livene de ønsker seg. De valgene må respekteres, også dersom kvinner velger ”galt” i forhold til en ”mannsstandard” for det gode liv," skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
ArbeidslivLikestilling og feminisme
Ytringsfriheten er truet
"Vi fikk en ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfrihet i 2004. Den gir et sterkt vern for den dannede offentlige samtale, som om denne skulle trenge et vern. For andre typer ytringer, for eksempel de ubehagelige, forringes vernet. Grunnlovskommisjonen hadde en gylden mulighet til å styrke ytringsfriheten, men har dessverre valgt å la det ligge," skriver Morten Kinander i Dagsavisen.
MenneskerettigheterYtringsfrihet