Hvem har hørt om «den største reformen» i Arbeiderpartiets program for 2025 – 29?
Hvorfor er det ingen som diskuterer heldagsskolen?
Publisert: 25. august 2025
For cirka et år siden ble kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun intervjuet av Stavanger Aftenblad.
Da fortalte hun, tilsynelatende stolt, om den «kanskje største reformen i programkomiteens utkast til program for Arbeiderpartiet» i neste periode, nemlig innføring av heldagsskolen.
Reformen ble senere vedtatt av Arbeiderpartiets landsmøte, og i programmet står det nå at partiet vil «innføre heldagsskole for de yngste elevene». Heldagsskolen skal ikke innebære flere undervisningstimer, men være et helhetlig tilbud hvor skole og SFO-kjernetiden knyttes sammen. Elevene skal også få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter innenfor skoletiden.
Eller som det sto i Stavanger Aftenblad: «SFO fra første til fjerde klasse blir en del av den pliktige skolen».
Arbeiderpartiet har også programfestet at alle elever i grunnskolen skal få et gratis skolemåltid hver dag.
Heldagsskolen skal være gratis. Hva den vil koste, var uklart da Nessa Nordtun ble intervjuet av Stavanger Aftenblad. Men hun kunne opplyse at gratis kjernetid i SFO fra første til tredje klasse, kostet 4,3 milliarder kroner, og at heldagsskolen vil komme på toppen av dette. Gratis skolemat anslo hun til 2,9 milliarder kroner. Alt i alt er det neppe usannsynlig at en heldagsskole med gratis mat fra første til fjerde klasse vil nærme seg 15 milliarder kroner.
Men er det en god idé?
I en undersøkelse som Civita har fått gjort, spurte vi respondentene hvor viktige de syns at ulike tiltak er for å forbedre skolen. Av til sammen 10 ulike tiltak, ble «heldagsskole» prioritert svært lavt: Bare 20 prosent av respondentene mente at det var viktig eller svært viktig for å forbedre skolen.
Men selv om det ikke er et viktig tiltak for å forbedre skolen, kan det jo tenkes at flere syns det er et godt tiltak, hvis formålet er tilsyn med barna i deres fritid.
Uansett hva man måtte mene, er dette en stor reform.
Den reiser prinsipielle og praktiske spørsmål knyttet til økt institusjonalisering av barns liv.
Det er også en reform som vil virke veldig forskjellig, avhengig av barnas hjemmesituasjon, alder og bosted: Jo eldre barna blir, jo færre går (eller vil gå) på SFO. Og i distriktene er det ofte langt mindre farlig for barn å ferdes og leke fritt.
Det er også en svært stor reform i økonomisk forstand. Og den må, i likhet med alt annet, finansieres.
Hva som er årsaken til at en så stor reform nærmest går under radaren i den skolepolitiske debatten før et valg, er vanskelig å forstå. Det virker ikke som Arbeiderpartiet selv vil snakke om den, og det virker heller ikke som mediene er interessert.
Er ikke programmet alvorlig ment?




