På vei mot obligatorisk heldagsskole – men har folk skjønt det?
Publisert: 24. november 2025
For vel et år siden ble kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun intervjuet av Stavanger Aftenblad.
Da fortalte hun om den «kanskje største reformen i programkomiteens utkast til program for Arbeiderpartiet» for perioden 2025 – 29, nemlig innføring av heldagsskolen.
Reformen ble senere vedtatt av Arbeiderpartiets landsmøte, og i programmet står det nå at partiet vil «innføre heldagsskole for de yngste elevene».
Heldagsskolen skal ikke innebære flere undervisningstimer, men være et helhetlig tilbud hvor skole og SFO-kjernetiden knyttes sammen. Elevene skal også få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter innenfor skoletiden.
Eller som det sto i Stavanger Aftenblad: «SFO fra første til fjerde klasse blir en del av den pliktige skolen».
Heldagsskolen skal være gratis, altså skattefinansiert. Hva den vil koste, var uklart da Nessa Nordtun ble intervjuet av Stavanger Aftenblad. Men hun kunne opplyse at gratis kjernetid i SFO fra første til tredje klasse, kostet 4,3 milliarder kroner, og at heldagsskolen vil komme på toppen av dette. Alt i alt er det neppe usannsynlig at en heldagsskole med gratis mat fra første til fjerde klasse, som Arbeiderpartiet også har lovet, vil nærme seg 15 milliarder kroner.
I valgkampen var det påfallende stille om denne største reformen som Arbeiderpartiet gikk til valg på. Og de få gangene det var en viss debatt om reformen, svarte partiet ekstremt uklart.
Men nå skjer det noe.
Utspillene kommer riktig nok som små drypp, uten nærmere utredning, men det virker nesten som om heldagsskolen skal innføres gradvis og nesten uten at befolkningen merker det eller får anledning til å diskutere det.
Det siste utspillet fra kunnskapsministeren er at hun vil fjerne tre fag fra 1., 2. og kanskje 3. trinn. De tre fagene er samfunnsfag, engelsk og KRLE, og begrunnelsen er at elevene skal lære seg å lese, skrive og regne før de introduseres for andre fag. Statsråden mener at det er lettere å tilegne seg disse grunnleggende ferdighetene, hvis ikke elevene samtidig må lære noe annet.
Dette kunne kanskje gitt mening, hvis timene som nå brukes til samfunnsfag, engelsk og KRLE, ble brukt til å styrke lese- og skriveopplæringen. Men det er ikke meningen. Timene faller rett og slett bort og erstattes i stedet av flere SFO-timer.
Statsråden legger vekt på at elevene i dag til sammen går to år lenger på skolen enn de gjorde for 30 år siden, uten at det i seg selv kan dokumenteres å ha gitt elevene bedre læring.
At det blir færre skoletimer kan derfor betraktes på to måter: På den ene siden reduserer det den samlede skoletiden, som er svært lang i Norge. På den annen side reduserer det ikke den samlede tiden på skolen, ettersom elevene i stedet skal være på SFO.
En SFO-time har mindre innhold, er mindre arbeidskrevende og mye billigere enn en skoletime. Derfor er dette også et opplegg for å spare mye penger. Statsråden sier hun vil bruke dem på skolen, men som vi vet: Slikt er vanskelig å garantere.
Men er det lurt likevel?
Spørsmålet er, så vidt jeg kan bedømme, ikke utredet. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal komme med forslag til hvordan fremtidens skole skal se ut, men dette utvalget har ennå ikke levert sin innstilling.
Det har heller ikke vært noen ordentlig debatt om hvorvidt innføring av heldagsskole er en god ide eller hvilket innhold den eventuelt skal ha. Er virkelig SFO (eller AKS i Oslo) i dag så bra at den bør utvides med flere timer og bli obligatorisk? Og hvis ikke tilbudet er bra nok, hvor realistisk er det at politikerne vil og har mulighet til å prioritere økt bemanning og bedre kvalitet i SFO?
Etter min mening hadde det vært bedre å redusere den samlede skoletiden ved å gå tilbake til 9-årig skole. Nesten 100 prosent av elevene går nå videre til videregående opplæring. Forutsatt like god kvalitet på innholdet i skolen, er det ingenting som tyder på at elevene ville fått dårligere resultater av å gå 9 + (inntil) 3 = 12 år på skolen fremfor 13 år.
Noen vil kanskje mene at vi bør beholde 10-årig skole, fordi de vil omgjøre 1. trinn til en slags førskole. Også statsråden snakker om at hun vil tilbake til det som var intensjonen med «seksårsreformen», men hun fremstiller det, etter min mening, feil. Hun sier at hun vil at elevene skal leke og lære bokstavene, men det er det de gjør nå. Da vi fikk skolestart fra det året elevene fyller seks år, var det, tvert om, ikke meningen av elevene skulle lære bokstavene. Beskjeden var, i praksis, at det gradvis skulle skje fra 2. trinn.
Hvis kunnskapsministeren får det som hun nå foreslår, vil elevene på 1. og 2. trinn, og kanskje også 3. trinn, få en obligatorisk heldagsskole bestående av cirka tre skoletimer og fire -fem SFO-timer av ukjent kvalitet.
Det kan godt hende at mange foreldre i dag syns det er praktisk at vi får en obligatorisk heldagsskole på småtrinnet.
Men jeg er forundret, hvis foreldre er likegyldige til hva slags innhold den skal ha. Det er mulig det blir bra, men skal vi kunne forsikre oss om det, krever det en langt mer åpen og kunnskapsbasert debatt enn de små snuttene vi nå får høre på grunnlag av utspill i en podkast.
Kunnskapsministeren har så langt ført forbausende mye skolepolitikk som ikke er kunnskapsbasert. Men noen spørsmål er for viktige til at vi ikke utreder og diskuterer dem skikkelig.
Det er tross alt barnas skolegang det dreier seg om.
Mer fra bloggen
Kunnskapsbasert eller stemningsbasert skolepolitikk?
Å lære bokstavene er ikke teori
Skolepolitikk
Lisa gikk til fellesskolen
Hvem har hørt om «den største reformen» i Arbeiderpartiets program for 2025 – 29?
Det er behov for skolepolitiske avklaringer før valget
