«Kristin Clemet har et brokete politisk rulleblad med innføring av skadelige testregimer og teoritung skole for de minste i skolen», skriver nemlig Klassekampens journalist Jo Røed Skårderud i dag.
Dette er i og for seg helt vanlig venstresidekritikk av skolen (og meg), men siden det nå igjen brygger opp til en større skolepolitisk debatt, bør vi kanskje se litt nærmere på hva dette betyr.
Hva betyr for eksempel «teoritung» skole for de minste?
Det som skjedde på min vakt, var at vi tydeliggjorde at barna skal begynne lese- og skriveopplæringen, altså å lære bokstavene, allerede fra første klasse.
Men er lesing teori?
Og betyr det at leken må forsvinne fra skolen, hvis man forsøker å lære bokstavene?
Og er det skadelig å begynne å lære bokstavene i første klasse?
Etter min mening er det langt mer skadelig at slike myter spres og får festne seg.
Altfor mange snakker om at skolen er blitt for «teoretisk» og for lite «praktisk» uten å forklare nærmere hva de snakker om.
Er det fagene, ferdighetene eller metodene som er «teoretiske» eller «praktiske»?
Etter min mening er det ikke fagene per se som er teoretiske eller praktiske. Innenfor alle fag kan man lære på både teoretiske og praktiske måter. Fag og ferdigheter som språk, regning og lesing, for eksempel, kan læres på både praktiske og teoretiske måter.
Og selvsagt skjer opplæringen for de minste på deres premisser og derfor ofte på veldig praktiske måter. Lærerne har rett og slett blitt mye flinkere til å undervise de minste siden den såkalte seksårsreformen ble innført i 1997. For å illustrere med noen tall og eksempler:
I 2001 oppga 70 prosent av lærerne at de brukte mye tid til lek som barna selv tok initiativet til. I 2021 var det ca. 50 prosent av lærerne som oppga det samme. Men samtidig brukte lærerne mer varierte undervisningsformer og mer fleksible undervisningsøkter enn de gjorde den gangen.
Lærerne varierte mellom høytlesning (52 prosent), frilek (47 prosent), lek tilrettelagt av lærer (42 prosent), bruk av helklassesamtaler (44 prosent), og at lærer forteller og gjennomgår (45 prosent). 92 prosent oppga at de gjennomførte uteskole, og 85 prosent gjorde dette minst én gang i uken.
Samtidig fokuseres det altså mye sterkere på å lære å lese og skrive, det vil si alfabetisering, som alltid har vært skolens kjerneoppgave. Mens 37 prosent sa at de arbeidet med skriftspråkstimulering i 2001, oppga 97 prosent av lærerne at de arbeidet med bokstavinnlæring daglig eller flere ganger i uken i 2021.
Det syns jeg er bra!
Jeg var selv blant dem som var mot å senke alderen for skolestart til seks år. Men når det først er skjedd og barna begynner på skolen, mener jeg at det er riktig å starte bokstavinnlæringen fra første klasse.
Jeg har ikke sett noen dokumentasjon på at dette er skadelig, snarere tvert om. Og jeg registrerer at både Arbeiderpartiet og Høyre nå vil intensivere eller ytterligere prioritere lese- og skriveopplæringen for de minste.
Jeg har heller ikke sett noen dokumentasjon på at det er innført et skadelig «testregime» i Norge, selv om det er uenighet om hvordan det bør utformes.
Prøver, som vi kaller det i Norge, har ulike formål og ulike avsendere: Lærerne selv, skolen, kommunen og nasjonale myndigheter har alle ansvaret for ulike prøver, med ulike formål, i skolen.
Det nasjonale myndigheter har ansvaret for, er de nasjonale prøvene (innført av Høyre (altså meg)) og kartleggingsprøver (innført av SV). I tillegg er Norge med på noen internasjonale undersøkelser, hvorav samtlige, dvs. PIRLS, TIMSS og PISA, er innført i Arbeiderpartiets regjeringstid.
Ap-regjeringen skal nå legge om systemet med nasjonale prøver, og arbeidet, som riktig nok kommer til å ta lang tid, foregår nesten uten offentlig diskusjon. Men kort forklart vil det ikke bli færre prøver – men de vil i mindre grad kunne brukes som styringsinformasjon.
Jeg er uenig i den omleggingen som nå skal skje. Jeg mener at de nasjonale prøvene er en svært viktig forsikring mot at opplæringen og alfabetiseringen svikter. De nasjonale prøvene er nemlig ikke en «test» av elevene, men en test av kvaliteten på opplæringen. Hvis kvaliteten ikke er høy nok, må det settes inn tiltak.
Skolen har mange oppgaver i et moderne samfunn som vårt. Men vi må aldri glemme kjerneoppgaven: Skolens fremste oppgave er alfabetisering, det vil si å sørge for at befolkningen lærer å lese, skrive og regne.
Mer fra bloggen
Kunnskapsbasert eller stemningsbasert skolepolitikk?
På vei mot obligatorisk heldagsskole – men har folk skjønt det?
Skolepolitikk
Lisa gikk til fellesskolen
Hvem har hørt om «den største reformen» i Arbeiderpartiets program for 2025 – 29?
Det er behov for skolepolitiske avklaringer før valget